Profile
Blog
Photos
Videos
Lijiang. En helt forferdelig by...Dette er det mest turistifiserte, glorete, støyete stedet jeg har vært på veldig, veldig lenge. Lijiang er et slags tursistmekka for kinesiske turister. Og det som skal være " a timelocked city of old" er smekkfull av neonlys, diskoteker og kinesiske turister med enorme kameraer. Dette var heldigvis bare en nødvendig hub for å komme oss videre til Tiger leaping gorge.
Turen i TLG går over to dager, man kan gjøre det på én, men det ville vært utrolig bortkastet, for denne turen fortjener minst to dager.
Det var en helt fantastisk tur. Man blir sluppet av bussen helt i starten av gorgen, så kan man velge om man vil gå den lette, flate, men kjipe veien, eller om man vil gå den orginale, mye hardere, men helt fantastiske fjellveien.
Når man går der, så blir man bare fylt av ærefrykt. Du er omringet av helt enorme fjell, langt under deg renner det en kraftig, illsint elv, som buldrer så det høres langt opp i fjellet. Du går på smale fjellhyller, uten noen form for sikring, eller gjerder. Det er i det hele veldig spektakulært.
Den første dagen er relativt tøff. Man starter med temmelig heftige stigniner, før det flater litt ut etter kanskje en time. man glemmer veldig lett hvor tungt det egentlig er, for man blir så opptatt av alt som skjer rundt. Ca midt på turen dog, får du en ganske så brutal påminnelse om at du er på fjelltur. Når du kommer til det som heter "28 bends", som er en jævelbratt bakke, som man sikksakker opp. Dette gjør man i sikkert 1 time, før man når det høyeste punktet på turen. Man er så sliten når man kommer opp dit. Men det synet som ventet oss på toppen der, var verdt alt blodslitet, og mer til.
Ca. akkurat halveis på turen, enda høyt oppe på fjellet så tok vi inn på et hostel som passende nok het "half way". Der satt vi resten av kvelden å spiste god mat, tok noen pils å så på den fantastiske utsikten. Når det var blitt mørkt ute, så var det helt klar himmel, og fullt av stjerner.
Det var utrolig kult, for det er ikke noe man ser overalt i Kina. Her var det verken forurensning, eller masse lys. Så vi kunne ligge på takterrassen å bare nyte synet av stjernene.
dag to er veldig enkel, det er stort sett bare fram og ned. Så det gjorde vi unna på kanskje 2 timer. Det de fleste gjør på dag to, som ikke er del av den opprinnelige turen, er å se tiger leaping stone. Som er en stein midt i elva, som i følge myten er den steinen tigeren som gav navn til området brukte for å komme seg over elva.
Turen ned dit er brutal. Det er i bunn og grunn 45 min rett ned. man må deler av turen klatre på alle fire, bruke stige og tau og alt som er bare for å ha feste nok. En spektakulær, og jævla kul tur, men den tar på som bare det!
Vel nede så ser man de fantastiske kreftene som er i den elva, det er helt sykt. Den fosser forbi med enorme krefter, og tar med seg alt som prøver å trosse den. Det har vært gjort et forsøk på å rafte den. Men de ble aldri sett igjen...
For å komme seg litt nærmere elva så må man snike seg litt rundt noen tau, hoppe via noen steiner, og klatre litt. Det var utrolig gøy. Vi følte oss som guttunger der vi brøyt litt regler, gjorde litt farlige ting og sneik oss rundt for å komme oss så nærme elva som mulig. Fikk noen ganske gode bilder også underveis.
Vi fikk oss en støkk der nede også, da Christine, en av de to vi var på tur med ble veldig dårlig der nede. Det var såpass at hun ikke følte hun klarte å gå noen plass. Det var litt skremmende. For det er liksom ingen måte å få noen opp derifra når man er så dypt nede. I tillegg til de lokale som maser om at man må komme seg under et tak, for det kan gå steinras, så er det ikke store biten med fjellside man står på. Du føler deg nok ikke prima i en sånn situasjon. Det gikk heldigvis bra. Etter en stund, så klarte hun å komme seg såpass langt at det ikke var flere stiger igjen, så da kunne de leie en hest for å ta henne resten av veien opp.
Sjøl med den lille hendelsen på slutten, så har dette vært en helt sykt bra opplevelse. Uten tvil det beste vi har gjort i kina. Fantastisk tur, godt selskap, god mat underveis og helt syke omgivelser.
Jeg er utrolig glad for at vi dro, og at vi utsatte visumet vårt. Så nå får vi bare satse på at når vi kommer oss til Dali igjen, så venter det et visum på oss der.
kryss fingrene!
- comments