Profile
Blog
Photos
Videos
Ja nå har jeg ankommet Waikiki beach, Honolulu på Hawaii.
Litt merkelig følelse i kroppen. Jeg reiste fra Fiji søndag morgen og ankom her i Honolulu på lørdag kveld. Så når jeg skriver dette, er det søndag morgen for andre dag på rad! Har ikke fått sett så mye av plassen her ennå, det var mørkt ute når jeg endelig kom meg ut av flyplassen. Men jeg fant frem til hostellet greit nok og fikk installert meg her. Gikk en tur langs hovedgaten her i går kveld, det er ganske klart at dette ikke er backpacker-strøk, med butikknavn som Prada, Porsche, Boss, Louis Vuitton, Swarovski etc etc
De siste dagene på Fiji brukte jeg på øya Beachcomber og seilbåten Seaspray ("kjent" fra filmen "The adventures of the Seaspray" fra 1965). Beachcomber er forøvrig et engelsk uttrykk for en person som går langs strendene og leter etter eventuelt verdifullt vrakgods eller andre skatter fra havet, altså en som finkjemmer stranden. Beachcomber Island er ei bittelita øy som det tok nesten ti minutter å gå rundt, men som likevel har den største sovesalen, med plass til 140 mennesker. Øya er en kjent festplass, men for min del ble den heller kjent som øya med bed-bugs. Hadde sikker 20 små røde bitt på hver arm og på ryggen når jeg våknet. Kjempetrivelig! Øya er forøvrig veldig lav, når vi ankom hadde det blåst opp litt og utover kvelden kom floen inn. Da var alle strendene dekt med vann, og det var nesten så det var vann inne i restauranten på stranda også. Hvis havnivået stiger 20 cm, tror jeg 75% av øya er under vann ved vanlig flo.
Dagsturen med seilbåten var en fin affære. "Dessverre" var det ikke mye vind når vi skulle ut, så vi måtte kjøre med motoren istedetfor seil. Jeg sier "dessverre" fordi det, som sagt, blåste ganske friskt dagen før, og da hadde de måtte bært folk i land etter turen, fordi de var så sjøsyke.. Båten måtte manøvrere seg ut gjennom korallrevet fra øya Mana Island først. Her har korallene vokst så høyt at de fleste båtene må kjøre inn og ut gjennom en lite kanal som snirkler seg frem til øya. Så forøvrig en del sjøskilpadder ute på korallrevene, men rakk ikke ta bilder av de. Første stopp var øya som har fått navnet Castaway Island, fordi det var her de spilte inn filmen "Castaway" med Tom Hanks (handler om en forretningsmann som styrter med et fly, og som eneste overlevende må han klare seg alene på ei lita øy i flere måneder. Ganske bra film.) Ei veldig lita øy, hvor vi snorklet litt rundt og lå på stranda og ventet på at kokken skulle bli ferdig med BBQ om bord på båten. Kjempegod mat, kylling, pølse, fersk fisk, masse salater, grønnsaker osv, spis så mye man vil. Alt inkludert, sammen med så mye drikke man orker (øl, vann, brus, vin, champagne) under hele seilturen Neste og siste stopp var ei øy med en mer intrikat korallrevlabyrint for å komme inn. Vi måtte ta følgebåten, og svinge oss inn mot land, og når vi nesten var inne ved land, måtte vi svinge ut igjen, kjøre mot åpen hav, før vi snudde og dro inn mot land, og rett før vi var fremme, måtte vi kjøre langs stranda ca 50 meter før vi kunne dra til lands. Fascinerende greier. Øya har en landsby, hvor vi besøkte skole, hadde en kava-seremoni, og skjellmarked. Landsbyen ble ødelagt i en storm (hurricane) for et og et halvt år siden, og de drev fremdeles å bygde opp, sakte men sikkert, og det var en lett blanding av ødelagte hjem, og nybygde hus, som egentlig bare var skall, uten dør og vindu, og med blikktak. Trist å se slik fattigdom som kommer av naturkatastrofer, men også fint å se folk som er så fornøyde med så lite.
Kava er forøvrig "nasjonal"drikken her nede på Fiji. Den lages av noen røtter (en slags pepperrot?) som knuses, tørkes, males til pulver og blandes i vann ved bruk. Har en bedøvende og nummende effekt. Drikkes ut av kokosnøttskallboller (langt ord!) og drikkes i en sup. Ser ut som sølevann, smaken ligger egentlig iikke så langt unna, men er litt søt. Man drikker kava som en slags velkoms-seremoni. Hvis man drikker en bolle, merker man ikke stort. Hvis man drikker to, blir tunga litt nummen. Etter fire-fem blir beina litt numne og det blir litt vanskelig å gå rett. Kava er uten alkohol, så disse egenskapene ligger i rota som blir knust. De lokale samles ofte over en stor bolle kava til kvelds. Til å begynne med går praten livlig, men som timene går og kava går inn, blir de mer og mer stille og mer og mer fjerne. Har møtt mange lokale som ikke drikker kava, fordi det er så vanskelig å stå opp dagen etterpå, og man blir så lat..
Etter landbybesøket var det tid for litt bading og stuping fra båten, før turen gikk tilbake til Mana Island. En utmerket måte å tilbringe en dag på, som sterkt anbefales for de som har tenkt å ta turen til Fiji.
- comments
morten Ja min kjære sønn og "Globetrotter", da er det ikke mange dagene til du er hjemme igjen, du har vært savnet og det er mange som venter på deg. Du har opplevd masse og vi gleder oss til du kommer og vi får høre mere.