Profile
Blog
Photos
Videos
Etter vår lille uke i dykkerparadiset på Utila, tok vi bussen inn i Guatemala, hvor vi blei to hele netter :) En ting som er sikkert; Skallist søstrene er effektive! Det som er kongebra med å reise som en backpacker, er jo at man møter andre backpackere hele veien, og det finnes jo ikke bedre tips å få enn at folk som reiser :) Så vi hadde fått streng beskjed om at det ikke er lov å skippe Tikal-ruinene i Guatemala. Vi blei henta 04.30 på morran, og den fantastiske (guidens egene ord) "piece of crap" av en buss strøyk med halvveis,så vi pressa oss inn i noen små minibusser :)
Tok en kaffe på kafeen og spiste frokost før vi begynte en fire-timers guida tur i jungelen rundt Tikal ruinene. Guiden vår var en lokal fyr fra området, og hadde lært seg engelsk på jobb, og via tv. Vi blei fort nyskjerrige på hvilket program denna fyren ser på, for han brukte ordet "Guys" og "My Friends" helt seriøst MINST èn gang pr setning. "Look here guys, this temple is 20 m high, and guys, this is the most important temple. This temple my friends, was built in…." Endte med at vi ikke fullt konsentrerte oss om hva han sa om alt, men heller telte hvor mange ganger han sa detta.. :) Greit, vi er kanskje ikke veldig tolmodige når det gjelder å gå rundt i ruiner i fire timer, men når man har sett Machu Picchu, så er det ikke mye annet som imponerer like mye :)
Men vi fikk med oss hele guidinga, tok bilder og hadde en solfyllt dag i jungelen :) Resten av dagen brukte vi på å utforske den lille byen St. Helena, og hadde en rolig kveld på hostellet. Vi hadde nemlig en tidlig buss dagen etter :) Blei henta kl 8 på morran, etter å ha snikspist havregrynsgrøt på utsia av rommet vårt - ville ikke vekke jentene vi delte rom med, og sitte i restauranten med egen mat er ikke alltid gøy - og vi var klare for en dag med reising! Vi forventa oss en vanlig buss - det skjedde ikke - og inne i en liten buss satt vi klemt sammen med 24 andre mennesker (jepp, det var lett å bli kjent) i ca 3 timer før vi kom til grensa til Belize. Grenseovergangen gikk smertefritt (selv om han idioten bak disken prøvde å lure oss til å måtte betale! Noe vi selvfølgelig ikke gjorde :) med litt hjelp av en eldre sta amerikaner som hadde kryssa grensa mange ganger før)
Heldigvis var det noen som gikk av i Belize City, som var 3 timer etter grensa.. Da blei det litt bedre plass i bussen, og det var godt, for vi hadde forsatt noen timer igjen før vi kryssa grensa inn til MEXICO! Avstandene her i Central Amerika er ikke så store, så jepp, vi kryssa et helt land på ca 7 timer :) Tok første buss opp til Tulum, som bare er noen få timer fra grensa, stedet vi hadde store planer om å sette oss fast!
Nå har vi vært her i Tulum siden forrige fredags kveld, i dag er det mandag, altså 10 dager seinere.. Dette er vel en av plasene vi har vært lengst, og det sier vel sitt om hvor effektive (samtidig langt ifra stressa) vi har vært på turen! Vi dro selvfølgelig rett på stranda på lørdagen, fant ut at det er ca 1 time og 15 minutters gåtur (om man trekker fra den tia vi bruker på supermarkedet på veien.. hver dag..:) ) og det er en kanonbra start på dagen! Så egentlig, hver dag nå har vi gått fram og tilbake til stranda, liggi minst 5-6 timer der, hvor vi spiser en posjon muesli (med banan, yoghurt og blåbær) og to kokte egg hver (frokost er inkludert på hostellet, men vi er trofaste mot havregrynsgrøten og koker heller egg til lunsj) :) Må også innrømme at det har hendt flere enn en gang at vi har stoppa på retauranten rett ved stranda og tatt et par drinker med en sykt utsikt over stranda og knallblått hav!
Vi har også (selvfølgelig) hatt noen sinnsykt matopplevelser... Første meksikanske vi hadde var ca 3 meter fra der vi bor (praktisk), hvor de selger byens (etter ryktet) beste taco. Den skuffet ikke.. Blei kjent med to australske (til Gro-Irens glede - elsker engelsken) gutter, Adam og Jake som vi hadde middag med den kvelden, og kvelden etter - på Buenos Aires. Om dere tror dere har smakt godt kjøtt til mange hundrelapper hjemme i Norge, og vært overbevist om at det var godt - dere har offisielt blitt lurt. Buenos Aires får kjøttet sendt fra Argentina - biffens land. Det er det sykeste, råeste, møreste og beste kjøttet jeg noen gang har hatt på tunga, og gudene veit at jeg har en vane med å spise fort.. Den indrefileten blei nyti s-a-k-t-e , men sikkert.. Vi to bestilte ½ stykke hver (200-250g), mens gutta tok en hel.. (350-400g).. det lå ikke et eneste bevis igjen på noen av tallerkenane for å si det sånn.. :) Var forresten her vi drakk vår første meksikanske Corona også ! (Jepp, den er faktisk bedre her enn hjemme i Norge...og koster hele 12kr på restaurant).. Life is good..
