Hei igjen folkens!
Da har vi ankommet Johannesburg etter 24 dager på tur, 6500km, 4 land, 5 nasjonalparker, 17 netter i telt og helt uforglemmelige opplevelser! Det er vanskelig å skulle oppsummere denne turen i ett blogg innlegg, men vi får gjøre et forsøk:
Sist vi skrev, hadde vi allerede hatt noen dager med gruppen i Cape Town.
Neste stopp: Namibia! Det startet som en varm affære, med 48grader og en vanvittig varm vind! Nina er populær hos grensevaktene, som alle gjerne vil ha henne for seg selv.
Første stopp i Namibia var Orange river. Her lastet vi tingene vår i kanoer, og padlet i 3 timer nedover elven. Denne natten sov vi ved elvebredden under åpen himmel. Padlet videre neste dag, totalt 1,5mil. Spesielt å se apekattene slenge seg i trærne i det vi padler forbi.
Vi kjørte videre langs vestkysten av Namibia og inn i Namib ørkenen. Nå følte vi virkelig at vi var kommet til Afrika. Små stråhytter langs veien, store, flotte afrikanske damer med store rumper og bagasje balanserede på hodet, og barn som løper vinkende ved siden av trucken.
Ørkenen var varm, og vi fikk sand i skoene. Vi klatret sanddyner, var på game drive og så mange ville dyr, ristet skoene for skorpioner og prøvde å overleve i varmen.
7 netter i bushen, og Nina blir helt Lars Monsen! Med angst for tettbygde strøk og mye folk. Når vi nærmer oss byen Swakopmund, begynte hun å kaldsvette.. Men nervene roet seg, og Monsen forsvant brått når vi fant baren og fikk en øl i hånden. Puh! Høydepunkter fra disse dagene: Nina var gal og hoppet i fallskjerm! Vi tok en avskjedsfest kvelden før, just in case. Nina: "I'm gonna die tomorrow, might as well drink!" Før hun dro for å hoppe ut av et fly (who does that??), tok vi farvel. Heldigvis kom hun hel tilbake, med et digert smil om munnen. Pernille derimot, hadde en rolig dag uten så mye adrenalin.
Videre oppover i Namibia, gikk turen til den enorme nasjonal parken Etosha. Her var vi i to netter. Dagene ble fylt med game drives. Her så vi 9 løver som prøvde å ta en giraff! Vi så også nesehorn, giraffer, sebra, springbok, oryx, bavianer og mye mer. På kveldene satt vi ved opplyste vannhull. En fantastisk opplevelse! Vi satt med gode venner, pils i hånden, og så på ville dyr komme til vannhullet for å drikke!! En absurd følelse. Det føltes ut som live animal planet. Dyr vi hadde sett 100-vis av i løpet av dagen, ble plutselig 10ganger mer spennende i mørket.
Fra Etosha gikk ferden videre til Botswana!! "welcome to my beautiful country of Botswana!!" På grensen fikk Nina (selvfølgelig) et frieri. God velkomst:) Vi skulle nå ut i Okavango Delta. Vi pakket om for 2 netter og kjørte først et par timer i en speed båt nedover delta, omringet av krokodiller og flodhester. Videre innover i sumpen, var fremkomstmiddelet en liten kano lignende båt - en makoro. Vi var to i hver makoro, og bak sto en 'poler' som styrte med en lang stokk. Vår poler het Stup. Født og oppvokst i deltaet. Her var det faktisk Nina som fridde! De ble enige om giftemål om ca 5 år. Pernille er selvutnevnt forlover og bryllupssanger. Vi kom frem til en fantastisk liten øy, med en sjarmerende liten camp. Her var det bush-dusj ( hengende fra et tre), og toalettet var en dostol og en spade. Utsikten fra do var en åpen slette hvor the big 5 ( elefanter, løver, bøfler, nesehorn og geparder) ofte frekventerte. Vi ble vekket av Nina A ( en av våre nye venner fra Kragerø) første morgen: "Pernille, Pernille, det er en elefant på do!!!" og sant nok, ute på sletta sto det en elefant. Denne dagen kommer vi aldri til å glemme! Den utviklet seg til å bli svært dramatisk. Vi snakker adrenalin kick når du har en 3 tonns flodhest løpende mot deg i full fart for å angripe! Takk og lov for dyktige guider, som når beistet var 5 meter unna , heldigvis klarte å skremme den vekk. Puh! Vi var alle ganske skjelvene etter dette, noen mer enn andre. Men vi kom fra det, med en god historie! Vi dro fra delta neste dag, i makoroene, omringet av flodhester som gryntet av vårt nærvær. Vi tok tårvått farvel til polerne våre og guidene, som vi hadde rukket å bli så glade i.
Neste stopp var Maun. Et herlig sted ved elven. Her tror jeg Nina bestemte seg for en fremtid som drifter av en lodge i bushen. Det har vært flotte mennesker som har drevet alle lodgene vi har vært på. Her ble det en liten fest, og Pernille havnet som vanlig bak baren.
Fra Botswana gikk turen til Zimbabwe og Victoria Falls. Etter mange netter i telt, var det veldig behagelig med seng og til og med vifte på rommet! Victoria falls var spektakulært!! Tror vi alle fikk tårer i øynene og gåsehud når vi så det enorme fossefallet. I løpet av dagen, bestemte vi oss også for å skjemme oss bort med full body massage-swedish style! Det var relativt behagelig for å si det sånn. Vi lå på rekke og rad ute i hagen på et backpacker hotell. Lykke!
Videre i Zimbabwe dro vi til nasjonalparken Hwange. Campen her hadde utsikt til et vannhull. Og når vi satt og spiste lunsj, så vi plutselig 20-30 elefanter som hadde kommet for å slukke tørsten. Vi var på en lang game drive, og når vi kom tilbake til campen gikk vi til vannhullet. Plutselig stod en elefant bare et par meter unna! Utrolig opplevelse.
Neste stopp var Bulawayo og en nasjonalpark hovedsakelig opprettet for beskyttelsen av nesehorn. Her dro vi ut på game drive med en fantastisk guide, med voldsom entusiasme og kjærlighet for nesehorn. Denne parken har som en av få, policy å skyte og muligens drepe poachers (folk som ulovelig jakter på dyr som nesehorn kun for å skjære av hornene). Mange poachers har blitt drept her pga det! De som var modige nok, gikk her ut til fots og kom så nærme som 20meter til de store, forhistoriske dyrene. Igjen grunn til at adrenalinet pumpet i blodet. På kvelden dro noen av oss, også jentene, på night drive! Målet var å se geparder, men de ville ikke vise seg for oss. Men det var kjempe spennende selvom. Så blant annet bush babies, forøverig Ninas nye kallenavn:)
Og nå Johannesburg... Puh, for en tur! Her er det kjempe fint, og vi skal være her frem til torsdag morgen. Da blir det India!
I løpet de neste dagene legger vi ut et innlegg hver, hvor vi skriver litt om våre egne tanker rundt turen.
Vi blogges! Haha..