Profile
Blog
Photos
Videos
Fredag 4 mars Chau Doc!
Vi får nok en gang nye stempler i passene våres. Vietnam blir land nr 9 i rekken om vi teller med mellomlandingen i England til å begynne med. Vi vinker hadebra til den deilig stranden i nydelige Sihanoukville når bussen drar ved 8 tiden fra hotellet vårt! Fremfor oss venter det en del kjøring, og 5-6 timer har vi regnet med at det tar til vi er fremme i Chau Doc. Som vi har nevnt tideligere er veiene her nede en helt annen klasse en Afrika så det byr ikke på noen humpete opplevelser. I mellomtiden krysser vi grensen fra Cambodia og over til hattelandet Vietnam. Allerede fra første Vietnameser legger vi merke til denne spisse hatten som kjennetegner folkeslaget her nede så godt. Grensen er ikke all verden- en sliten mann sitter og ser med tungt blikk ned i passene våres og stempler dem umotivert en etter en! Men den slitne mannen skjønner godt at vi er urister og stjeler 2 $ av meg og Martine! Gjett om han skal ta med seg resten av familien ut på middag i dag! Han lurer oss rett og slett til å betale visumsummen 2 ganger. Men 2 $er ikke noe særlig med penger og vi depper ikke lenge av den grunn.
Vi kommer inn i Vietnam uvitende om hva som møter oss. Vi finner fort ut at landet er annerledes en de forrige landene i Asia: Malaysia, Thailand og Cambodia. Sitter bak ruten og stirrer ut på rare hus, tonnevis av søppel og disse rare hattene. Vietnamesere ser litt annerledes ut en sine kjære naboer, øynene er så trange at vi lurer veldig på hvordan de kan se noe som helst. Smilet sitter heller ikke like løst her som lenger vest, og det virker med det samme litt mer seriøst. En ting vi er evige takknemelige for er at vi får gå i fred på markedene- masingen er helt bortevekk. Chau Doc virker som en ganske så stor by men det bor visst ikke mer en 20 000 mennesker i nærområdet. Hotellet vårt er kjempefint - det består av 2 store senger, null gulvplass og toalett som heldigvis ikke er et hull i bakken som mange andre steder her nede. Det å pakke sekkene våres på nytt hver dag har vi blitt vant med for lenge siden nå. Vi er jo på farten hele tiden! Selv om det er litt stress, har det blitt en del av hverdagen våres, og 5 minutter til pakking av sekk har vi som regel alltid tid til, bortsett fra den dagen vi forsov oss grovt og måtte kaste tingene på ryggen og løpe til ventene buss. Vietnam er en av Asias frodigste land, og er nr to på verdensbasis når det kommer til eksport av ris! Thailand er nummer 1, så veit du det! Vietnam er så frodig og grønt pga den mektige elven Mekong River. Den splitter seg og renner i 9 kanaler gjennom landet, så nok vann som kommer fra nord for å si det sånn.
Vi lesser sekkene våres av på hotellet og rekker såvidt å strekke på stive bein før vi skal ut og oppleve elven selv. På vei til båten som venter på elvebredden går vi gjennom et market der damer på 50 pluss sitter og tilbreder sjømat, grønt og annet godsnacks for lokalfolket. Mange skakke hoder ser litt rart på oss når vi baner oss igjennom folkemengden og jeg tror ikke det er normalt å se så mange europeere på denne plassen! Om du får øyekontakt med en Vietnameser bryter de sammen i latter og det ser ut som de skal falle over ende. Morsomme mennesker dette her. Lurer på hva som ville skjedd om de hadde sett noe ordentlig morsomt! Vi har med oss den lokale Guiden Thom, en veldig artig ung kar som peker og forklarer det meste vi kommer over. Han har også en tendens til å holde guttene på låret når han snakker om ting, og det kan noen ganger føles litt rart, men pytt pytt han prøver seg vel ikke, forhåpentlighvis! Thom tar oss med til Chau Doc Floating market, vi kjøper melon der og drar videre for å se på fiskefarm! Floating Market er altså flytende butikker der du kjøper mat og annet som du normalt sett ville gjort i matbutikken hjemme! Utvalget er kanskje ikke like stort her- men mer spennede!
