Profile
Blog
Photos
Videos
VIETNAM OG KAMBODSJA
“Reser ni med Ving-resor?” Du vet at turistene har inntatt landet, når nabobordet stiller deg dette spørsmålet. Det satt til side, turen har vært fantasisk. Og selv om Vietnam begynner å bli turistinfisert, er det allikevel en stund igjen før det blir ødelagt.
Vi har lært litt på turen;
1) Sjekk alltid om du trenger visum!
Stol ikke på at kollegaer som har vært der før vet dette for sikkert, ta kontakt med ambassaden. Vi oppdaget nemlig få timer før avreise, at vi som norske statsborgere trenger visum ved opphold utover 15 dager. Dette resulterte i at det ble en tur til Kambodsja også.
2) Ta med solkrem!
Selv om man, pga sterk sol eller sensitiv hud ,trenger høy solfaktor, kan det være greit å ha et alternativ. Faktor 30 eller solblokk var det eneste vi greide å oppdrive.
3) Kjøp ulovlig myggmiddel med masse deet!
Vi hadde en beskjeden en med 4% deet, som myggen definitivt ikke brydde seg bemerkelsesverdig mye om. Våre tyske venner Fabian og Stephanie derimot, hadde en deilig sak fra Thailand med ikke mindre enn 45% deet. Upop for huden,eller upop for myggen. Velg selv!
4) Spør alltid lokale eller andre reisende om hva ting skal koste. Alt fra bussturer til middagen din.
De prøver alltid å lure deg. De klarer alltid å lure deg.
Og sist, men ikke minst. Kontrollsjekk høytidsdager. Vi bommet med en dag ved bestilling av reise, og endte opp med å reise fra Kina den kvelden, som er Kinas nyttårsaften. Det er som julaften, nyttårsaften, bursdag og nasjonaldag i en pakke. Så å si hele landet tar ferie og reiser hjem til familien. I følge gode venner i Shanghai var det svært så eksplosivt. Her snakker vi rakettoppskytning. Og den gode, gamle kinaputten. Vi får ta igjen det neste år. I Vietnam kalles denne feiringen TET, og siden vi forlot Kina rett før midnatt, landet vi i Vietnam rett etter at det nye året hadde begynt. Byen var full av folk. I Vietnam er det ikke raketter i fokus, men lucky-flower, røkelse og fakler. Og da vi prøvde å komme oss fra flyplassen til loppekassa, var alle på vei til templene for worshipping. Jeg har aldri sett så mange motordrevne sykler før. Det var et fantastisk første møte med Vietnam.
Motordrevne sykler er virkelig fremkomstmiddelet i Vietnam. Bilene er i mindretall. Og alle voksne bruker hjelm, som er påbudt. 10 poeng til Vietnam. Her har Kina noe å lære. Men dessverre så er det svært få av barna som har hjelm. Vi så en veldig stygg (men bra) reklame om hva som kan være resultatet av at man ikke har hjelm på ungene sine, så det er tydelig at noen er bevisste og forhåpentligvis vil dette forbedre seg. Vietnameserene stabler alt og alle på syklene sine når de drar fra A til B. Jeg kunne telle 6 på det meste på en sykkel. Men da var det 2 voksne og 4 barn.
