Vaar siste dag i Mumbai. Begeistret begge to. Nadia trengte noe lenger tid til tilvenning. Christine likte seg fra foerste stund. Vi er blitt betraktelig bedre paa aa sno oss gjennom den ville trafikken. Lukker nesen paa plasser vi ikke har behov for aa kjenne lukten. Blitt mer vant til at alle stirrer paa oss. (Vi har tatt en del paa fersken i aa ta bilder av oss. Tross deres forsoek paa aa gjoere det svaert diskret:)

I gaar fikk vi med oss et nytt omraade av Mumbai. Nadia shoppet 6 mter stoff til tanto si. 30 kroner. Ble fort mettet av dette markedet. Gleder oss til nattbazar i Goa med live musikk og loppemarked paa onsdag. Til alle dere som skal til India og lurer paa hva dre skal ta med dere av klaer; ingeting! En kan kjoepe seg en helt ny garderobe til 10 kroner plagget. En blir da vel og merke noe hippiepreget i klesstilen. Gleder dere dere til bilder? ;)

Spiste i naerheten av hotellet i gaar kveld. Da vikk gikk fra restauranten fulgte en liten gutt etter oss. Vi ga fra oss middagsrestene til en liten jente. Gutten ble skuffet. Fortsatte aa tigge og da vi ikke ga ham noe fulgte han etter oss til hotellet. Absurd opplevelse da han smilte fint til oss samtidig som han sa til Nadia "I want to kill you!" gjentatte ganger. Kjempe ubehagelig! De tiggene barna gaar inn paa oss. Vi ser ogsaa eldre mennesker som ligger paa gaten. Er av og til usikker paa om de lever. Vi blir noedt a distansere oss fra det, blir vanskelig aa forholde seg til virkeligheten her nede. Surrealistisk!

Vi har kommet over jetlaget. I dag sto vi opp klokken 10 uten noe mer mikk makk. Christine har vaert streng, men ikke psykostreng;)

Helgen her i Mumbai er over. Vi ser frem til late dager i Goa. Fantastisk strandliv, nye inntrykk og kanskje en paraplydrink? Bussen til Goa tar 12 timer. Vi er vell forberedt med lydboeker, sudoku, chips og appelsiner. Vi har dessverre ikke funnet noen "knappehus-erstatter" i Mumbai, saa heklingen er satt paa vent.