Under vann, over vann og stort sett i vann!

(Fikk svar fra supportavdelingen, de er tilbake fra ferie og blogginnlegg vil komme fort & tett fremover! Kanskje noe kaotisk i rekkefoelge, men det faar ordne seg.)

Naar vi virkelig naermet oss Cairns begynte diskusjonene rundt hva vi hadde lyst aa bruke tiden vaar paa. At det maatte ha noe med vann og gjoere var rimelig klart. Cairns har ingen strand og ingen naturlige bademuligheter pga. livsfarlige maneter og krokodiller, saa da maatte vi nok lenger ut.

Vi hadde faatt nyss om at en tur til revet med navn Quicksilver skulle vaere bra, saa vi fant naermeste reisekontor og hoerte rundt. Her traff vi paa den heller merkelige skruen Mark, som vi skulle treffe igjen i fler sammenhenger etterhvert. Han skravlet konstant paa bredt nord-australsk og fikk oss ganske enkelt overtalt til at en tur med Quicksilver var for familier og gamlinger, vi trengte noe bedre!
Tre norske maapende og nikkende hoder, og 10 minutter senere satt vi med morgendagens billett til Agincourt reef, ett av de helt ytterste revene i Great Barrier Reef her i omraadet. Der skulle vannet vaere klarere, barnefamiliene ferre og opplevelsene deretter. Uten aa vaere helt bevisste hadde vi liksaagodt bestilt dykking til dagen etter ogsaa, ingen av oss har vaert dypere enn den dypeste delen av et basseng, saa spenningen var til aa foele paa...

Tidlig neste morgen blir vi hentet av den veldig blide og hyggelige sjaafoeren/dykkerinstruktoeren Lucy. Baaten gikk fra Port Douglas, en liten times kjoering nord for Cairns. Vi saa utrolig frem til dagen, og den startet med at vi saa 30-40 wallabies (smaa kenguruer) som satt aa spiste frokost paa et jorde! Veien oppover er ogsaa kjent for aa vaere noe av den vakreste veistrekningen i hele Queensland. Undertegnede sier seg veldig i enig i den paastanden!

Man kjoere langs en heller kuppert og svingete vei, helt nede mot havet og paa samme tid omgitt av frodig regnskog. En veldig merkelig kombinasjon, men regnskogen stopper ikke foer Stillehavet begynner.
Den som hadde hatt en liten snerten sportsbil her... Sukk!

Vel fremme i Port Douglas var det ombord i dagens katamaran, velutstyrt som alltid. Her ventet det en bunke papirer, der vi i mange eksemplarer signerte paa at dykking var baade fysisk og psykisk farlig og at skulle noe skje, saa var det ihvertfall vaar feil... Men hva signerer man vel ikke paa for aa plaske litt i Stillehavet?

Paa veien ut mot revet var det Introductory Dive Briefing for oss som ikke har vaert saa mye i vann. Informasjonen var lettfattetlig nok, men kombinasjonen av konsentrasjon, mye bokstaver og bilder, og en gyngende katamaran, foerte til at Elise og Jan Thore ble paamint mangelen paa sjoebein, og Toke gikk rundt aa rapet!
Herlig start naar man skal under vann :-P

Vel fremme med revet var det en palett av groenn og blaa som moette oss. Vannet var krystallklart og vi skjoente at her er det mye aa se paa. Vi startet paa prosessen med aa faa paa oss alt av utstyr og hvordan det fungerte.
Hvorfor er kroppen vaar designet saan, at naar man har spent seg fast i masse bly, en oksygenflaske, vest, slanger overalt, saa melder naturen seg??

Saa var tiden inne, vi satt bakerst paa baaten og saa ned i vannet. Vi skulle foelge et tau nedover, slik at Lucy kunne holde kontroll paa oss hele tiden.
Paa det foerste dykket var det noen oevelser vi maatte bestaa foer vi kunne ble med ned. Den ene bestod i aa bytte munnstykke under vann. Man har alltid to i tilfelle man skulle klare aa miste den andre ut av munnen. Noe ulogisk er det vel aa klare aa miste det som holder deg i live der nede eller?

