Profile
Blog
Photos
Videos
Hei hei.
Det er Una som skriver her, saa alt kommer fra mitt hodet og omhandler meg, men saa har mye av det som har hendt i denne perioden omhandlet meg, saa dere for baere over med det.
Hvis det er noe som ikke passer seg aa lese for noen personer faar dere late som dere ikke leser det, aa glemme det. Jeg bare skriver naa, saa blir en haug med skrivefeil. Uansett, glad i dere, og kos dere med lesingen.
Paa de naa 9 dagene (10 med i dag) har det skjedd saa utrolig mye. Det foeles ut som vi har vaert borte mye lenger. Har ingen tidsfoelelse. Jeg skrev jo paa bloggen i mexico city, det foeles som det er lenge siden naa. Men jeg foeler jo ogsaa mye=) Hvertfall, samme dagen dro vi videre til Oaxaca, sammen med ei tysk jente som sov paa samme rom som oss og tilfeldigvis skulle samme vei. Kjempe hyggelig jente, som kunne litt spansk, passa oss utmerket. Hun skulle bo hos en vertsfamilie en mnd og gaa paa spanskskole i Oaxaca. Vi endte opp hos den vertsfamilien sammen med henne i to netter, impulsivt og utrolig artig. Godt vi skal laere oss spansk, siden faa snakker engelsk. I Oaxaca kikka vi paa byen og vandra rundt paa et sondagsmarked, som Var helt vilt, og hot. Kikka paa et av verdens stoerrste tre som var helt turistifisert, men digert var det. Vi fikk ikke ta paa det. Skuffende.
Monika, den tyske jenta, skulle egentlig begynne paa skole den dagen vi bestemte oss for aa dra videre ned til mazunte. Hun bare utsatte skolen og ble med oss, drit kult! Satt paa en buss i 7 timer over en vannvittig svingete vei over fjellene, kjoerte sikkert i 30 km i t i gjennomsnitt. Ei jente, som ogsaa satt i den fullstappa av mennesker og baggasje over alle, stapp proppa, minibussen sammen med oss var drit daarlig stakkar. Bilsyk er doeden. Maria hadde tatt reisesyketabelletyt, noe som var veldig bra, siden hun blir lett bilsyk. Alt gikk bra der altsaa.=) For en busstur. Selv om en ikke for oppleve eller leveigjennom, det en ser gjennom ei bussrute, faar en masse fantastiske inntrykk. Tar en fly istedenfor buss gaar en glipp av mye lokalkultur. Elsker a reise paa denne maaten.
Da vi kom til Puerto Escondido,(mellomstopp) var det noen som sa at det ikke gikk noen buss videre, saa vi ble der en natt paa hostell May flower, som er veldig aalrait, men fy det var litt for mange party mennesker der for oss. Vi er ikke kjempe partypartymennesker, som mange av dere vet. Bare en gang i blant=), men naa var vi slitne. Vi bestemte oss fort for aa dra videre til Mazunte dagen etterpaa, 1 times med buss. For det fantes en buss, fant vi ut. Saa fort vi kom til Puerto var det hopp ihavet og solnedgang og turlangs med stranden, med tostemt sang og kos. Snakk med andre backpackere og tilslutt senga. En morgen med liksom joggetur med monika for min del, og litt soving for maria sin del. Tenker hun satt pris paa a sleppe aa bli dratt med paa joggetur, liker bedre senga ho=) JOgging ble til mest gaaing. Fint likevel langs med stranda.
Dermed Frokost, et bad paa en annen stand, lurt paa pris for en baattur av en tullete kar, men fin var turen Vi liker havet og baater. Selvom fjella nok er ,hvertfall Marias, tryggeste farvann. Saa buss til Mazunte som vi trivdes vannvittig bra i . Dette var det vi ville. Lite sted, masse lokale, faa biler, sand og hav, boelger og rolig stemning. i sammenlikning til brooom, broom, brakk, knass eksos, skrik, og brrrrrom. Fant et nydelig hostell med hengekoyer, kjempe billig og nydelig utsikt. Paa den andre siden med et ganske daarlig foersteinntrykk av han som drev det, noe som viste seg aa vaere korrekt fant vi ut ved en senere anledning. Loco loco. GAL MANN!!
Noe av det foerste som hendte var at vi moette Jonas, fra steinerskolen min. Utrolig artig og vi hadde en fantastisk kveld, med oel, spandert Mezcal av lokal, hehe, Bien Bien. Fullmaane, beach, boelger, dop-politi og ransaking... Dagen etterpaa hende det hele som var veldig lite kult. Det blir passe kort og lite utfyllende, men haaper dere forstaar noe av det. Bare stress, det var det vaerste av alt nesten.
