Da er bloggen herved aapen!

Ferien startet veldig bra med en joggetur paa morgenen og en slakk frokost i Oslo. Som alltid naar vi er ute aa reiser skjekket, dobbel og trippelskjekket vi de tre P'ene: Penger, pass og .. papirer. Med s0pla t0mt, kj0leskapet utspist og ryggsekk foran og bak var vi klare for nok et eventyr i Indokina.

Vaar iver og medvind varte hele veien til Gardemoen. Vi hadde satt av ekstra god tid paa flyplassen slik at Gard kunne ta seg en bolle f0r Thai air sin Dreamliner kunne sende oss til Bankgkok. Det skulle vise seg aa vaere vanskeligere enn antatt.

Vietnam har gaatt i laere hos russerene og har adoptert et byrokrati som ville gitt hvilken som helst funksjonaer i USSR en taare i 0yet. For aa komme inn i Vietnam maa man s0ke visum, betale noen $, faa tilsendt papirer, fylle ut disse, sende inn til ambasaden, faa papirene vurdert og bli sendt et svarbrev. Under et av disse punktene hadde vi blitt kastet av.

Det resulterte med at vi stod paa Gardemoen foran en dame som sier at hun ikke kan skjekke oss inn til Vietnam da vi risikerer en glattcelle i Hanoi frem til vi kan bli tvangsutsendt med f0rste fly hjem. Det ble en del hektiske telefoner og banning til automatiserte telefonstemmer som sier "vi er naa aapne", f0r linjen ble brutt. Cecilie jobber i staten Gard har nylig lest en bok om mindfullness, saa vi brukte et hode til aa ta det med ro og et hode til aa tenke hvordan vi kunne utnytte systemet til vaar fordel. Sammen kokte vi opp en plan:

1) Komme oss til Thailand

2) Ikke komme i fengsel

3) I Thailand skulle vi bytte returbilletten til en uke tidligere slik at vaare skandinaviske pass ville gi oss automatisk visa i 15 dager.

4) Finne en ny plan for den siste uka som plutserlig skal vaere i Thailand.

Og trur du faen ikke at det funket!?