Da er det på tide med en liten oppdatering. Jeg er for tiden i ørkenen, har ikke tilgang til internett og lav mobil dekning.

1)Ho ho ho! Jeg håper at alle har hatt en strålende jul og at nissen oppfyllte alle ønsker.

2)GODT NYTTÅR!! Og takk for det gamla! JEg håper dere hadde en bedre nyttårsfeiring enn meg,jeg var i seng klokka ti!

3)Mitt nyttårforsett: Miste kiloene jeg har lagt på meg etter å ha blitt en schlumberger employee, og bli flinkere til å kontakte dere hjemme =)

Julaften ble reddet da min kollega inviterte til middag. Det var en veldig hyggelig kveld, hvor vi fikk servert kalkun, vin og øl.Men vi skulle nok alle ønske at vi var hjemme og feiret med familiene våre.

Nyttårsaften tilbringte jeg i ørkenen. Er vel den første feiringa uten alkohol på noen år. Resturanten på campen disket opp med lam, kalkun og kake, og servitørene stilte opp i dress. Etter middag hadde vi biljard turnering hvor jeg storspilte, og slo alle jeg spilte mot. Og han ene sa at jeg tok stoltheten fra han. Så det var en god feiring i seg selv.

Det er helt utrolig mangen nye inntrykk. Under bilturene i ørkenen fyller vi bilen opp med vann og mat. Det er ikke til oss. Når vi kjører innover i ørkenen kommer det stadig gjetere springene for harde livet over sanddynene. Dette er den eneste tilgangen de har på mat og drikke, det er ikke akkuratt noen butikker i nærheten. Så vi porsjonerer ut det vi har til dem. Den ene gangen hadde vi nesten ikke vann igjen å gi bort til en som var utrolig tynn og sliten. Jeg hadde lyst å gi ham penger som en liten kompensasjon, men da sa kollegaen min: Hva skal han med penger her? Ser du noe sted hvor han kan kjøpe vann?

Gjeterne vi møter blir forskrekket når de ser meg. De forventer ikke at en blond, blåøyd jente stikke hodet ut av bilen for å gi dem mat og vann. Av og til behandler de meg som om jeg skulle vært en prinsesse og måten de takker meg på er bare helt magisk. De tar meg i hånden som om jeg var noen enestående. Det er en utrolig følelse å gjøre noen så glad, og de er så takknemlige for en flaske med vann.

Jobben går greit, jeg elsker å hamre og mekke på utstyret. Men jeg begynner å grue meg litt til eksamen og skole. Viss en får mindre enn 75% på to av eksamenene får en sparken. Så viss jeg plutselig kommer hjem i betyr det at jeg har fått fyken, hehe.

Akkuratt nå er vi på et ganske stort oppdrag i Burma. Campen vi bor på er kun 1 km fra Algeria, og vi kan faktisk se et raffineri som ligger i Algeria. Campen er bygget rundt 1950+1960 og er utrolig sliten. Det var en ganske stor overgang fra Pioneer sin camp, som var helt ny med satelitt tv, damp dusj osv. Her i Burma lå jeg våken den første natten. Årsaken til det var at rommet var fullt av insekter. Så jeg lå å slo dem til døde hele natten. Det var noen store biller som løp på vegg og gulv. Utrolig vemmelig. Det er kun tunisiske menn her så fremmedfrykten slo nok også litt inn. Men etter noen dager forsvant fremmedfrykten. Men det er spesielt å være den eneste jenta av 150 stykk. Folk glor utrolig mye. Men gutta i crewet passer veldig godt på meg. Det er veldig betryggene når kollegaen din sier: Viss noen rører deg er det som å røre kona mi, i will kill them! Hehe.

Ellers håper jeg på en liten ferie før skolen 22 mars og en lengre ferie etter skulen. Kjenner jeg trenger en miljøforandring. Jeg savner alle dere hjemme! Og jeg håper at alle har det bra! Send meg gjerne en mail med en oppdatering=) Det setter jeg veldig pris på!