På Utila fikk vi oss tre nye venninner, Kaja, Frida og Ida :) De syntes at vi var så ufattelig kule, at de rett og slett fulgte etter oss til Tulum.. (hadde ikke noe med at de skulle fly ut av Cancun, og at Tulum var på veien..) Hva skal vi si? Vi fant tonen fort på øya, og den spratt tilbake når de fylte tomrommet som gutta laga når de stakk mandagsmorran.. Tirsdag tok vi jentene med på taco-plassen, torsdag var det Buenos Aires (...) og fredag var det Sushi på menyen. Vi havna muligens tilbake på Sushi-plassen søndag kveld også... :)
En ting vi skal ha, er at vi var en flink inspirasjonskilde for de tre andre norske jentene: de blei nemlig med å gå til stranda ett par dager (noen gnagesår og såre bein gjorde at de uheldigvis ikke kunne gå tilbake seinere på dagen..:) ) og de blei like glad i supermarkedet! :) (seriøst, man kan minst putte to store Menybutikker inn i det lokalet der.. imagine.. sukk) Lørdag kveld ordna vi oss til (tross alt St. Patrick's Day) og laga taco på hostellet - med hjemmelaga guakkis og tzatziki.. Dagen hadde vi brukt med tre karer som tok oss med til en lagune med gjørmebad, og Corona's på terassen etterpå - velogmerke i 30 grader og solskinn.. King's Cup får selv voksne karer til å hive seg på gulvet og vise fram dansemoves ettersom korta de trekker krever det! :)
Det skal sies, vi gjør noen typiske turist ting også.. En av dagene gikk vi til The Grand Cenote - som er grotter med ferskvann, ganske kult og fint, hvor vi snorkla ! Men igjen.. vi kjeder oss lett, så det endte med at vi ga opp snoklinga og la oss på brygga og spilte kort, helt til Gro-Iren sovna, og jeg leste tidenes vakreste bok, "Ida's Dans".. Aldri har jeg grini så mye av en bok.. har du ikke lest den? Kom deg til biblioketet, og kjøp med tørkepapir.
Ellers så er vi fullstendig klare over at det begynner å bli varmt hjemme, noe som passer oss ypperlig. Men det betyr muligens at bikiniesongen begynner tidlig, så vi kjøpte oss ei uke på Extreme Gym, og der har vi vært nesten daglig :) Ingenting annet som å begynne dagen med tredemølle-gåing og stykeøkt, før vi tar gåturen til stranda og er late der i noen timer ! Vi er helt bestemt på en ting, vi er ikke bare på en lang ferie - dette er en livsstil - som vi forresten digger!!
En ting som er sikkert på denna turen, vi har spilt masse kort og yatzy, og utrolig nok er vi ikke lei ! Går som oftest i 500 og Casino, så når vi endelig var en større gruppe var det Boms og President, og Bank (Rummy) som det gikk i :) Det er ingenting som å spise god mat, ha god drikke, varm temp, gode venner og et godt kortspill - det skaper stemning ! :)
Mexico er alt det jeg alltid har drømt.. Paradis :) Utolig hyggelige folk, hvite strender, blått vann, god temperatur, vi trenger ikke være redde, masse backpackere, god mat (!), Corona's og når man i tillegg er i godt selskap; dette er pent sagt en god slutt på en ufattelig flott reise. Umulig å forstå at vi har vært borte fra lille Norge i 6 hele mnd, og om ni dager er vi hjemme, fulle av historier og minner. Det som blir rarest med å komme hjem, er ikke det å komme inn i rutiner, jobbe, se folk, Bella, eller enkelt og greit ikke være på reisefot... det blir å ikke tilbringe hver eneste dag med Gro-Iren. Tanken på at ho kun blir hjemme i to uker, før ho forsvinner til Stavanger, mens jeg blir hjemme i lille Tjølling, 7 timer med bil unna hverandre, den er vanskelig å forstå nå.. Ja, vi går hverandre på nervene til tider, men satan, vi ler, spøker, koser oss, danser, smiler og har det enkelt og greit ufattelig bra sammen. Vi varter hverandre opp, trøster , hjelper, klemmer hverandre og det er faktisk ingen andre som jeg kunne tenkt å reist så lenge sammen med. Man bor enkelt og greit oppa hverandre, og man må ha en viss tolmodighet, grensesetting og forståelse for hverandre (ikke for å nevne at man enkelt og greit må være sykt glad i hverandre) for å overlever sammen sånn vi gjør nå.. Det blir en prøvelse å ikke ha ho i nærheten, og en vanskelig tilvenningssak :)
Jeg var redd for at vi skulle bli dritt lei hverandre, og glede oss til å endelig få noen timer i bil mellom oss, men jeg kan ikke si annet enn at jeg gruer meg. Godt å vite at vi begge to har et fantastisk liv å komme hjem til. Jeg på Løveskogen, og Gro-Iren i Stavanger :) Vi har ingenting å klage på!
Prata med mamma her om dagen, og ho sa så fint at jeg og Gro-Iren har danna et spesielt bånd på dissa siste 6 mnd. Jeg må si meg uenig :) Vi har alltid hatt et spesielt bånd, og gudene skal vite; det er blitt sterkere! Som den fantastiske nye yndeligssangen vår (fra Løvenes Konge) så flott beskriver - We are one!
- comments
Maria Helene Høres såå digg ut! Har ikke tida gått fort? Ikke lenge til dåkk reis hjem nu! Haha, så Gro-Iren e og blitt litt forelska i australia allerede? det e bra;) Gleda mæ til vi sees igjen snupper! <3 Nyt de siste dagan!
Siren Løveskogen??! Du skal jo til Oslo!!! :-)
Beathe Maureen tia har gått så sykt fort.. :) Likevel føles det som en evighet siden vi var på safari sammen ! :D off..om 7 dager er vi på gardemoen, sykt !! Jepp, Gro-iren og austalia = bad combo.. kommer aldri til å få ho hjem igjen om ho havner der :):) hihi.. Du er med på Stavangertur håper jeg ?? :):) Ja, blir nok Oslo til høsten Siren, men først skal det koses hele sommeren på Løveskogen :)