Profile
Blog
Photos
Videos
Siste innspurt - Watamu, Lamu og Malindi
Siden vi hadde fergeturen nedover fortsatt friskt i minne, valgte vi aa spille med sikre kort naar vi maatte over sundet til Mombasa igjen. Taxien gjorde det mye enklere for oss (etter aa ha sneket seg forbi hele Likoni-koen - fin snarvei gjennom "morke" bakgater), og hele turen opp til buss-stoppet i Mombasa gikk smertefritt! Her var meningen aa finne en vanlig buss opp til Watamu, men vi endte opp med aa sitte i forsetet paa en matatu (minibuss). Selv om det betydde litt venting foer vi kunne reise (de maa fylle opp bilen foer den vil kjoere), var dette et perfekt valg og vi fikk en kjempebehagelig tur paa kun halvannen time foer vi var fremme ved Gede/Watamu-krysset. Her ble vi stappet inn i en ny, men overfylt Matatu som tok oss nesten til gjestehuset vi hadde bestilt paa. Siste 200 meter maatte vi gaa, men fikk hjelp av en lokal helt til aa baere sekkene. Malob Guest House i Watamu var nok den minst "sjarmerende" overnattingsplassen vi har hatt i hele Afrika, og litt av en overgang fra fantastiske Tiwi Beach, men med en sulten konto og et budsjett paa smertegrensen var det nodvendig aa kutte ned paa standard.
Foerste dagen i Watamu brukte vi til aa vandre rundt i landsbyen, som er relativt liten. Den bestaar stort sett av en strekning paa ca. en kilometer med mye souvenirsjapper, smaa butikker og mindre restauranter, i tillegg til 2 fine og annerledes strender som ligger i hver sin bukt. Bak "turistfasaden" har du der hvor alle lokale bor - mer slitte murhus, et par moskeer, og et myldrende liv av folk som jobber eller sosialiserer. Vi traff baade ekstremt hyggelige folk, som bereiste Mohammed og mer rare sjeler som souvenirselger "James Bond", men uansett hvem vi snakket med var det en vennlig tone og folk som hilste overalt. Veldig ofte kom de lokale bort til oss og snakket italiensk, og vi fant fort ut at stort sett alle andre turister der var fra Italia, i tillegg til at de eier alle hotell, finere restauranter og ellers det som er verdt aa ha fingrene i. Veldig merkelig aa komme til en saapass liten plass i Afrika, som er saa ekstremt preget av baade europeisk kultur og spraak. Paa restaurantene kunne du glemme aa faa afrikansk mat, her er det italiensk som gjelder ja...Vel vel, andre dagen i Watamu gikk vi den korte turen til stranda i haap om aa faa litt sol paa hvite kropper. Vi skulle vaere der hele dagen, men mye vind (og derav sand) og lite eller ingen sjo aa bade i (trekker seg helt ut ved lavvann) kortet strand-dagen ned, og vi gikk heller og shoppet litt souvenirer fra glade lokale. Vi bestemte oss for aa reise videre til Lamu allerede dagen etter, og neste morgen satt vi i en taxi paa vei til Malindi for aa forsoeke aa finne en nordgaaende buss.
Malindi sentrum var varmt, stoevete og hektisk og vi fikk et mindre bra foersteinntrykk av byen. Foerste buss-selskapet vi forsoekte paa var fullt, og en hissig araber proevde aa lure oss inn i en sliten matatu. Etter aa ristet av oss han og snakket med neste selskap paa listen som ogsaa var full, fikk vi de 2 siste setene hos Simba Coach paa en buss som reiste om ikke altfor lenge - jippi! I etterkant fikk vi vite at dette var en ekstremt daarlig dag aa reise paa pga. skolestart, noe vi lett kunne se naar de stoppet hver 100. meter for aa plukke opp nye passasjerer. Vi hadde hoert at turen skulle ta 6 timer, men med tempoet vi holdt var det ikke vanskelig aa se en forsinkelse paa minst 2-3 timer. I tillegg blir bussene stoppet minst 5-6 ganger hver strekning av politi som krever "veiavgift"/bestikkelser, og det tar ogsaa sin tid. Uansett, vi fikk 2 seter ved siden av en liten gutt som endte opp med aa sovne paa skulderen til Roger, og Siri ble presset inntil fremmede armhuler og diverse annet paa andre enden, etterhvert som bussen ble mer og mer overfylt. Til tross for mye svette og den vanlige frustrasjonen kom vi oss vel frem ved "fergekaien" i Lamu etter ca. 9 timers kjoering. Som vanlig var bagasjen vaar ikke til aa kjenne igjen etter haa kjoert paa stoevete sandveier, men vi fikk baade den og oss opp i "fergen"/en liten trebaat, knoedd sammen mellom 60 andre passasjerer, men med store forhaapninger om noen eksotiske dager.
