Profile
Blog
Photos
Videos
Naa har det gaatt noen dager siden forrige blogginnlegg, og det er bare aa skylde paa bilutleiefirmaet som ikke har innstallert et satellittmodem i Toyota Corollaen fra 1995. Typisk!
Vaar tur paa soeroeya ble avsluttet i byen Picton, hvor vi tok den svaert langsomme ferga til Wellington. Der hadde Megan og de andre i kollektivet invitert mange folk til noe som heter "pot luck", dvs at alle tar med seg en matrett, og denne gangen maatte alle (bortsett fra oss) ta med en dessert. Det ble derfor mye is, marshmallows og kake paa oss den kvelden. Temmelig opplagt overnattet vi i Wellington mens vi hoerte paa de kule naboene som hadde paa voldelig musikk, bannet og ropte, og knuste flasker helt til morgengry. Toeft!
Neste dag tok vi farvel med Megan og kjoerte nordover. Vi tok av hovedveien og kjoerte til et fyrtaarn som heter Castlepoint, og som er et beroemt sted i NZ. Men siden forsikringen ikke dekker kjoering i moerket, og sola bestemte seg for aa dra til andre siden av kloden, maatte det hardtraakking til paa gasspedalen for aa rekke aa komme frem til Feilding paa kvelden.
Vi ble i Feilding hele dagen som fulgte, og besoekte Megans foreldre. Megans pappa Carl hadde tilfeldigvis sin lille soete Harley-Davidson 1600-kubbikker i garasjen, saa Otto fikk til stor glede en proeverunde rundt Feilding med Carl. Han hadde ogsaa en 1977 Triumph Bonneville 750 (motorsykkel) og en 1966 Valiant (bil) som dessverre hadde blitt kraesjet av ei jente uten sertifikat(Blaeh).
Etter denne kule seansen dro vi tilbake til Helgas' vertsfamilie, hvor vertsbroren Steven og kona Carla var kommet for en ekte New Zealandsk "sunday roast" (lammestek). Det maa sies at smaken av lammekjoett som hadde blitt stekt paa lav varme i mange timer overgikk smaken av hermetiserte boenner stekt to minutter i en stekepanne paa gassapparatet... en smule. Vi overnattet hos dem den natta.
Dagen etterpaa tok vi farvel og satte vi kursen mot Napier som ligger paa oestkysten av nordoeya. Der moette vi Catherin (Helgas vertssoester) + fam. (Ungene i den familien tok helt serioest noen vanvittige sjanser paa ei alt for liten trampoline) og Michael (Helgas vertsbror) + fam. Vi spiste fish n' chips paa toppen av et lite fjell ved Napier mens sola gikk ned. Etterpaa hev vi oss i bilen og kjoerte til Waipatiki beach hvor vi campet i en veilomme rett ved stranda. Vi hadde til da ikke sett "camping forbudt" - skiltet som stod like ved. Det var kanskje en av grunnene til at vi ble vekket av at en illsint grunneier parkerte sin hvite pickup rett ved oss og slamret et varselsbrev paa frontruta om at hvis vi campet der en natt til, ville vi faa problemer... Saa vi var ikke sen om aa komme oss av gaarde.
Den morgenen var vi noen av de aller foerste i verden til aa se dagens lys den 27.03, for stranda ligger ganske langt oest, og dermed naert datolinja. Det var kult. Waipatiki beach var en fin strand, men vi var uheldig med fjaere/flo, og kunne derfor ikke bodysurfe.
Vi kjoerte opp via Wairoa og inn paa en alt for smal og alt for lite asfaltert vei til Waikaremoana-innsjoen, som er en veldig fin plass som ligger utenfor allemannsvei. Vi tok inn paa en fin campingplass, og det maa virkelig ha vaert lavsesong, for vi var saa aa si de eneste paa hele plassen.
Vi tok en kjempefin joggetur opp til et tre som var 1000 aar gammelt og hele 13 (!) meter i omkrets, etterfulgt av et kort og kaldt bad i innsjoen. Paa kvelden laget vi gourmetmiddag med fire hamburgere, egg og boenner og fikk besoek av et pinnsvin rett utenfor bilen vaar.
Den neste dagen (i gaar) gikk vi en totimerstur opp til et vann paa 800 meters hoyde litt bortenfor innsjoen. Det var en fin tur. Vi kjoerte videre mot Rotorua etter det. Det skulle vise seg aa vaere 75 nervepirrende km, med meget smale grusveier paa kanten av hoeye stup, og det kunne plutselig komme en bil susende rundt en sving. Etter to timer naadde vi omsider trygg asfalt, og kunne puste lettet ut. Vi kjoerte til Rotorua og spiste fish n' chips paa New Zealands beste takeawaybutikk!
Resten av dagen gikk med til a kjoere til byen Te Kuiti og videre til Waitamo caves' parkeringsplass, hvor vi nervoest parkerte bilen og overnattet (i frykt for flere eventuelle illsinte hvite pickuper). Cirka halv fem i morgest ble vi vekket av en truende motorlyd, men det viste seg (heldigvis (?)) bare aa vaere en flokk stupfulle ungdommer som hade bestemt seg for aa holde fest 4,5 meter fra bilen vaar. Nattesoevnen ble derfor noe pungtert av Bob Marley, rop, skrik og rusing av motor. Men de forsvant heldigvis etter en stund.
I dag har vi besoekt noe som heter "Waitamo Glowworm Caves", som er noen ganske beroemte huler med veldig imponerende struktur. Det er helt hvite vegger, og ruvende stalakitt henger fra taket. Beroemtheter som Bob Marley, Stewie Wonder, Lady Gaga m.fl. har hatt konsert der, og kormusikken i Ringenes Herre-filmene ble tatt opp der inne.
Vi gikk ombord i en baat som seilte stille i en underjordisk innsjo, med flere tusen glowworms (en form for sankthansormer) som lyste i taket som stjerner. Det var veldig spesielt.
Naa er vi kommet til Hamilton, en by soer for Auckland. Senere i dag kjoerer vi opp til Auckland.
Ciao!
- comments
Erik Otto Imponerende å høre om alt som dere opplever. Det må ha vært noen svært minnerike dager der i New Zealand. God tur videre.
Henry Ønsker dere et fint opphold Auckland, og god tur videre.
Liv Blir så glad for innleggene deres! Tusen takk for at dere deler med oss! Treffer dere Andrea i Australia?
Cecilie Ekjord Fantastisk å lese om alle opplevelsene deres! Vi har også vært i Waitamo Glowworm Caves og sett det lysende taket. Det besøket glemmer vi aldri. Jeg går inn på bloggen deres nesten hver dag i tilfelle det skulle være noe nytt, og koser meg når dere har skrevet noe. Tusen takk fordi vi får være med på opplevelsene. Ha riktig god reise videre. Gleder meg til neste rapport.
Sissel Takk for en spennende tur rundt på NZ. Pot Luck var veldig populært i USA også da jeg bodde der. God tur videre.
Hege Kjempeartig å følge med på turen deres!Vi leser bloggen og ser på de fine bildene med stor glede :-)
Kristin Dere skriver utrolig artig. For en spennende reise. God tur til Sydney og Afrika. Her har det visst vært Earth Hour, for de som er oppvakte nok til å få med seg det. Tar dere med en søt afrikansk løsning hjem til tante? Kos dere masse :-)
Airin Utrolig spennende å følge dere på reisen. God tur videre.