Som sagt saa gjort, Lucy dro ut det ene og det andre skulle inn. Vi maatte rope "Two" naar den var paa plass for aa faa ut vann fra munnstykket. Om vannet kom ut eller ikke er vi ikke helt sikre paa, det vi vet er at Stillehavet mangler noen liter etter denne oevelsen!
Den andre oevelsen var: hvordan faa vann ut av maska under vann. Ganske enkel sak, dytt ned oeverst paa maska og blaas ut med nesen. Elise mente masken hennes ikke helt fungerte, inntil hun fant ut at hun blaaste ut med munnen :-D

Etter litt tid, smaapanikk, vann i neser og lignende hang vi i tauet som tre merkelige Darth Vader's. Aa puste under vann er en merkelig foelelse, faar liksom aldri helt nok luft, ihvertfall ikke fort nok!

Turen nedover tauet gikk fint, alle fikk utjevnet trykket i oerene (Toke var spesielt glad for det!) og vi kunne begynne aa utforske revet! Det ser saa enkelt ut paa tv, naar dykkerne glider lydloest og elegang gjennom vannet. Saa enkelt er det ikke! Toke gikk opp og ned som i en berg&dal-bane og Elise har en egen evne til aa flyte opp, saa hun ble dratt rundt paa bunnen av Lucy!

Opp eller ned, opplevelsen var helt utrolig! Et fargespekter man knapt tror er mulig og overalt der man vendte blikket var det koraller, anemoner og fisk (mange og fargerike). Vi hadde gleden av aa moete paa Nemo-fisken og papegoeyefisk! Vi ble ogsaa presentert sjoepoelse, en merkelig skapning. Litt samme konsistens som en litt slimete sofapute.

Alle som seg trygt opp igjen og var mer enn begeistret for hva vi hadde sett og hvordan vi hadde opplevd baade pusting, navigering og andre utfordringer.

2 av 3 var fortsatt noe groenne, saa en hvil paa soldekket var paa sin plass mens vi satte kursen mot andre dykke/snorklested for dagen.

Her var det kun Toke som gikk i vannet med kamera, et undervannskamera vi hadde leid for anledningen. En meget god investering! Fisk, farger og et liv under overflaten man knapt skulle tro var mulig. Snorkleturen boed paa mye spenning i mange former. Foerst en kjempemusling paa 1,5 meter, saa en 2-2,5 meter revhai paa 3 meters avstand(!!!) og saa en bluebottle-manet strategisk plassert over panne og nakke!

Det er ingen saerlig morsom foelelse aa ligge langt fra baaten og kjenne hvordan det svir mer og mer, spesielt med tanke paa de fareskilt vi hadde sett og det antallet av livsfarlige manter Australia faktisk har.
Litt edikk senere og Toke var utenfor livsfare :-P

Paa dagens tredje sted var alle i vannet. Toke tok sitt 2. dykk for dagen, og Elise og Jan Thore noet utsikten fra overflaten. Det andre dykket var en helt utrolig opplevelse! Naa var det ingen oevelser som maatte gjennomfoeres, bare ned tauet, utjevne og avgaarde!

Det foerste som moeter oss er 3 nysgjerrige, veldig vakre og like giftige dragefisk. Ikke mer enn 3 meter unna var det handmating av australsk torsk i gang. For et beist!! En fyr de kalte Alex paa naermere 2 meter, kjeften full av tenner og forhaandsvis rolig (han hadde bitt en erfaren dykker bare 3 dager foer). Man kan ikke noe for at pulsen stiger naar en slik krabat kommer bort aa vil hilse paa. Really upclose and personal!

Vel oppe paa baaten igjen var det paa tide aa fordoye dagen, hvis mulig. Ingen tvil om at hadde vaert en fantastisk opplevelse, og noe man absolutt vil proeve fler ganger. Forhaapentligvis med litt mindre sjoesyke...

Saa naa hadde vi vaert under vann, neste steg var over vann, men ble mye i vann og...

Noen rolige dager senere var vi igjen klare for nye vann-eventyr og denne gangen var det rafting som sto paa programmet.
Vi passerte byen Tully, Australias vaateste sted, paa veien til Cairns, og det var dit turen gikk denne dagen.
Etter 21 dagers sammenhengende regn var det ingen fare for for lite vann i elva, noe som passet oss ypperlig. Men hvilket vaer som ventet oss visste vi ikke, vi skulle jo tross alt inn i et meget regnfullt omraade.

