Profile
Blog
Photos
Videos
Da vi kom ned fra kraterturen paa vulkan Santiaguito gikk vi rett til Quetzaltrekkers, et annet turselskap. Alle pengene de faar fra turene gaar til skolegang og mat til gatebarn i Xela. Guidene jobber paa frivillig basis, og lever kun paa tipsen folk gir dem. Her booka vi en 3-dagerstur fra Xela til Lake Atitlan, som skulle begynne dagen etter. Vi ble en gruppe paa 17 personer, derav tre guider.
Vi hadde en samlet frokost foer turen startet. Vaeret var fint, landskapet varierende. Stier, grusveier, opp og ned, skoger, enger og elver. Groenne farger og gule farger, sol og taake. Ikke noe regn. Helt greit syntes vi.
Gruppa varierte, baade i alder, nasjonalitet, oppakning og form. Det ble en rolig tur med mange pauser. Vi drassa paa all bagasjen vaar, saa sekkene var tunge. Bra trening, tenkte vi, til sommeren naar vi skal baere alt klatreutstyret vaart (og telt, sovepose, kokeutstyr, liggeunderlag, klaer, hjelm og tau, tonnevis av mat og drikke, sjokolade og foerstehjelpsutstyr. Vi gleder oss). Tunge sekker og svette hindret oss likevel ikke i aa synge av full hals (paa norsk. Barnesanger og Ja, vi elsker; det er jo 17.mai snart og vi maa oeve saa vi kan synge tostemt paa fjellet i Bolivia). Spre glede, det er viktig. Og jammen begynte ikke resten av gruppa ogsaa aa nynne lavt etter hvert. BRA. Uansett, fantastisk aa se litt av Guatemalas natur. Baade fra vulkan Santiaguito og naa dette.
Siste dagen gikk vi en halvtimes tid foer vi campa, saa soloppgangen, spiste havregroet for saa aa tusle videre oppover.
En gammel guatemalsk legende forteller om to Guder som kjempet mot hverandre. Den ene tapte og da han ble drept ble kroppen hans spredt utover landskapet rundt. Blodet hans ble til innsjoen, og ansiktet og beina hans ble til fjell paa hver side av innsjoen.
Vi gikk opp paa nesen hans, og fikk en straalende utsikt derfra, selv om det var ganske disig. Derfra skulle vi 700 hoeydemeter ned til en by ved innsjoeen; San Juan. Paa veien ned var vi (Una og Maria + en guide) de heldige som fikk aeren av aa moete en ladrón MED manchete. (Oversettelse: Tyv/landeveisroever med STOR kniv). Ikke en saerlig trivelig opplevelse, men vi kom oss forbi med alle kroppsdeler i behold, samt alle tingene vaare, inkludert kamera, penger OG solbrillene til Una som han gjerne ville ha. (Oakley har tydeligvis truffet bra med sitt design ogsaa for ladróner i Guatemala).
Til slutt endte vi opp paa en strand ved Laken, hvor vi bada, sjonglerte og hvor Una fikk proeve seg for foerste gang paa poi. Kjempegoey synes hun. Den ene guiden vaar var noksaa skilla, saa Maria fikk ogsaa proevd seg paa noen nye triks (med vekslende hell...). MORO.
Vi avslutta med god lunsj hos lokale vevedamer foer vi tok farvel med en bra turgjeng.
Etter denne turen (som jo strengt tatt for oss ble en femdagers-tur) foeler vi at vi har kommet oss i gang med turplanene vaare. Det gjelder ikke alltid aa vaere paa de toeffeste og hoeyeste turene (joda, noen ganger, saa), man kan finne mye fint i lavlandet ogsaa (som jo her i Guatemala er paa 3000moh...). :)
Vi haaper dere har det bra, og sender dere gode tanker, kyss og klemmer:)
- comments