Lamu - Land of the donkeys
Den halvtimes baat-turen inn til Lamu var fin (og vaat), selv om beina var umulige aa bevege etter en unaturlig sittestilling. Naar vi fikk haltet oss til land var det som vanlig hektisk aktivitet med folk som vil baere kofferten din, vise det flotte hotellet sitt etc., men vaar overnatting laa rett ved siden av kaien, og betydde en enkel overgang for oss til Lamu. Selv om ogsaa denne plassen (Casuarina Rest House) var sliten, var det et bra steg opp i verdi for pengene vaare med et stort, lyst og vindfullt rom, i tillegg til en bra fellesbalkong med utsikt over havn og folkeliv, og med en koselig skilpadde vandrende rundt. Det foerste du legger merke til med Lamu er definitivt alle eslene. Her bruker de esler til alt, og det er rart aa foelge med og se naar de laster opp store sekker med murstein paa dem, rir paa dem etc. Det er ikke biler eller veier paa Lamu (med unntak av 2 tuk-tuk ambulanser og en ministerbil), og esler er det eneste transportmiddelet, selvfoelgelig i tillegg til deres egne bein. Det er lett aa synes synd paa dem, spesielt naar du ser hvordan folk pisker de til aa jobbe hardere eller gaa fortere, og litt uforstaaelig innimellom at enkelte behandler dem saa darlig naar de tross alt er ekstremt viktige for dem til transport. Samtidig hadde du mange som behandlet dem bra, og det er ogsaa en engelskmann som har opprettet et "Donkey Sanctuary", for utbrente og skadde esler. Lamu har ogsaa mye annet aa by paa enn donkeys, og vi fant ut litt etter litt hvor spennende denne oyen er. Vi skulle i utgangspunktet bare vaere her 4 dager, men endte opp med en hel uke. De foerste dagene gikk med til utforsking av de trange gatene og smugene som for oss for var noe totalt nytt og eksotisk. Veldig annerledes og spennende, og mye perler innimellom paa steder du minst venter det. Du har Whispers Garden (galleri og herlig cafe/lunsjrestaurant), Lamu House (flott, nytt hotell i ekte gammeldags Swahili-stil), Door-carvings workshop (treskjaering og konstruksjon av flotte Swahili-doerer), livlige lokale restauranter og tilogmed en liten kino. Smaa butikker overalt og litt etter litt forstaar du denne labyrinten av smaa gater. Lamu er ogsaa stort veldig muslimsk, og moskeer og svartkledde kvinner preger naturligvis bybildet og ellers hele kulturen.
Shela Beach ligger ca. 40 minutters gange langs "waterfronten" i Lamu, en flott tur som absolutt boer times i forhold til tidevannet (vi gikk paa en aldri saa liten smell ene dagen). Du kan ogsaa bli tatt ut i baat (mangler ikke paa tilbud), men siden det koster penger valgte vi aa trimme hver dag. Uansett, Shela var en aapenbaring av en strand, og rett og slett bare fantastisk fin! Vi fikk noen herlige dager her, selv om mye vind hver dag ca. kl. 14 gjorde at vi maatte ta turen hjem litt tidligere enn oensket. Shela er ellers en liten by i seg selv, men ekstremt mye mer fredelig og mindre hektisk enn Lamu. Flere dyre og flotte overnattingssteder, og vi traff paa baade norske og svenske gjenger og familier.
