Profile
Blog
Photos
Videos
Siden sist har jeg og Maija vært i Singapore sammen. Jeg synes byen er helt fantastisk, og vi hadde ei flott uke der. Først lå vi åpnet billig hotell, som viste seg å drive oppussingsarbeid på dagtid (fra åtte om morgenen). Det ble dermed litt lite søvn, men det er kanskje like greit når man er på ferie.. De siste to dagene tilbrakte vi på luksushotellet Marina Bay Sands. Helt FANTASTISK!
Men nå er jeg på reise igjen. Denne gangen er det jeg og Benjamin som er ute å reiser. Og det til eksotiske India for å feire bryllupet til en god venn fra videregående, Joakim.. Egentlig skulle Roger være med, sammen med Stine, men de hadde "kjøpt opp" en ny kjede på jobben hans, så han måtte være hjemme og jobbe. Det var litt dumt, men verre var det at han brukte så lang tid på å si ifra at de "gode" flybillettene ble solgt ut, og vi måtte ta en liten melkerute, som attpåtil kostet noen tusen kroner ekstra... Så jeg skal være litt forsiktig med å vente for lenge med å bestille billettene hvis jeg skal reise til et spesifikt sted til et bestemt tidspunkt.
Vi kom hit på søndag etter en (altfor) lang reise, på turen nedover lå vi over hos Eirik og Petra i Oslo før vi dro videre til London. Der hadde vi 6 timer å slå ihjel, så vi dro inn til byen, og fikk sett Big Ben, London Eye, the Parliament og Westminister Abbey, før vi spiste på en japansk restaurant og dro tilbake til flyplassen. Landet i Goa kl 14.00 lokal tid. Der skulle det egentlig vente en sjåfør, men vi må ha kommet før tiden, for det var ingen der med vårt navn. Jeg fikk senere høre at noen andre hadde sett ham (tror det var senere) men det var ikke noe spesielt stress, vi fant en taxi, og han skulle han 750 rupi for å kjøre til hotellet (850 rupi er 100 kroner). Så vi var fremme på hotellet i tre-tiden, og det ventet rommet på oss. Rommet hadde vi fått "gratis", det var egentlig bestilt til et søskenbarn av Joakim, og betalt av Kari, Joakims mor, og hun ville gjerne at vi skulle ha det. Det var veldig ålreit gjort, og desverre har jeg glemt å takke henne for det, men det skal jeg huske å gjøre! Rommet var veldig bra, det er en stor stue, hvor Benjamin sover på en skikkelig sovesofa. Så er det mitt soverom, med eget garderoberom. I tillegg er det to bad, ett større med tilknytning mitt soverom og ett litt mindre med tilknytning stua. Og enda i tillegg er det to balkonger, en stor og en liten.
Søndag brukte vi på å bli kvitt jetlagen, ved bassenget og vi bestilte mat opp på rommet. Resten av "gjengen" (det bor 40-50 bryllupsgjester på hotellet, og det er invitert 209 totalt) dro på en stor "bon-fire" BBQ, altså stort bål, rett borti her på stranda, kanskje 45 minutter å gå. Stranda er forøvrig ca 10 minutter unna, med milevis av hvite, brede strender, med melissand (nesten som Fiji). Benjamin sovnet, kl halv ni, mens vi så film, og sto opp klokka ni.. Så det var en trøtt liten gutt.
Mandag startet med frokostbuffet på hotellet, to kokker står og steker egg, omelett og en slags indisk pannekake. Så var det en del indiske retter, noen internasjonale (til en stor engelsk frokost) og frisk frukt og frokostblandinger. Så var vi litt ved bassenget før vi dro på stranda og leita etter Joakim og noen kompiser som skulle være på stranda å spille fotball. Vi gikk uten å finne dem, men hadde en flott tur på stranda, vi gikk i kanskje to timer til sammen før vi slo oss ned på Mamas kitchen som ligger der veien går ut på stranda. Der lå vi litt i sola før vi avkjølte oss i de bedagelige bølgene fra det Arabiske havet. Joakim og Tanya hadde en del arrangementer for oss bryllupsgjestene, og mandag var det Boomerang bar. Det er en "beach shack" altså en (litt utslitt) strandbar, hvor vi fikk servert ulike Tandoori-retter utover kvelden. Maten smakte godt, men tror noe skurret en plass, for på tirsdag var det flere som var litt smådårlige i magen, blant annet Benjamin, bruden og brudgommen.. Men mandagskvelden var bra, og utpå kvelden fikk jeg og Benjamin etterhvert skyss tilbake til hotellet av et lokalt søskenbarn av Tanya.