For aa komme til elva ventet det en 2 timers busstur. Siste biten opp mot elva gikk med til sikkerhetsbriefing. Livet hadde vi allerede signert fra oss, saa den saken var grei, men det var jo fortsatt et godt utvalg sceniarioer som kunne hende paa elva. Informasjonen ble gitt paa en hysterisk morsom maate, og det hjalp helt klart til med at man var spent og klar for en actionfyllt dag paa Tully River.

Ikledt rosa hjelmer og redningesvest for anledningen, Toke spesielt soet i disse, var vi klare for aa padle. Vi ble moett av guidene vaare Ashley og Agnes. Tully River byr paa rafting i stryk av grad 4, der skalaen gaar opp til 6, saa vi skulle nok bli vaate. Foerste stryket var av grad 1, men fortsatt nok til at Elise maatte hyle litt, saa naar vi fikk vite at neste stryk var grad 4, ble hun noe stram i maska.

Men tvilen maatte snart vike for store brede glis og mye vann. Grad 4 var ingen problem, bare man holdt seg fast. Solen skinte, vannet var deilig og dagen hadde faatt en perfekt start.

Rafting er ikke en ukjent ting, man kan rafte overalt i verden, men veldig faa steder kan man rafte gjennom tropisk regnskog. Luften var fyllt med fuglekvitter og sommerfugler i alle regnbuens farger. 75% av alle Australias sommerfugler finnes faktisk nettopp i dette omraadet...

Turen nedover elva var herlig! Konstante smaahyl, flotte stryk, badekulper med fisk i og en natur man aldri har sett maken til. Naar man satt i baaten nede paa elva maatte man virkelig strekke nakken for aa se de oeverste tretoppene. Det var gjerne 100 meter opp til toppen.

Det er spesielt 3 hendelser vi vil trekke frem fra denne dagen, da det er noe repetitivt aa gjenfortelle om over 45 stryk...

Det foerste var at vi kom til en foss. Guidene sa at alle maatte sette seg bakerst i baaten for aa komme ned riktig. Alle 6 satt da helt paa kanten, holdt rundt hverandre og rett ned fossen. Hehe, det som skjer naar man setter 6 personer bakerst i en baat og sender den ned en foss er at baaten tipper naar den treffer vannet, og ikke lenge etter var det mye latter aa hoere under fossen! Samtlige gikk hodestups i vannet, et godt innoevd trekk fra guidene (som sto trygt plassert og saa paa)!

Neste utfording var et heller kraftig stryk. Med baat ingen problemer, men utfordringen var uten baat, kun rosa hjelm og redningsvest... Dette var et saant stryk med hvite skumtopper og hoey hastighet. Det saa veldig overkommerlig ut fra land, men vi saa nok litt feil. Man kastet seg ut i stroemmen, la seg paa rygg med beina foerst og skulle egentlig bare ha god timing med pustingen gjennom boelgene.
Det skulle vise seg aa vaere borimot umulig! Alle tre kom velberget ned, men veldig lite toerste etterpaa! Man foelte seg utrolig hjelpeloes i stroemmen, og det aa time pusting med boelger gikk helt galt! Vi trakk pusten i alle boelgene og foelte oss ganske druknet naar vi kom i land. :-)

Siste utfording for dagen var aa hoppe fra steinen de kaller for Jabba The Hur (Star Wars), en gigantstein midt i elva med en dyp kulp under. Elva ser plutselig mye mindre ut fra 5 meters hoyde... Med eller uten finger for nesen traff alle vannet og kom like fort opp igjen, og var egentlig ganske saa fornoyde med oss selv.

Det var en fantastisk dag paa elva, hele tiden underholdning. Hvis ikke i vaar egen baat, for dagen fransk/norsk, saa ihvertfall fra den japanske baaten, som fort fikk navnet Team Scream! :-D Det skulle hverken mye bevegelse eller vann til foer hylene runget over elva...

Dagen ble avsluttet med en oel og titting paa bilder som var blitt tatt i loepet av dagen! :-)

En atter glimrende dag i Cairns!

Until next time

T&E&JT