9. januar ble brukt til aa reise fra Bangkok til Siem Reap, Kambodsja. Vi maatte staa opp klokken 06.00 for aa dusje og pakke sekken foer avreise kl. 07.00. Vi vaaknet bratt da vi innsaa at det bare var ISkaldt vann i dusjen. Begge stod og skalv som aspeloev, og rakk saavidt aa faa ut shampooen av haaret foer vi var ute av dusjen. Vi dobbeltsjekket at vi hadde med oss pass og penger og fikk plassert oss selv og ryggsekkene(som faktisk ikke er saa mye storre enn de andres) i en privatleid minibuss.

Turen tok ca 9 timer, men vi sov en del og temperaturen var OK, saa det gikk mye bedre enn hvertfall Nora hadde forventet. Turen fra Bangkok til grenseovergangen Poipet gikk knirkefritt og tok ca 4 timer. Paa veien klarte vi aa spise oss mette paa lunsj og drikke paa en restaurant for totalt 22 kr. Her fikk vi ogsaa vaart forste mote med hull-i-gulvet-toalettet. Vi fant fort ut at strategien er aa sette seg paa huk, ha med seg sitt eget dopapir, antibac og aa ikke vaere saa veldig tissetrengt, da det kan vaere litt vanskelig aa kontrollere(uten aa gaa i naermere detaljer om det;)

Poipet og var en opplevelse i seg selv. Etter at vi hadde "sjekket ut" av Thailand og var i ingenmannsland strommet det til med smaa tiggerbarn. Ada, som hadde en liten potetgullpose synlig ble overfalt av en 4-5 aar gammel jente med et spedbarn paa armen som absolutt ville ha denne. Guiden vaar, Kakada, hadde anbefalt oss om aa ikke falle for fristelsen om aa gi barna noe som helst, da dette oppfordrer barna til aa fortsette med tiggingen fremfor aa begynne paa skolen, men dette var veeeeeldig vanskelig. Det finnes mange andre og bedre maater aa stotte de fattige paa gjennom godkjente organisasjoner.

Vi slapp tilogmed inn i Kambodsja. Dersom dette ikke hadde vaert like enkelt var det flust av kasinoer i "ingenmannsland' man kunne underholde seg med.

Fra Poipet til Siem Reap var veien noe annerledes enn tidligere paa dagen. " Dancing road", som er en stovete og humpete grusvei, begynte relativt tidlig, og Nora svelget en reisesyketablett for sikkerhets skyld. Strekningen var omtrent halvparten saa lang som den mellom Bangkok og Poipet, men tok faktisk minst like lang tid. I regntiden er denne veien stengt pga oversvommelse, slik at vi ellers maatte ha tatt fly.

Da vi endelig kom frem til Victory Guesthouse i Siem reap, baade shaken and stirred, var vi relativt slitne. Da var det godt aa finne et rent og pent rom og en dusj med varmtvannJ

Igjen var det godt med groupdinner, hvor vi fikk smake vaar forste tradisjonelle Khmer-rett. Ada hadde Amok med svinekjott, og Nora hadde Khmer-curry med kylling. Det var nydelig! Kakada tok oss deretter med paa en orienteringstur i sentrum og innom nattmarkedet der man blant annet kunne faa fotmassasje av fisker som spiste av fottene dine. Vi stod glatt over det tilbudet! ;) Men vi fant hvert vaart sjal, som er greit aa ha her i de situasjonene hvor vi bor dekke til skuldrene vaare.

Fordi vi visste at de neste dagene ville bli lange og innholdsrike, ogogsaa fordi vi var en smule slitne etter enda en lang reise og fortsatt noksaa jetlagged, provde vi a ta en ganske tidlig kveld(men klokken ble vel naermere to foer vi sovnet). Gjennomsnittlig antall timer sovn per natt hittil har vaert 3-4 timer. God natt!