Hallois!

Paa tide aa legge ut et nytt blogginnlegg, jeg lever fortsatt! Har naa bodd hos familien Escarate i noen dager, og nyter godt av gjestfriheten og nysgjerrigheten deres. I helga ble jeg invitert med til konfirmasjonen til en kusine av familien. Her nede er de fleste katolikker, men som jeg saa i USA er de "katolske", dvs de tror vel paa en gud av en sort, men det har ikke saa voldsomt store konsekvenser for hverdagen, det blir absolutt alkohol og fest og slikt. Imidlertid flere som gaar i kirken og ber her enn i norge, og religion er tydelig i bybildet med statuer og jesusbilder rundt omkring. Uansett, konfirmasjonen var i kirka, eller det vil si, den renoverte kirka hadde faatt store sprekker etter et stoerre jordskjelv for et aars tid sida og ikke trygg aa bruke, saa det var satt opp en hall av en sort utenfor. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg gikk til, og foelte meg litt lite pyntet der jeg kom i bukse og t-skjorte. Imidlertid var det ganske stort sprik i hva andre gikk i ogsaa, virker som det var litt mindre stivt enn jeg er vant til i norge. Her var det ungegraat og litt prating mens det paagikk, og folk kom og gikk litt underveis. Vi var litt sene, men helt foran paa noen benker paa siden av alteret, vendt mot publikum, var det plass, saa der satt vi oss. Foelte meg litt paa utstilling, men fikk hvertfall veldig godt innsyn i hva som foregikk. Etter kirkeseremonien var det en familiesamling hos kusina, omtrent som i norge, med god mat og drikke. Jeg holdt en tale paa norsk til aere for konfirmanten, til alles forlystelse. Litt moro ogsaa at oldemora bodde i huset, og hadde en seng i stua og var saaledes midt i alt som skjedde til enhver tid. Hun var saa gammel at jeg tror ikke hun faar med seg saa mye, kan ikke gaa, og lever hele livet sitt naa i senga i stua, men hele tiden med familien rundt seg. Litt annerledes enn et norskt gamlehjem..

Tidligere paa loerdagen var vi paa et lokalt marked med masse frukt og groent, og en del diverse ogsaa, her var klaer og elektronikk og smykker og alt mulig rart. Moro aa se paa folkelivet, og ikke minst se paa prisene. Et kilo poteteter koster 2 kroner, prisene er ganske annerledes her. Senere paa loerdagskvelden dro vi ut paa en pub i penaflor (bydelen av santiago hvor jeg bor), og jeg fikk en liten smak av nattelivet her. Det var meg og Stephanie, som jeg bor med, samt Cesar, onkel av henne, og venner og slektninger inkl hun som konfirmerte seg. Stort sted med mange bord, vi var der i elleve-tolv tida, og det var ikke saa folksomt. Men saa kom det fler og fler, og det var et band av en sort som spilte musikk. Det som var litt moro var at det var mange mange bord, som for det meste var tomme. Her var det bailar, eller dans, som gjaldt. Salsa, merengue, ditt og datt, det var flere navn paa danser enn jeg har hoert foer. Moro! Jeg bruker aa tro at jeg er glad i aa danse, men her ble jeg overgaatt av alle. Og ikke minst danseferdigheter, mine swingkunnskaper hjalp ikke saa mye med de latinamerikanske hoftevrikkingene. Heldigvis har jeg danset saavidt litt salsa foer. Ikke alle her nede var superflinke dansere, men generelt var det et hoeyere nivaa enn i norge. Den stoerste forskjellen var imidlertid at alle danset uansett ferdighetsnivaa.

Paa fredagen var vi foroevrig samlet hos Theresa, bestemor til Stephanie og Sebastian som jeg bor med. Jeg ble oensket veldig velkommen, fikk se bilder fra da hun og Stephanie var i norge, og da jeg svarte bekreftende paa at jeg likte syltetoey kom det straks masse hjemmelaget paa bordet. Utover kvelden forsoekte vi febrilsk aa kommunisere paa spansk, en del vanskeligheter, men med litt tolkehjelp av Sebastian er det mye som ordner seg.

