Marita som skriver sin versjon av Perth. (Teknisk sett har jeg ikke sett disse kliffenemen man maa velge ett bilde).

Vi kom til Perth fredag 2 feb. Alle sammen elsket byen med en gang vi kom av flyet. Vi hadde som vanlig ikke booket noe hostell, som visste seg at ville vaere et problem. Heldigvis var buss-sjoforen som tok oss fra flyplassen til byen en meget hyggelig mann, han kjorte oss fra hostell til hostell helt til vi fant et som var ledig. Men kun for en natt. :/

Naar vi sto opp hadde vi tydligvis flaks. I resepsjonen fant Turi en mann som ga oss tilbud om jobb og leilighet. Vi tok imot med aapne armer. Vi kom fram til North Beach, det var ett fint strok, men huset vi bodde i var litt mer slitt enn de andre + det stod en naken manekengdokke midt i stua.Mandagen var vaar forste dag som kjortselgere. Det var ikke helt som vi haapet, men skulle prove en dag til. Dagen etterpaa var ikke bedre for noen av oss. Det endte dermed med at Turi, Christine og Elise sa opp og flyttet ut.

Marita var alene med en haug isrealitter. Hvordan skulle dette gaa? Det var rart aa vaere saa isolert uten de andre. Men naar helgen kom dro jeg inn til byen og hadde det kanon med de andre. Av og til tok jeg turen ut paa hverdager ogsaa, men pga daarlig bussforbindelser maatte jeg alltid faa noen til aa hente meg.

Etter en stund var drog Christine et par timer sor til en liten by som het Pemberton. Hun skulle plukke druer. Det var en meget trist sondag. The end of an era som vi kalte det. Ting var blitt bedre i huset. Mer og mer engelsk fra de andre, og Marita hadde det faktisk ganske kjekt med de andre. Paa tirsdagen skulle Turi og ELise dra ogsaa. Men natten for de skulle dra ble jeg vekket v en telefon. Det var Turi, "MARITA!!!! HOSTELLET VAART BRENNE. DET E PAASATT. TO BRANNER TIL OG MED." Pga dette ble reisen deres utsatt. to dager etterpaa brant det ogsaa. Paasatt igjen. (de har tatt fyren naa).

Uten de andre ble ting litt rart. Det var en irsk jente som hadde begynt aa jobbe sammen med oss som flyttet inn i huset. Det gjorde ting mye lettere. Sjefen hadde begynt aa faa store humor svingninger, var veldig rar og skapte mye daarlig stemning saa det var godt aa ha noen aa klage til. Noen som ikke var veldig naer ham.

Naa har jeg vaert i Perth i over en mnd. Tiden har gaatt sinnsykt fort. De to siste ukene har det vaert uten de andre. Men det har faktisk gaatt greit, selv om jeg selvfolgelig savner dem. Tiden her i huset og paa jobb har hatt mange oppturer og nedturer, men paa ett eller annet tidspunkt har jeg faktisk blitt ganske glad i mange av disse folkene. Og det blir trist aa dra fra dem. Men vi har avtalt at jeg skal komme paa besok til Isreal en vakker dag. Hehe.. Planen videre er usikker, men mest sannsynlig drar jeg nord og ost til Carins hvor jeg skal mote Turi, og vi skal skaffe oss jobb! :) Livet er godt her i Australia, forhaapentligvis er det godt i Norge og.