Vi var aa bada i boelgene, kjempe fine store boelger, men farlige, fant vi ut... hvis en ikke greier aa beregne riktig treffpunkt. Maria greide akkurat aa svaeve oppaa boelgen, jeg neeeii, litt sent ute, rett etter at den hadde brutt. Ble kasta i bakken paa magen, eller hvertfall foranpaa et vis. Boelgen fortsatte aa dra bena mine oppover bak, slik at de var omtrent ved hodet mitt. HVis jeg ikke hadde vaert saa myk som det jeg er, hadde jeg garanter, nesten brekt ryggen. Det var det jeg tenkte da jrg var fanget i boelgen og stranda: NA brekker jeg ryggen, og jeg tenkte det opptil flereganger foer den slapp. Det var helt jaevlig. Men saann som una er tenker hun.... det gjoer ondt, men det gaar bra. Det hun derimot var flink aa gjore var aa si -naa var det pause med boelgene-. Det var saa vondt inne i magen og ryggen, ikke konstant smerteee, men verking. SMERTE var det bare hvis jeg lo, noes, graat, eller ved noen stillinger daa eller naar jeg gaar.
Hvertfall dagen gikk videre og vi ante fred og ingen fare. Monika maatte dra tilbake til Oaxaca. Trist, men i ettertid tenker jeg at det var like greit at hun slapp aa bli med paa videre hendelsen den kvelden. Da hadde hun bare blir stressa. SupER bra jente, som vi kommer til aa besoke i tyskland.!
Kvelden: Hadde blitt kjent med to austalere som bodde paa samme sted som oss. Maria hadde blitt kjent med, maa jeg rette opp. Saa vi ble med dem aa spiste paa et sted de visste om. Et fantstisk sted, med god mat maa sies. Una hadde ikke erfart enda at det aa sitte over laang tid ikke var en sukkseesss. Det fikk hun erfare naa. Ryggen var doedsliten og det gjorde vondt. Han autralieren var saa utrolig morsom ogsaa, paa den maaten fant jeg ogsaa ut at det aa le ikke var en suksses.
Det var saa sinnsykt stress den kvelden. Som sagt; Jeg slo meg jo tidligere den dagen, saa spiste vi ble sittende lenge og det er det vaerste aa sitte, saa var jeg i tillegg dritsliten fra natta foer, fordi jeg omtrent hadde sovet kanskje max 2 timer den natta. Jeg kjempa med aa ikke le av austaliern og graate fordi alt var slitsomt, vondt og med en sjokkert kropp og hodet. Alt gjorde at jeg begynte a graate, noe som virkelig er krampetrekkninger i magen og helt jaevlig naar du ikke kan bruke noe magemuskler uten aa si AUA veldig hoeyt. En kraftanstrengelse skaden ikke taaler. Jeg loep ned en kar som var paa vei inn paa restauranten, da jeg vaaR paa vei ut. Loeping var jo heller ogsaa daarlig idee, men hvem vil vel graate inne paa en restaurant...? Ikke una hvertfall, foran ukjente mennesker..nei takk. Uansett, ble helt blek, kvalm og svimmel og gikk besvimte. De la med ned paa bakken mens vi venta paa taxi. (Mens vi venta paa drosjen til hotellet, hadde vi et nydelig fullmaane-view der jeg laa paa bakken aa slappa av, det var en god ting hvertfall.) Ble drosje opp til hostellet, med ryggen rett, ble baert paa surfebrett ut av bilen osv. for aa holde ryggen rett, herregud for ett prosjekt... (og kanskje litt overdrevet?) ...alt hadde gatt helt fint hvis ikke han tullingen av en vert som var et STORT hasjvrak (han royka faktisk temmlig mye) hadde liksom skulle ha kontrollen og liksom hadde peiling. Det var det han saa hele tiden. -Jeg vet hva som har skjedd, stol paa meg ikke hoer paa noen andre enn det jeg sier osv- Villt myye stress, og jeg skulle liksom liksom slappe av. Han hadde ikke snoering paa hva som hadde hendt saa var bare superstress, noe jeg virkelig ikke trengte akkurat da. AA maatte ta beslutninger naar du er i sjokk og har vondt og alle babler rundt deg, stress. Kan ikke forklare situasjonen og heller ikke han, men det tok helt av, og gjort alt verre enn det var.
Sovna tilslutt, en gang, til Nynning fra autralske dama og stryking i haare, og vaakna igjen av loco loco (gal gal) mann, sovna igjen til nattasang av maria. Sov paa massasjebenken til han karen,(mmm myyykt...ehhh nei) med nattevakter fra noen utrolige godevenner! Jeg setter saa pris paa gode venner! Takk til dere, selv om de australske ikke skjonner norsk, og jeg har sagt det til maria. Hun burde hoere det saa utrolig myye mer. Hun var og er fantastisk. MAsse stess for henne, med forsikringselskap, lege, sykehus, bare spansktalende folk og galmann. Hun er fantastisk. saa foreldere; dere har gjort en super jobb!!
