Namaste!

Vi elsker India!

Naa har det gaatt en maaned siden vi kom, og vi er halvveis i denne delen av reisen.

Saa... Hva har vi gjort siden sist??

Etter Palolem tok vi tog til Mangalore i Karnataka, litt lenger soer. Det tok 6timer. Tog har blitt vaart favoritt fremkomstmiddel her i landet. Det er trangt og svett, men alle er saa hyggelige og passer paa de to hvite jentene som sitter i mylderet av alle inderene! Det vikrer som om alle foeler ansvar for at vi skal komme trygt frem, og det gjoer vi!

Plutselig var vi i Mangalore, en relativt stor by. Monsen tittet frem hos Nina igjen.. Etter mindre steder de siste ukene, ble kontrasten stor. Men vi trives jo uansett! Naermeste nabo var et stort kjoepesenter. Naar vi gikk inn dit merket vi hvor skittne vi var og hvor shabby klaer vi hadde paa.. Backpacker stilen passer ikke inn paa trendy kjoepesentere... Saa vi ble ikke der lengre enn noedvendig.

Fra Mangalore tok vi en dagstur til en tempelby som heter Udupi. Vi kom spente til bussholdeplassen, og lurte paa om vi kom til aa komme oss paa riktig buss.. Igjen tok inderene ansvar for oss. Vi sa bare "Udupi??" saann passe hoeyt, og ble shufflet inn paa riktig buss. I Udupi besoekte vi et tempel for den hinduistiske guden Krishna. Her ble vi velsignet av en elefant! Stas:) Ikke vaerst bare det, saa vi foelte oss ferdig og tok bussen hjem igjen. Aa ta buss i dette landet, er en utfordring for baade nervene og oerene.. For hver sving og hver forbikjoering, staar sjaafoerene paa tuta, for aa gi beskjed til de andre at "her kommer jeg!". Det er ikke sjelden at det skjer, saa Poerni er litt oer i hodet naar vi er fremme. Til tider ser det ut som at 2 feltsveier er 4 felts, for det er konstant forbikjoeringer i begge felt. Og det er med liten margin at det gaar bra, men det virker jo som om de har kontroll.. Poerni kniper oeynene igjen til stadighet.

Foer vi forlot Magalore, dro vi paa kino og saa Bollywood film! God stemning :)

Fra Mangalore gikk ferden til Varkala i soer Kerela. Maalet var aa finne en fin strand til Camilla og Andre kommer. Saa vi satt oss paa natt toget som tok 13timer. Igjen ble vi saa godt tatt vare paa. Folk kom aa sjekket om vi hadde funnet noe aa spise, om vi satt paa riktig plass, om vi visste naar vi skulle av, om de skulle kjoepe noe for oss paa kiosken paa perrongen, de kom for aa si god natt, og kom for aa sjekke om vi var vaakne morgenen etter. Det var oss to smaajentene, paa et tog fullt av sovende, snorkende indiske menn. Det var en herlig opplevelse!!

Vel fremme i Varkala, gikk vi til stranden og var klar for aa 'bade av oss' 13 timer paa tog. Det ble lettere sagt enn gjort. For her var det saa store boelger og sterke stroemmer at vi saa vidt klarte aa staa paa beina..! En av badevaktene fortalte at noen turister hadde brukket armer og bein her bare et par dager foer! Betryggende... Det ble en natt i Varkala foer vi dro videre til Kovalam.

I Kovalam sjekket vi inn hos Pradeep paa hotel Holiday home. Pradeep er vaar Prabaker (til dere som har lest Shantaram). Vi var hans foerste gjester i mars, og dermed hans "lucky guests". Dette kjentes mer heldig for oss enn for han, for han disket opp med chai og kaffe, kokosnoetter, frokost, middag, tok oss med paa butikken, handlet for oss, og generelt passet godt paa oss. Naar vi sjekket ut ville han ikke ha betalt for noe annet enn selve rommet (som kostet ca 40kr natten), men han fikk en god dose tips. Siste kvelden kom Sunniva og Jomar (som ogsaa var i Kovalam), og Pradeep viste bilder fra bryllupet sitt.

Neste dag dro vi sammen med Sunniva og Jomar til Kollam for aa dra paa husbaat innover i Kerelas "backwaters". Til 200kr per pers ble det en dag og en natt paa baaten, 3 fantastiske maaltider, guidet tur i en mindre baat innover i kanalene og forfriskninger. Med oss paa baaten var et mannskap paa 3, kaptein, kokk og maskinist. Det var 2 dobbeltrom med eget bad, en stor lounge og et soldekk oppe. For en luksus!

Vi sa adjoe til S&J i Kollam, og tok bussen til Kochi hvor vi hadde avtalt aa moete vaar nye venn Ingrid. Kochi bestaar av 3 oeyer, og vi dro til Fort Kochi som er den av oeyene som er mest besoekt av turister. Her var det rolige gater med gateresturanter, shopping muligheter og flust av billige hoteller. Ingrid og vi fant hverandre etter litt om og men (takk og lov for sosiale medier) og gjensynsgleden var stor:) Den siste kvelden her var vi ute aa spiste middag. Vi spurte servitoeren om han hadde oel (alkohol er sjelden vare her i kerela, for det er saa dyrt med sjenkebevilgning at faa har raad til det), men nei, det hadde de ikke.. Men saa lener han seg ned og hvisker til oss: "We have rum and coke, but don't tell anyone! I call it 'pancakes'". Veldig komisk naar vi fikk regnimgen og saa at vi hadde spist middag for 300rs og pancakes for 900rs! Vi hadde fantastiske dager med Ingrid. Det var tristere aa si hadet denne gangen, for naa vet vi ikke naar vi ses neste gang...

Etter 5 dager i Kochi, var det deilig aa pakke sekken, "slenge" den paa ryggen og kaste oss paa en stappfull lokalbuss til Mararikulam. Her har vi det flott! Her skal vi tilbake naar Andre og Camilla kommer. I dag har vi hatt et business meeting med Sebastian som driver hotellet. Vi har forhandlet pris, og ordnet slik at det staar scootere klare naar vi kommer tilbake. Er fornoeyde med det.

Frokostene i Kerela er ganske mektige.. I dag morres maatte vi faktisk legge oss og ta en blund etter frokost.. Ah.. For et hardt liv vi lever!

I morgen drar vi til Ooty i Tamil Nadu, for aa se natur! Det blir digg! Har ogsaa hoert at det skal vaere litt kjoeligere der, og det hadde ikke gjort noe.. Svetten renner bare av aa trykke paa tastaturet...!

Vi har det kjempe bra!

Nina storkoser seg! Nyter livet, friheten, masse herlig chai og venter i spenning paa gode nyheter hjemmefra <3

Pernille har det ogsaa straalende! Hun nerder like mye i India som andre steder, koser seg med Lonely Planet boken sin, fryder seg over at barn i Kerela tigger etter penner i stedet for penger, og gleder seg stort til besoek hjemmefra om knappe 2uker <3

Fred ut!