Profile
Blog
Photos
Videos
Georgetown 25.01.13 – 27.01.13
Vi ankom byen rundt klokken 1500, midt på dagen i stekende sol. Vi hadde fått vite at gaten vi skulle bo i, King street lå i Litle India, men det var omtrent bare det vi visste, og Georgetown er stort! Da vi gikk av bussen spurte vi oss frem til hvilken retning vi skulle gå i. Så begynte vi å gå, og vi gikk og vi gikk og vi gikk. Men frem kom vi ikke, for der det stod på kartet at vi skulle finne hostellet vårt, var det absolutt ikke noe hostell. Vi spurte enda en gang, og ble da sent tilbake der vi kom i fra. Og vi gikk og vi gikk, og sola steikte. Vi var gjennomvåte av svette og begynte å bli passe slitne. Tanken på at vi kanskje hadde blitt lurt streifet meg både en og to ganger. Til slutt så vi et lite skilt der det stod Cocoa Mews, hostellet vårt! Og utenfor satt en mann og lurte på om vi var Pernille Moe (hun som hadde reservert). Jeg var superlykkelig!
Han fulgte oss opp en trapp til et kjempekoselig doorm. Det var seks køyesenger som ventet på oss, og ikke minst dusjer med vann i! Først på planen vår var å få i seg mat. Vi var ihjæl sultet. Vi måtte også bestille bussbilletter videre ganske fort. Den 26. og 27. var det nemlig Indiske høytidsdager. Så det var en sjansen for at det kunne være fullt den 27., da vi skulle videre. Vi dro inn til ett svært kjøpesenter, der vi måtte bestille billettene fra, og det så klart var steder å spise. Etter å ha valset rundt der i en del timer, dro vi tilbake til hostellet. Da vi kom tilbake var det full fest i Litle India, på grunn av høytidsdagene. Utrolig morsomt å se på. Vi hadde veranda på rommet vårt, så vi kunne stå der å se ned i gata. Fargerikt og spennende. Vi gikk også etterhvert ned på gata, der ble vi godt mottatt og fikk servert mat, drikke og diverse søtsaker. Vi fikk også beskjed fra en indisk mann at vi måtte passe på hverandre og passe oss for kinamenn, de var nemlig skumle.
Etter en stund dro Pernille, Maria, Amanda og jeg vidre bortover i gatene for å sjekke ut livet. Det var ganske folketomme gater, tross at det var fredagskveld. Vi var innom flere plasser, men gikk etter hvert hjemover. Vi stoppet ved en matbod på veien tilbake og kjøpte nattmat. Amanda og jeg valgte safe og bestilte pommes frites, mens Maria og Pernille ville ha burger. Det er fortsatt usikkert hvilke kjøtt det var, men det var visst godt, og de er fortsatt ikke blitt dårlig, så det gikk bra. Jeg fikk forresten veldig gnagsår på veien tilbake, av de nye sandalene jeg kjøpte meg på kjøpesenteret. Så da vet dere det.
Neste dag ble vi brått vekket i ti tiden, av Maria. Hun hadde fått den mest fryktede beskjeden en backpacer kan få på tur, bestemoren hennes var gådd bort. Det ble en trist morgen. Utrolig vanskelig å få en slik beskjed når en er på andre siden av kloden. Alt en vil da, er å være sammen med familien.
I 1200 tiden gikk vi for å spise. Vi ble motatt med klem og klapp på en Reggea bar/cafe, hvor de serverte frokost. God frokost. Etter det bestemte vi oss for å dra på kino. Sola steikte og det var umennesklig varmt å være ute i gatene i den sola. Men på veien til kjøpesenteret, der hvor kinoen var, møtte vi på en hindring. Da vi gikk nedover gaten var det plutselig en stor flokk menn som ropte etter oss fra andre siden av gata. Da vi løftet på hodene våres og så over gata, kom noen av de løpende over til oss. Det var en flokk med godt bedrukne australiere (kl. var 1330) , som inviterte oss til å feire sammen med dem. Hva som ble feiret? Jo, det var Australia Day, nasjonaldagen! Vi fikk hver vår øl plantet i hånden og ble dradd med inn i baren. Utrolig morsomt. Det viste seg at alle australierne der var stasjonert på den australske miltærebasen over på fastlandet fra Penang, og at de denne dagen hadde fått fri til å feire nasjonaldagen. Morsomme mennesker som så ut til å glede seg over å kunne involvere nordmenn i feiringen sin. Vi var der vell godt over en time, da begynte det å bli så varmt at vi måtte komme oss inn en plass. Så da forlot vi de lystige australierne og siktet oss inn på kinoen. Der så vi den nye versjonen av Hans og Grete, helt ok film. Mange norske skuespillere, det var artig! Vi hadde også gledd oss til å spise popcorn, men ble dypt skuffet da de kun hadde karamelisert popcorn. Vi ville ha salt!
Etter kinoen spiste vi på senteret før vi dro tilbake til hostellet. På kvelden dro vi ut i gatene og sjekket livet, litt flere folk siden det var lørdag. Maria ble igjen på hostellet, utslitt etter dagen.
Neste dag skulle vi splittes, tre og tre skulle vi fortsette de neste to ukene. Amanda, Vilde og Kristine skulle videre til Kuala Lumpur så til en øy på østkysten, mens Pernille, Maria og jeg dro videre til en annen øy her på vestkysten, Pangkor.
Vi tre måtte opp i åtte tiden denne morgenen, siden bussen vår gikk kl. 0930 (skulle gå da, men her skjer ting når det passer for folk). Da vi kom oss avgårde, kunne vi igjen konstantere at kollektivtransporten her i Malaysia er maaange hakk bedre enn den i Thailand. I stede for fire seter på en rad i bussen, slik som i Norge, så var det en rekke med ett sete og en rekke med to seter, altså tre seter på en rad. Det vil si at vi hadde god plass, her snakker vi brede gode seter. Det var digg, og det blir nok bedre og bedre til lengre sør vi kommer. Da vi kjørte fra Penang, som er en øy tilknyttet fastlandet med bru, kjørte vi over en megalang bru. Brua er omtrent 30 km. lang. Tøft. Etter to bussbytter og en båttur, var vi (etter 7 timer) fremme på Pangkor. Fra fergeleiet til hotellet ble vi kjørt i babyrosa taxi, de var kjempesøte.
Her bor vi på Anjungan Resort and Spa de tre første dagene. Det er veldig koselig her, og rommet er stort og fint. Badet er også bra, med godt trykk i dusjen! Så her skal vi leve godt.
- Aud-Marit <3
- comments