På vei mot fiskefarmen ser vi forskjellig ting som blandt annet politistasjonen på vann, båthotell og rare lokale båter som bråker innmari når de kjører frem og tilbake for å fange fisk. Voksne og barn bader i det skittene elvevannet. Vannet er veldig skittent fordi kloakksystem mangler i byen og letteste sted å kvitte seg med alt sammen er i byens badekar...elven! Vi gidder ikke sjekke ut badetempraturen i Mekong River denne gangen! Fremme på fiskefarmen ser vi ingen fisk, har vi blitt lurt? Thom åpner en luke i bakken og fisk spretter opp i tusentall, bare denne ene farmen inneholder for øyeblikket 70 000 fisk. De rikeste menneskene i Chau Doc driver fiskefarmer, og det virker som de trives med det de driver med ute på elven. Vi går senere i land på en øy der vi ser litt nærmere på hjemmelagde silkesjerf, ikke så mye å skrive om det egentlig. Kjøpte ingen ting hvertfall. Båtturen på Mekong River var både lærerik og behagelig! Men den var ikke det eneste vi får med oss av opplevelser denne fredag ettermiddagen og allerede når vi kommer tilbake til hotellet står det vartet opp 14 motorsykler på utsiden! En sykkel til hver med privatsjåfør. Det å kjøre selv i denne trafikken ville vært et godt alternativ til selvmord. Det er ufattelig morro å sitte på med en sjåfør med rutine på disse veiene. De trange veiene svinger seg langs med husveggene og den varme luften treffer oss midt i fleisen. Rødt lys betyr stopp i norge, her betyr det ingen verdens ting. Tutene fungerer både som blinklys, signal på at du skal frem og at barn, bikkjer, høner og alt annet skal vike unna for her kommer vi. Vi kjører snaue 30 minutter opp til Chau Doc's høyeste punkt, Sam Mountain, der vi har en finfin utsikt utover et grønt og behagelig landskap. På toppen nyter vi utsikten sammen med drikkevarer mens vi ligger i superbehagelige hengekøyer som er litt små for noen av oss! Flaks at de passer meg og Martine midt i blinken, vi er jo ikke av de største i klassen. Vi har hvertfall noe til felles med folket her, smått er godt! Vi kjører senere ned på hotellet og spiser kveldsmat på hotellets restaurant, og vi har bare hatt gode matopplevelser til nå! Det at vi tørr å prøve litt forskjellig er bare sunt! Tonnevis av nye materfaringer tar vi med oss tilbake til Norge i slutten av mai. Men det er faktisk kjempedyrt her! Bare middagen i dag kostet oss 140 000! Flaks det ikke er Norske kroner det er snakk om men morrovaluttan dong! 140 000 av disse gærningene tilsvarer ca en norsk 5olapp! Men må alikevel innrømme at det er litt deilig å gå i minibanken for å ta ut 5millioner! i en ukes tid fremover nå lever vi som mangemillionærer, og vi skal nyte det fullt ut! Martine følte seg ikke helt i form etter maten, og tok en tidlig kveld, men det går bra! Litt sliten i hodet etter en dag spekket med opplevelser! Jeg tenkte det ville vært godt med dessert så jeg slo følge med noen folk til en lokal bakgård! Det å prøve forskjellige matretter var jeg forbredt på, og det var faktisk ikke så galt å smake på rotte, flaggermus og flaggermushjerte! Litt skuffende at de hadde gått tom for edderkopp, men vi får sikkert sjansen til edderkopp en annen dag! Dette er dager vi tar godt vare på, og vi nyter hvert eneste sekund fullt ut!
Helgen 5 og 6 Mars!