Vi stiftet også noen erfaringer med motordrevne sykler. Første gangen jeg fikk Harald Olav til å sette seg på en motordreven sykkel istedenfor taxi eller Tuk-Tuk, så han mildt sagt skrekkslagen ut. Hehe. Men han gikk av sykkelen igjen med et stort glis om munnen. Og Thea, motordrevne sykler i Vietnam, “The only way to travel”J Vi hadde også en svært fin grensekrysning fra Kambodsja og inn til Vietnam igjen. Vi ble kjørt i Tuk-Tuk frem til 1 km fra grensa, en av de dårligste veiene jeg har kjørt på. Det gikk i maks 15 km/t. Mari, hvis du husker veien til Uvita med buss, så var dette omtrent det samme. Og til de av dere som trenger sports-bh når dere jogger, ta på sports-bh hvis dere skal ta denne turenJ Fra Tuk.Tuk til motordrevne sykler, et nydelig bytte. Farten gikk opp betraktelig og det er litt lettere å unngå alle hullene når du kjører på to hjul. Det interessante var at i Kambodsja er det ikke påbudt med hjelm, så det fikk vi ikke, men så fort vi var inne i Vietnam dukket hjelmene magisk nok opp fra de motordrevne syklene. Vi måtte selvfølgelig prøve oss på dette på egenhånd også, så vi leide oss motordrevne sykler en dag på Phu Quoc Island. Kjempegøy! Jeg vurderer nå å kjøpe meg en og bruke i Shanghai. Men må legge til at det er helt utrolig at man får lov. Man trenger ikke lappen eller erfaring, det er bare å kjøre på. Mamma, regner med at du fremdeles er glad i å få sånne opplysninger i ettertidJ Den første timen var mildt sagt ubehagelig, men etter hvert ble det supert. Vi hadde en herlig dag med råning rundt store deler av øya. Minuset med denne opplevelsen var at min kjære hadde et lite uhell rundt sin første sving…vanskelig det her med hva som er gass og brems og sånn. Harald Olav gikk det fint med, men skjermen derimot, så ikke like fin ut…dette kostet oss den nette sum av 250 US dollar. Vel anvendte penger for tort og svie og tap av inntekter. Frøken Aaeng var mildt sagt forbannet, mens hennes kjæreste var tålmodigheten selv som vanlig og tok det med ro. Og ja, det er bare penger, men jeg hater å bli lurt.
De første dagene tilbrakte vi i Ho Chi Minh city. Pga TET var det meste stengt, men vi fikk med oss det viktigste; krigsmuseet og en tur til tunnelene. Historien til både Vietnam og Kambodsja er mildt sagt grusom og et must å få med seg ved et besøk til disse landene. Ved siden av å friske litt opp i historiekunnskapene ble det mye spasering (for et deilig ord!) og mye “fresh beer”, et lokalt brygget øl som var både godt og billig.
Noe som nok har kommet klart frem er at vi ikke var så veldig godt forberedt til denne turen, men en ting hadde vi i hvert fall bestemt oss for å gjøre, se Mekong-deltaet. Mekong har sin opprinnelse i Kina og renner gjennom Burma, Laos, Thailand, Kambodsja og til slutt Vietnam og “South China Sea”. Bøndene høster to ris-avlinger i året, noe som er nok til å mette hele Vietnam. Ved siden av ris er det også mye frukt der. Deilig frukt og kokossukkertøy. Vi hadde opprinnelig tenkt å ta en båt opp gjennom Mekong-deltaet, men pga TET var dette ikke mulig. Det ble isteden en to dagers tur på tørt land med noen stopp underveis. Ved hvert stopp ble det selvfølgelig båttur. Vi så frukthager, biefarm, kokossukkertøyfabrikk (veldig langt ord), hus på påler og flytende marked. Hvor møkkete eller forurenset denne elva er vet jeg ikke, men vannet var brun/gult og ikke akkurat fristende å bade eller vaske seg eller noe i. Lokalbefolkningen delte ikke min helt sikkert noe fisefine mening. De vasket kopper, kar, tøy, seg selv og noen drakk også vannet. Vi ble fortalt at selv om de fleste har brønner de bruker til drikkevann, så er gamle vaner vonde å vende, og elvevannet ble fortsatt drukket av noen. Vi besøkte to flytende marked. Det er akkurat som andre marked bare at salg foregår fra båter. Store båter og små båter. Det var noe færre båter der enn vanlig pga TET, men det var allikevel nok å se og kjøpe. Hovedsakelig frukt og grønnsaker. For å skille ut hvem som solgte hva, hengte de opp det de solgte på påler, slik at man lett kunne finne det man var ute etter. Vi endte Mekong-delta eventyret vårt i Chao Doc. Her tok vi en båttur og fikk se nærmere på lokale fiskefarmer. Hus på påler med fiskefarmer under. Løft opp en planke i gulvet ditt, så har du fersk middag klar. Fint konsept. I dette området var det ikke bare fiskefarmer, men en hel liten landsby på vannet. Turkisfargede hus og smilende ansikter. Vi var så heldige at vi ble invitert inn på besøk hos en familie. Husene er knøttsmå og ligger og flyter på en slags flåte med en båt i bunnen. Frukt ble servert og jeg lærte meg å si “godt nytt år” på vietnamesisk. Sønnen på tre år var veldig fasinert av bildet av seg selv på kameraet mitt, noe som var til fin underholdning for oss andre, siden vi ikke hadde noe felles språk og dermed litt lite å snakke om.