Tirsdagen startet rimelig bra, med frokostbuffet på hotellet, før jeg og Benjamin etablerte oss ved bassenget. Men faren truet bak horisonten, for under frokosten fikk jeg høre at Joakim og Tanya gikk rundgang på porselenet, og hjelpetroppene hadde blitt kalt inn for å skaffe diverse apotekervarer.. Benjamin begynte å få litt vondt i magen, og etter to turer opp på rommet måtte vi henge håndkleet til tørk og innse at det kanskje var bestå slippe tre etasjer med trapper... Så tirsdag etter klokka to var vi på rommet, og så litt film og Benjamin fikk unna litt lekser også. Desverre gikk vi da glipp av Coconut-night, hvor det unge paret (som hadde medisinert seg ut av de verste problemene) fikk kokosnøttvelsignelser og det var visst en bra fest.
Onsdager er det et marked i en liten by som heter Anjuna, en liten hippielandsby ca 90 min nordover med taxi. Jeg avtalte ned Benjamin at hvis han var i form skulle vi dra. Vekkerklokka ringte sju om morgenen, og gutten var i form han. Han valgte riktignok å ikke spise før vi var hjemme igjen, men det er jo forståelig. Vi var ute i rett tid, og rundt kvart på ni var vi fremme ved markedet. Det var passe tid å komme, de var i ferd eller akkurat ferdige med å sette opp bodene, og det var litt besøkende. Vi ruslet rundt i et par timer og så på indisk krimskrams (og skuffende mye kina-varer) før dagen ble for varm, luften full av røkelse og presset fra de etterhvert mange besøkende ble nok, og vi vendte hjemover. Etter nye 90 minutter var vi hjemme, og hele turen (en taxi to veier og venting) kostet under 300 kroner. Akkurat det var tullete billig, mye annet som er rart kostbart her. Etter hjemkomsten var det en liten gutt som var klar for brunsj, så ble det en liten tur i bassenget før Benjamin gjerne ville slappe av litt på rommet igjen. Vi fant ut at det var greit at jeg gikk en tur på stranda så lenge jeg hadde med mobilen. Jeg møtte Joakim på vegen, og han slo følge langs stranden. Vi var tilbake på hotellet i sekstiden. Etter litt dusj og avslapning var det på tide med middag i sjutiden. Benjamin var ikke helt i slaget, så vi gikk på den eneste restauranten i umiddelbar nærhet rett over vegen. Like etterpå kom Joakim og slo seg ned sammen med oss, bruden hadde dratt for kvelden, og skulle tilbringe kvelden og natten et annet sted, og snart var vi 20-30 bryllupsgjester rundt omkring i restauranten. Det var jo litt ekstra koselig for oss, som hadde gått glipp av kvelden før.., Jeg og Benjamin avsluttet kvelden i rett tid, for dagen etter var jo den store dagen!
Bryllupet startet ikke før halv to, så det var tid for både basseng og en gåtur langs stranda før finstasen skulle på.. Benjamin ville helst være ved bassenget, men vi ble enige om at jeg kunne dra på stranda. og der var det liv! Samme dag som bryllupet er det Republic day, Indias nasjonaldag. Nede på stranda var det grilling, musikk og dansing, lek og spill og generelt masse glade mennesker. Jeg møte Kari og Jan på turen, de hadde benyttet anledningen til en luftetur de også. Vel tilbake på hotellet våt det bare å stelle seg og kle seg til det store bryllupet. Det er verdt å nevne at temperaturen nærmet seg 28-30 grader, og at dressen nå var på.. Nede i resepsjonen ventet det noen hvite biler, det viste seg at jeg og Benjamin skulle kjøre sammen noen venner av Joakims foreldre, Joakim dro sammen sine foreldre og alle andre måtte sitte på bussen. Etter en 20 minutters biltur var vi fremme ved kirka, katolsk kirke i portugisisk stil. Før seremonien startet benyttet jeg anledningen til å knipse noen bilder, av kirka og de fleste gjestene. Nedover gaten kunne vi etterhvert høre brudens bil nærme seg, og da trakk alle inn i kirka og fant plassene sine, slik at ingen så bruden før hun kom ned kirkegulvet. Tanya var fantastisk flott, kledd i sine hvite bryllupskjole, led hvit slør og slep. Seremonien har rimelig lik den vi har i Norge, med noen små forskjeller mellom protestantisk og katolsk kirke.
