Profile
Blog
Photos
Videos
For oeyeblikket er vi paa Caye Caulker, en bitteliten oey i Belize. Kom hit i gaar, etter grensekryssing fra Mexico, og en busstur paa et par timer gjennom store deler av landet. Belize er et veldig lite land, med under 100 000 innbyggere. her paa Caye Caulker, der vi er naa, bor det rett over 1000 folk.
Aa komme seg hit til oeya viste seg aa bli litt mer porblematisk enn foerst antatt. Da vi ankom Chetumal (grensebyen i Mexico) klokka 17:00 viste det seg at siste buss til Belize, hadde gaatt for dagen, vi fikk vite at neste buss gikk "Manana" klokka 05:00, 06:00 osv.
Altsaa, inn paa hotell, greit nok, men ikke budsjettert med, dermed nudler, popcorn og film paa senga. Nudlene og popcornet kosta nemlig bare 3NOK, og dette var alt vi hadde. Gode og mette fikk vi en god natts soevn paa et firemannsrom pga. en liten spraakforvirringen med resepsjonisten. :)
Morgenen etterpaa skulle vi opp tidlig og ta buss klokka 06:00. Vi var tidlig ute, trodde vi. Da vi ankom tjue minutt foer avgang var vi tomme for pesos, men regnet ikke med at dette var noe stress etter som at det var to minibanker paa stedet. Det viste seg at BEGGE minibankene var ute av stand, og at bussen vi skulle ta 06:00, var dagens eneste (!) Vi spurte om naermeste minibanken, men desverre "no have".
I fortvilelsen over aa maatte bli en natt til i denne utroig kjedelige grensebyen (paa tross av topp nudler og popcorn) kom et par nederlandske healere (eller var det sjamaler?) fram som reddende engler. De saa ut til aa ha vaert paa reisefot de siste 40-50 aarene, og skulle naa til Guatemala, for der er energien veldig sterk (nemlig!) Uansett, de laante oss i alle fall penger til aa komme oss til Belize City. Saa naa er vi altsaa her, paa denne flotte idylliske oeya i Belize, og stortrives. I morgen skal jeg (Simon) ut og dykke i Blue Hole.Det blir nok sykt bra. Masse hai og goey. Sjekk ut http://en.wikipedia.org/wiki/Great_Blue_Hole
I Belize snakker dere skikkelig reaggeengelsk, "Arright?" og "Fer-real" hoeres paa hvert hjoerne. Vi rusler rundt i de faa gatene som er her (de er foroevrig bilfrie, men det dukker opp en og annen golfbil). Etter som at det er low-season (slow-season som de sier her) er det lite turister, og det digger vi. Billig og bra hotell, hyggelige Bob Marleys paa hvert hjoerne, veldig happy timer i barene og livet akkurat saann som vi liker det. Her blir vi nok noen dager ja.
I dag skulle vi ut med baat og snorkle ute paa det lokale reefet her ute (som foroevrig er det 2. stoerste i verden). Da vi moette opp i butikken rett over ni var det ingen som moette oss som avtalt. De viste seg at vi fortsatt hang igjen i Mexicansk tidssone, og dermed at gaatt glipp av en time med dyrebar soevn. Dette forsto vi forsaavidt ikke foer vi hadde booka med to selskap. Til slutt ble det i alle fall tur, og vi fikk svoemt sammen med et titalls sting-rays (djevelrokker, saanne som drepte selveste Steve Irvine). Elisabeth synes det var 70% goey, og 30% skummelt. Jeg har fortsatt kloremerker i nakken etter at hun klamret seg fast til meg. Egentlig var hun ganskie toeff, for hun klappet faktisk litt paa en av dem, etter en heller krevende tilvenningsfase.
Hun var veldig flink, og jeg er kjempestolt over aa ha en sannen toeff og soet kjaereste. :P
Naa er det happy hour! Kos dere i hoestvaeret. Jeg savner virkelig Stavangervaeret naa, NOT!
- comments