Saigon er plassen vi befinner oss i disse dagene! Saigon er kanskje bedre kjent som Ho Chi Minh City! 8 millioner mennesker farter rundt i gatene og det er kaos her 365 dager i året, 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. En får et helt annet syn på Vietnam når man ankommer sentrum i denne store byen, og de fattige områdene rundt blir glemt når vi ser hvor vestlig det faktisk er. Kjente butikker, fine bygninger og flere folk går kledd som deg og meg! Vi bor på et ganske så fint hotell, men vi må bruke tiden til faktisk å oppleve byen. Vi ankommer lørdag kveld etter en lang kjøretur fra Chau Doc, og rekker ikke så mye annet en å spise middag på en Mexikansk restaurant. Godt med litt
variasjon på maten- Mexikansk er vel egentlig aldri helt feil. Tidelig søndag morgen blir vi plukket opp på hotellet av en guide som bærer det fengene navnet Hei. Hei skulle vise oss rundt på deler av battlefieldene der Amerikanere og Vietnamesere kjempet med og mot hverandre i 7 år lange år. Vietnam for oss har vel alltid blitt linket til det stedet der Amerikanerne kriget mot Vietnameserne og den suppa der. Det er spennende å høre Hei fortelle om hvordan det var her under Vietnamkrigen. Hei jobbet selv for Amerikanerne som tolk og opplevde masse ting under krigen både på godt og vondt. Han husker best de episodene der han nesten ble drept, og at han er ufattelig heldig som får lov til å leve normalt den dag i dag! Alderen til denne mannen fikk vi aldri helt fatt på, men vi tør likevel tippe rundt 60år. Høydepunktet med besøket her var vel det å få muligheten til å oppleve en av tunnelene Vietcon brukte til å gjemme seg for fienden. 10 meter under bakken levde de som mauer, og de bygget et tunnelsystem som strakk seg over 250 kilometer. Dette er arbeid som er gjort skikkelig. Tunnelene var bygget så små at den normale amerikaner ikke kunne komme seg ned her! Smart!- Det skal sies at det var utrolig liten plass her nede. Jeg satt meg nesten fast et par ganger, og jeg er jo ikke akuratt den største karen en finner på gata. Noen av oss tørr ikke gjennomføre tunnelen, det blir faktisk for klaustrfobisk! Vi får også muligheten til å avfyre våpen med skarp ammunisjon! Det er litt dyrt så vi gidder ikke det! Bare lyden av skuddene får oss til å tenke på hvordan det var å krige i jungelområdene her for 40 år siden. Det smeller godt rundt ørene våres og vi orker ikke være her lenge. Resten av dagen går med på å vente på videre transport til neste by som er Nha Trang! Vi tar med oss to allrighte karer, Franske Jeremy og Fredrik fra søta bror på kakesmaking på et lokalt bakeri ikke så langt fra hotellet! Mange forskjellige slag kaker går ned i et jaffs, og ikke lenge etterpå følger en kvalmende tilværelse- men det hører vel strengt talt med! Godt var det hvertfall. Kvelden kommer, og det betyr at vi skal flytte på oss nok en gang! Denne gangen reiser vi med et fremkomstmiddel som vi ennå ikke har prøvd ut før, overnattingstog fra Saigon til Nha Trang! Soveplassene på toget er veldig små, og to køyesenger er presset inn på et rom like lite som et bøttekott! Men søvn får vi nok av, og overnattingstog i Vietnam er ikke galt i det hele tatt.
Mandag & Tirsdag 7-8 Mars!