Har faatt meg en skikkelig smell. Det er som om ryggen min er dritsliten hele tiden og ikke taaler noe anstrengelse, og le, nyse, graate er vondt i magen saa kan ikke bruke noe mage, og saa lite som mulig ryggen. Jeg maa ta det med ro i 5 dager sa legen paa sykehuset(, som vi kom oss til dagen etterpaa.) . Noe som jo passer kjempe bra siden vi skal vaere i playa del carmen i morgen, paa det spraakkurset. Ikke noe aa gjoere med, men stress. Hva skal vi gjoere??? Forsikringskortene mine er vekk, har papirer, men kortene vekk ogsaa stress. Har et kredittkort siden bankkortet mitt knakk i alpene og jeg ikke rakk aa fa nytt foer jeg dro, ogsaa litt dumt. Noe jeg heller ikke vet hva jeg skal gjoere med, siden der ikke er veldig anbefalt aa faa ting tilsendt ned til mexico og guatemala, siden det er korrupt altsammen.
Alt er litt frustreende for oss begge, men vi takler det ikke saa verst. Roen er der. Jeg er bare litt rastloes. Jeg pleier jo ofte takle slike foelser og kaos, med trening. Men ikke veldig aktuelt akkuratt naa.haha skriver hun ironisk.
I dag var det en ikke bra natt. Sov utrolig lite. Dritondt i ryggen, kvalm og svimmel hver gang jeg sto opp. Fikk diare paa natta og foelte at jeg maatte spy spy og spy. Naa er ting litt bedre, men ryggen er f***ed og kvalmen er der fremdeles. Tror jeg taaler daarlig piller=) Skal ta det rolig, viss ikke odelegger jeg de neste 5 mnd med tur og stor sekkebaering, Det er vel ikke saa goey eller hva turvenner? Ikke lett for una aa ta det helt med ro, hun som elsker aa gjoere ting.
Igjen Maria har vaert og er fantistisk, hun har ringt rundt og rundt og rund. Hun ting gjoer hun noeye, fantastisk jente, saa jeg er i tygge hender. Synes ikke bare synd paa meg selv, synes synd paa oss begge hvertfall til en hvis grad synd i oss. Mer synd i Maria enn meg. Egentlig er jeg litt pisst paa hele situasjonen.
Har faatt masse hjelp fra de 2 austalierene som vi moette ogsaa, det var de vi var aa spiste med naar alt skjedde, de skulle egentlig dra den kvelden, men de ble 2 netter til pga oss. De ble for aa se etter meg den kvelde, aa bli med paa sykehuset der ingen snakka engelsk. Utrolig fint par. Elsker dem. De dro dessverre i gaar kveld.
Med ryggen: Ingen stor skade skjedd. De trodde foerst det kunne vaere en nervegreie, mn legen sa at det bare var muskulaert. Flink lege. Det kan jeg jo vaere glad for, baade at det var en flink lege, og at ting ikke var AlVOrlig. Det er jeg ogsaa, men en foeler seg lett pinglette naar det egentlig ikke er noen ting...Men det er noe, for faktisk er VONDT og ganske passe plagsomt, mest og ogsaa siden jeg kan gjoere svaert lite.
Mazunte er ikke det vaerste stedet en kan slappe av paa da. Utolig fint. Rolig, nydelig stand, litt for store boelger for meg til aa skylde meg i naa, men det var fantastisk aa bade i dem helt til boelge til tok meg og holdt paa aa brekke ryggen min. Det var det jeg trodde kom til aa skje daa jeg ble kasta i bakke. Fyy faen, for aa si det saann. Jeg elsker jo store boelger, og lille una tenker ikke alltid konsekvenser. *Ikke kast deg i alle slags bolger og hvertfall ikke litt for sent.* Det har Una laert naa, men bading i boelger blir det igjen, bare vente litt.
Tilslutt. Naa er bussbilletter kjoept til Playa del Carem i morgen tidlig kl 9 ca, saa blir det et dogn i buss, Jeg skal dope meg paa smertestillende, og proeve aa holde kjeft. Men vi fant ut at det er like greit aa komme seg dit saa fort som mulig. Slappe av der, ogsaa faar hvertfall Maria mase nytte av spanskkurset, og forhaapentligvis jeg litt.
Maria er bedre enn meg, en del, Jeg skjoenner ingenting og blir egentlig litt fortvila over det hele, ogsaa fordi jeg suger i engelsk, og da sitter jeg bare der aa koooper. Men ting kommer nok. Og i bunn og grunn r det bra at noen kan litt mer enn meg=)
Naa avslutter jeg for denne gang, skal proeve aa faa lagt ut masse bilder naar vi kommer til Playa. Har tatt mange fantastiske bilder!
Hasta la vista(eller hvordan det skrives)
- comments