Soendagen tok de meg med paa en kjoeretur rundt i omraadet, og proevde aa finne en aapen vingaard, var imidlertid ingen som hadde noen guidet tur i dag. Men fikk hoere om aapningstider, saa vi drar nok tilbake. Etter det dro vi til en landsby dels lagd for turister, med gammel byggeskikk, folkedans i gatene, og mye suvenirer. Moro aa se, og saa faar jeg hele tiden oevd meg litt paa spansk. Sebastian maatte vaere hjemme og studere, og selv om Stephanie kan mye engelsk maa vi begge soeke oss fram til riktig ord.

Mandag var vanlig arbeidsdag, naa er sommerferien slutt, og alt av skole og studier og arbeid er i full sving. Mauricio, faren i familien, jobber natt denne uka, saa jeg og han var hjemme paa morgenen. Satt og diskuterte kulturforskjeller mellom norge og chile i nesten en time, paa spansk. Utrolig hvor langt man kommer med tegnspraak og bare noen faa ord. Ellers fikk jeg lest litt mer spansk, og tok saa bussen inn til santiago. Moro aa se litt paa folkelivet. Jeg spiste lunsj med stephanie, som jobber i en del av santiago med mer kontorer og hvor folk er rikere, det synes paa menneskene som er der, type butikker, stoerrelsen paa husene, prisene, det er ikke saa vanskelig aa se at det fins rikere og fattigere omraader i byen. Et par av arbeidskollegene hennes var ogsaa med, her fungerte Stephanie som tolk. Det er lettere for meg aa forstaa spansk naar det er rolige omgivelser, noen jeg kjenner, og ikke saa mange mennesker. Her var det vanskelig. Uansett, moro aa se, etter lunsjen dro jeg inn til sentrum til en klassisk finebygningerisentrum tur. Og joda, santiago har fine bygninger de ogsaa. Da vet jeg det. Hadde hoert mye bra om et bestemt museum, men var der klokka fire og da stengte de. Faar proeve igjen senere. Etter sentrumsturen saa jeg at det var en park ikke saa langt unna, saa vandret bort dit, og fikk litt utsikt over byen, og litt traer og fjell rundt meg. Fra toppen saa jeg ogsaa rett bort paa andesfjellene. Merket kriblingen med en gang.. Saa dro jeg bort til universitetet, Sebastian var ferdig for dagen, saa vi satt oss i universitetsparken med noen studiekamerater og venninner. Dette virket veldig likt som i norge, bortsett fra at jeg tror mange bare skulle hjem men drakk uansett litt oel og rom. Avslappet stemning, hyggelig, og noen snakket ogsaa engelsk. Et par av studievenninnene var litt soete ogsaa.. Det var ogsaa noen medisinstudenter der, saa fikk hoere litt om hvordan det fungerer i chile, ganske likt som norge. Saavidt jeg forsto er det imidlertid 7 aar, hvor de siste to er bare paa sykehus. I det store og hele tilsvarende.

I dag regner det og da er det ikke like trivelig aa vandre rundt i byen, saa da benyttet jeg anledningen til aa lese litt mer spansk og oppdatere litt blogg. Mamma ringte ogsaa, hei mamma! Naa er jeg flink aa skrive mer ikke sant? :-) Ellers faar vi se hvor lenge jeg blir og hva jeg finner paa, virker som familien har planlagt vingaard og tur til kysten saa langt, i tillegg til festivitas i helgen, men pga spraak er det ikke alt jeg faar med meg. De tar godt vare paa meg hvertfall, og naar jeg snakker om aa dra videre blir de triste og sier jeg maa bli lenger. De nevnte at jeg kan jo bare fly direkte til macchu picchu 5. april saa kan jeg vaere hos dem lengst mulig. Kjempetrivelig, men jeg vil naa hvertfall se atacamaoerkenen foer den tid, og kanskje ogsaa bolivia. Men dette er da ferie, trenger ikke bestemme meg saa lang tid i forveien :-) Skal oppdatere foer jeg drar herfra hvertfall, og sikkert foer det ogsaa.

Snakkes!