Ellers ble vi kjent med et par nye mennesker i loepet av denne uken; Jackson (en masaikriger som solgte souvenier paa stranden) og Incognito (nairobier som studerte arabisk paa Lamu og laerte oss aa spille Bao - brettspill) var nok de som gjorde mest inntrykk. Incognito fikk oss ogsaa til aa smake swahilisk te og kake for foerste gang, og vi ble i tillegg godt kjent med folkene paa vaar favoritt-restaurant; New Lamu Palace :)
Oppsummert hadde vi en perfekt uke paa Lamu med baade herlig strandliv og ekstremt mye sterke, kulturelle inntrykk!
Malindi - Little Italy
Turen tilbake fra Lamu startet kl. 06 mandag morgen med en flott baat-tur fra Lamu til fastlandet i solnedgang.Vi valgte aa proeve et nytt buss-selskap (Tawakal) for aa se om det gikk bedre, og det gjorde det definitivt. Turen opp til Lamu tok vel 9 timer, mens turen tilbake tok ca. 5t (!) og var ekstremt mye mer behagelig! En herlig positiv overraskelse :) Vel fremme i Malindi tok vi en tuk-tuk opp til Malindi Cottages - vi var ikke helt sikre paa om vi hadde booket her, siden det var etter en anbefaling fra vaar gode venn Jackson paa Tiwi, og han vi hadde hatt telefonkontakt med var mindre bra i engelsk (eventuelt vi var daarlige i Swahili). Naar vi kom frem der fant vi vaar mann i resepsjonen, en livlig kar med glade oyne som tok oss med til et annet sted han jobbet - Kibokoni Hotel, som vi ikke hadde hoert noe om paa forhaand. Litt skeptiske var det naturlig aa vaere, men rommet var kjempeflott, basseng hadde de og en bra restaurant/tv-lounge gjorde sitt til at all skepsis forsvant fort. Manageren, en ung dame som bl.a. har vaert paa cruise i Norge, er ogsaa ekstremt hyggelig og hjelper oss med alt vi trenger. Vi har naa vaert her siden mandag, og pga. endring i vaare reiseplaner blir vi her til tirsdag :) I utgangspunktet skulle vi reist til Mombasa i dag og tatt tog derfra til Nairobi i morgen, men vi fant noen bra flybilletter direkte herfra til Jomo Kenyatta paa tirsdag (som er der vaart fly til Norge gaar fra samme dag), og valgte aa betale litt mer for aa faa noen flere dager her.
Malindi har forelopig vaert en veldig bra opplevelse for oss - vi har truffet mye bra mennesker (bl.a. manageren paa hotellet og mannen, masaien Ole og Animator Anderson), og baade strand og by er kjempefin! Litt paa den negative siden er den ekstreme italienske innflytelsen her (mye stoerre grad enn i lille Watamu) - Malindi er en ferieby med ekstremt mange store og flotte hotell-resorts, flotte "ferievillaer" og en hoeyere standard paa restauranter og butikker enn i de fleste andre plasser vi har besoekt i Kenya - og alt er stort sett eid av italienere. Etter aa ha snakket med folk her har vi forstaatt at de ser baade positive og negative sider ved dette - de skaper mange arbeidsplasser og har for saa vidt gjort Malindi til den byen de er i dag, men samtidig betaler de ofte "peanuts" til afrikanerne som jobber knallhardt der, og mange som eier (eller kommer paa ferie) legger ogsaa veldig lite penger igjen i byen og til de lokale spesielt.
Vaare dager i Malindi har blitt brukt mest til aa ligge langstrakte paa flotte Oasis Beach i 35grader+++ og nyte de siste dagene vaare, samtidig som vi reflekterer over 4 og en halv fantastiske maaneder i Afrika. Eventyret er over (for denne gang) om kun et par dager, og selv om vi gleder oss veldig til aa treffe folket hjemme skulle vi definitivt oenske vi hadde hatt et par maaneder til for aa oppleve flere spennende land, flere eksotiske kulturer, flere fantastiske mennesker og flere positive overraskelser! Dette blir ogsaa den siste bloggen vaar herfra, og vi haaper at det har vaert greit for dere der hjemme aa folge med oss. Internettdekning gjoer det vanskelig for oss aa legge ut saa mange bilder som vi oensker, men vi forsoeker i dag aa legge ut litt bilder fra kysten i Kenya. Vi vil ogsaa legge ut en oppsummeringsblogg i dagene etter vi kommer hjem, ogsaa litt for vaar egen del :)
Vi sees veldig snart!
Roger & Siri
- comments