Vi ankommer Nha Trang før fuglene våkner mandags morning og øynene våres er like trange som vietnameserne sine! Klokka er 05.00 når vi snubler de trøtte kroppene våres ut av døren på toget! Heldighvis er det ikke mer en 5 minutters busstur til hotellet vårt, og vi ramler rett ned i sengene og sovner igjen frem til klokka 09.00! Som alltid er det jo ganske spennede å komme til et nytt sted du ikke har peiling på hvordan ser ut! Vi er ikke trege med å få tatt på oss kortbuksene og sekken på ryggen- Setter kurs mot stranden, og blir der i 7 timer. Siden stranden ligger 2 minutter fra hotellet blir det ikke mye utforskning av byen, men noen timer på stranden er alt annet en feil. Vi sitter på stranden med en liten følelse av at Vietnam er et litt undervurdert land. Europeere drar for det meste til Thailand eller Malaysia! Slenger du på en time ekstra på flyreisen havner du i Vietnam- her er servicen like god, prisene er kanskje enda lavere og strendene er like flotte som oss! Solen er sterkere enn vi tror, og vi går desverre i den samme fella som vi har gjort tideligere på turen! Solfaktor 15 er godt nok sier vi og smører oss inn! Solen står rett over hodet vårt og den er sterkere her en noen annen plass. Vinden gjør at vi ikke kjenner at det brenner på kroppen, og når vi kommer tilbake til hotellet ser vi resultatet av mange timers soling med alt for lav solfaktor. Vi blir mildt sagt brente denne dagen, og det svir ganske mye når vi legger oss den samme kvelden! Tror vi holder oss borte fra stranda et par dager nå! Vannet er forøvrig deilig, og det er nok en 26-27 grader.
Det har gått mest penger til måltider så langt, og vi har nå bestemt oss for å stramme inn pungen litt en tid fremover! Mandagskvelden tok vi middagen på hotellrommet. Kjøpte noen pakker med nudler på et gatehjørne, fikk varmt vann fra hotellet og koste oss i eget selskap foran tvsjermen og Premier League! Om vi vil kan vi faktisk leve på 10 kroner dagen her - men da blir vi nok dritt lei nudler etterhvert! Men en god måte å spare penger på er det hvertfall! 2 kropper utmattet av all solingen legger seg til å sove etter middagen! Hotellet i Nha Trang er 4stjernes og frokosten er den beste vi har hatt til nå! Utvalget er bra, og en god frokost betyr en bra start på dagen! Kanskje like greit at solen hadde gjemt seg bort bak mørke skyer i dag, og at vi får en liten pustepause fra solstrålene. Jeg veit at det har skjedd ting hjemme i Norge i det siste og min kjære pappa har blandt annet hatt bursdag! Gratulerer med dagen som var Fattern! Bursdagshilsner fra Martine også! Vi får feire deg skikkelig når vi kommer hjem nærmere sommeren. Håper du hadde en veldig fin dag! Vi har dessuten blitt kjempeflinke til å krysse veiene her, og Martine har gjort skikkelige store fremskritt! begynnelsen stod hun der å ventet på at det skulle åpne seg en luke sånn at hun kunne smette over! Om du der hjemme har sett traffikken her nede, så er det nesten umulig å vente på at det skal bli en luke. Her nede må mann faktisk bare gå, syklene og bilene tilpasser seg etter deg og selvom det virker som du skal bli påkjørt 10 av 10 ganger går det faktisk veldig bra! High Five!
Tirsdagen er egentlig et langt gjeeesp! Men det er litt deilig med noen sånne dager også. Selvom det er overskyet i dag ligger vi ved bassenget der vi kulern og tar livet med knusende ro! En dag fri fra opplevelser er bare deilig, og det trengs også dager der man ikke gjør noen verdens ting! Lyset slukker på himmelen når klokken nærmer seg 19.00 og vi pakker sammen tingene våres- klare til å ta fatt på nok en natt i tog! Denne gangen skal toget frakte oss til Hoi-An, en eventyrlig plass der det er flust av ting å se! Klokken er nå 08.00 onsdag morning, jeg har nettopp stått opp! Sitter på toget og skriver ferdig dette innlegget samtidig som jeg ser ut togvinduet! Det er spennende å sitte og glo ut, og det er mange steder i verden man burde sett. Jeg er glad vi har muligheten til å se noen av de! Noen innholdsrike dager møter oss i Hoi-An- alle fanterier vi gjennomfører der legger vi ut på bloggen neste gang! Adjø så lenge.
Paulus & Martine
COYS
- comments