Naa har vi faat til mye rart! Fredag kveld var party kveld i Rio sentrum (Lapa), og hele hostellet vaart skulle dit, saa det maatte jo selvfoelgelig vi ogsaa! Vi ankom i ellevetida, det var helt utrolig mye folk overalt og masse boder som solgte alskens. Vi vandret rundt blant sambarytmer og Cariokaer (kallenavnet folk fra Rio bruker om seg selv). For aa teste magen vaar helte vi innpaa svaere Caipirinhas MED is, og saa fortaerte vi noen grillspyd som ble tilberedt rundtomkring i fokehavet. Plutselig ble vi staaende i en ring av troendere samt vaere kjaere Bente og Olav :) det er noe spesielt med aa moete nordmenn i utlandet, vet ikke helt hva det er, men nordmenn kan ha en tendens til aa flokke seg sammen. Gate festen var bra, og da Caipirinhasene begynte aa faa overtaket paa oss, begynte vi aa komme oss hjemover til hostellet vaart.

Neste morgen paa Piratas de Ipanema var ikke bra for undertegnede. Jeg vaaknet opp med en buldrende foelelse i magen, og en trang til aa oppsoeke porselenet :) iloepet av dagen ble doen brukt flittig, og feberen var sterk. Skulle kanskje unngaatt noe av det jeg konsumerte dagen foer, woops! Men det er ingentng en samtale hjem til mor ikke kan fikse! Haaper at magen ble herdet godt av hendelsen! Vi gikk oss en runde paa loerdagen, og det var lett aa merke at byen hadde et karneval i vente. Vi fulgte et opptog med trommespillere og sambadansere, det var utrolig fengende, og fler og fler mennesker hang seg paa. Midt i toget var det en buss med et band som spilte paa. De klarte aa spille en og samme sang i ca 3 timer, de gikk liksom aldri lei :P

Paa soendagen var det duket for store hendelser. Vi startet med aa reise ned paa Maracana stadion, der Flamengo skulle spille mot Botafogo. Begge er store Rio lag, og det er de lagene som ligger best ann i Brasiliansk fotball for tiden. Stadionet var utrolig svaert! Med plass til 135000 sittende tilskuere, er den en imponerende skue. Vi ble stuet inn i et omraade som virket som turist sitteplasser. Disse plassene var klemt inn mellom de enorme fanskarene til de to lagene. Stemningen var enorm, og hver gang det skjedde noe litt spesielt paa banen, var responsen fra de to fanskarene saa utrolig kraftig at haarene reiste seg paa armene mine ihvertfall. Vi valgte aa heie alt vi kunne paa Flamengo, selvom de laa under store deler av kampen. Hoeydepunktet i kampen kom i de 93. minutt da Flamengo utlignet til 1-1. Det var utrolig godt aa endelig bare kunne gni det inn hos de overlegne Botafogo supporterene!!

Andre hendelse paa soendagen var noe ganske annen. De amerikanske rapperene Ja Rule og Fat Joe skulle spille i favelaen Rocinha. Vi er jo gjerne med paa litt goey utenom det vanlige saa Anders, Bente, Olav og jeg slang oss med. Vi er vel ikke deres stoerste fans, men vi tenkte at vi lett skulle blende inn i gangstermiljoeet med alle "moves" og armgestikuleringer som vi har tillaert oss fra amerikansk fjernsyn, WEST-SAIIID!! Foer vi dro ble vi fortalt at Rocinha er den snilleste av favelaene, og at man under slike store arrangementer er ganske trygg. Senere har vi hoert at hvis det kommer frem for Favelasjefen at noen har blitt ranet, saa ligger ranerne veldig daarlig ann.

Omraadet konserten var paa var et stort plataa midt i favelaen. De hadde satt opp en helt sinnsykt hoeytalerrigg, og lyden var bare helt utrolig hoey og kraftig. Musikkanlegget kunne lett blitt brukt som alternativ defibriliator ved hjertestopp, noe vi merket ved at det ristet i brystkassa, og dotter i oera. Jeg tror at selve definisjonen paa et litt for stort anlegg er naar man maa utligne trykket i oerene hver gang de spiller dyp bass :D Vi fikk beskjed om at Ja Rule skulle komme paa scenen klokken 12, da hadde vi staatt der i 2 timer, men det viste seg at vi maatte vente ganske mye lengre. Klokken 0200 startet det et enormt pyroshow, saa vi tenkte at naa maa han snart dukke opp. Vi stakk hjem klokken 0300, uten aa ha sett Ja Rule. Men det var en utrolig opplevelse! Det var litt skummelt aa vaere der, omraadene som norsk media fremstiller som selvmord aa bevege seg inn i. Samt fikk vi proevd oss paa gangster etterlikning (Bente var garantert den beste) og hoert sikkert 30 forskjellige brasilianske rappere staa paa scenen, med halvnakne rumperistende damer ved deres side. Og vi var alle enige om at det vra en goey opplevelse.