Fra Chao Doc til Kambodsja tok vi båt. Høyhastighetsbåt som tok rundt 4 timer inkludert grensekryssing. Vi møtte et sprekt Hollandsk par på 86 år, som var i Kambodsja for andre gang. Den som er så heldig at en får gjøre sånne ting når en blir gammel. “Knock on wood”. Vi ble lovet båt med muligheter for å sitte ute, slik at vi kunne se litt og få sol på den fremdeles melkehvite kroppen. Men neida, båten var overbygd med null muligheter for slike aktiviteter (ett godt tips er å alltid kjøre ”slow boat”). Jaja, greit nok, vi kom frem. Hovedstaden i Kambodsja heter Phnom Penh og ligger sør i landet. Selv om vi egentlig ikke skulle til Kambodsja denne gangen, ble vi ganske fort enige om at landet virket mer interessant enn Vietnam. Etter mye frem og tilbake….skal vi dra til Angkor Wat eller ikke….skal vi bli her resten av ferien eller dra tilbake til Vietnam…..bestemte vi oss for å se Kambodsja neste gang. Så etter å ha fått med oss S-21 museumet, enda mer grusomt enn krigsmuseumet i Ho Chi Minh city, vendte vi nesen mot kysten for et lite stopp før vi dro tilbake til Vietnam. Vi ville prøve å ta en annen rute tilbake enn den vi kom, det er kjedelig å gå i sine egne fotspor. Vi stoppet i Kep, som ligger på kysten veldig nærme grensa til Vietnam. Dette stedet er kjent for krabber. Og for noen krabber. Vi var begge enige om at vi spiste det beste måltidet vi noensinne har spist i Asia. Fantastisk. Kommer helt sikkert til å bli besøkt igjen. Selv om Kambodsja har sin egen valuta, Riel, ble det nesten bare brukt US dollar. Alle priser står i dollar og det er nærmest umulig å kjøpe noe til under en dollar. Dette selvfølgelig som turist. Kambodsja er et av verdens fattigste land og vi var veldig overrasket over at det virket dyrere enn Vietnam. Men nå skal det sies at vi kun var der fire dager og besøkte to forskjellige steder, så dette kan selvfølgelig være annerledes i resten av landet.
Etter nærmere to uker med by- og elveliv var det på tide med hav, sol og strand. Litt over en uke med deilig slaraffenliv på Phu Qouc Island. Øya ligger på vestkysten av Vietnam og var tidligere en del av Kambodsja. Hovedinntekten er fiske og i senere tid, turisme. Dessverre litt for turistinfisert for min smak, men den har fremdeles sin sjarm. Dra dit nå, før det er for sentJ Vi leste bøker, spiste romantiske middager på stranda og la oss tidlig. Ingen stress og lite indre uro. Og så snorklet jeg for første gang! Tro det eller ei. Og det var ikke siste!! Det er en helt fantastisk verden under havoverflaten. Vi hadde en hel dag på båt med øyhopping og snorkling på korallrev. Lengte lengte lengte tilbake. Livet var godt. For de av dere som faktisk har lest helt ned hit, takk, hyggelig at dere ville høre om turen. Vanskelig å begrense seg når man først setter i gang. Og kanskje kanskje jeg kommer til å blogge litt fra Shanghai også.
- comments