Etter kirka var det på tide med en ny busstur, en 30-40 minutter, som Benjamin gjorde lurt i å benytte til en liten dupp. Bryllupet skulle feires på Holiday Inn Goa, et flott riktig så flott hotell. Vi fikk servert litt småretter og drikke mens vi ventet på at brudeparet var til fotografen. Det var litt underholdning av flammekunstnere med sjonglering, flamme-blåsing og -sluking, men tiden gikk og mørket senket seg etterhvert. Det viste seg at brudgommen hadde glemt noe essensielt, nemlig talen sin! Vi småpratet med mange av gjestene, og ble etterhvert kjent med flere til stede, så det var en ganske hyggelig ventetid. Selve bryllupsfesten fulgte et kjent mønster, med forrett, hovedrett, noen taler og bildevisning før dans, dessert og bryllupskake. All servering var indisk mat, så vi fikk anledning til å bli litt mer kjent med det indiske kjøkkenet. Grunnet nasjonaldagen var det slutt på alkoholserveringen klokka elleve, men det gjorde ingenting, tvert imot var det ange generasjoner på dansegulvet til enhver tid! Vi hadde det kjempehyggelig! Og klokka var ett før jeg fant ut at Benjamin måtte i seng. Men det viste seg å være vanskeligere sagt enn gjort. Vi fikk vite at første buss skulle gå halv ett, og hver halvtime etter det. Vi var flere som avsluttet kvelden for å nå ett-bussen, men bussjåføren ville bare kjøre en tur. Etter mye diskusjon ble vi enige om å ta taxi sammen med noen andre (jeg hadde ikke med hverken penger eller kort, så var ikke i stilling til å ta avgjørelser). Men før taxien kom, så kom resten av bryllupsgjestene opp også. Klokka var blitt to, og festen var over. Så da skulle jo bussen gå, og ganske nøyaktig halv tre traff hodet puta på hotellet, og kvelden var slutt.
Fredag var siste dag i Goa, så for å få mest mulig it av dagen dro jeg meg selv opp klokka ni, etter altfor lite søvn, spiste frokost og døste bed bassenget til Benjamin kom ned litt før halv tolv. Vi bestemte oss for å gå til stranda slik at Benjamin kunne brunsje på Mamas kitchen. Men på veien møtte vi på Mavvin og Denise (Tanyas søster og kjæresten) som inviterte oss til å være med dem, de skulle på Zuri-hotellet (som vi på Zuri Retreat har lov å bruke) og ned på stranda der. Der spiste vi på en annen strand restaurant, men da Benjamin bestilte toast med ost, kom det hvitt brød med revet ost (hverken ristet, stekt eller grillet) så vi var ikke så veldig fornøyde. Vi hadde noen flotte timer på stranda, det var noen gode bølger som det var stor stas å slenge seg inn i.
Vi forlot Denise og gjengen rundt halv fire, og gikk tilbake til hotellet, for å dra på marked i Margoa. Det er en litt større by i nærheten, 20 minutter med taxi. Etter noe leting fant vi frem til markedet, og det var noe annet! Det var et marked for lokale, her var det mye klær og mat, men fantastiske lukter og inntrykk. Benjamin synes det var litt trangt og mye trafikk (vi måtte krysse og gå langs trafikerte gater, så etter en times tid dro vi hjem igjen. Vel hjemme på hotellet møtte vi Joakim i resepsjonen, og avtalte å dra ut å spise sammen. Joakim var synlig sliten, og ville ha en rolig kveld. Mange av fe andre skulle dra inn til Margoa på vinfestival, men siden vi drar dagen etter blir det dumt. Så vi gikk et stykke bort i veien til en restaurant vi hadde blitt tipset hadde gode pølser. Men da vi kom frem var det tomt for pølser (som Joakim ville ha), ingen krabbe (som jeg hadde bestemt meg for å spise), vi måtte vente 7 minutter bare på å få menyene og de sedvanlige 30 minuttene på maten. Og etterpå måtte vi også vente 15 minutter på regninga.. Så fet var ikke en optimal avslutning på India-turen, men vi hadde et koselig måltid og måten var god.
Nå har vi dratt fra Goa, sto opp 03.30 i morges og vi sitter på Mumbai airport og venter på flyet til London, hvor vi skal overnatte på hotell før vi drar videre til Oslo og så Trondheim. Det har vært en flott India-tur, og jeg er virkelig glad for at vi kom hit.
- comments
Morten Mortensen Kjemeflott skrevet, nesten så en føler å ha vært der, vel har vært der så jeg kjenner igjen India.