Profile
Blog
Photos
Videos
Vi har internett!
Paa grunn av vaar 4-dagers trekkingtur til Poon Hill har vi hatt noe manglende oppdatering her paa bloggen. I tillegg har nettet vaert helt haaplost de siste dagene. Over til turen:de to forste dagene, torsdag og fredag, gikk vi oppover til ca. 2800 meters hoyde. Vi snakker da trapper. Trapper i alle mulige formasjoner og avstander! For aa ha noe aa sammenligne med, saa kan dere tenke dere Stoltzekleiven, bare 25 ganger lengre, og i striregn. Nesten. Jeg overdriver litt. 3. dagen stod vi opp 04.15 for a gaa en times tid til toppenm av Poon Hill (3210 moh, Norges hoyeste fjell er 2469, til sammenligning). Da vi kom opp var det begynt aa lysne, og noe av taaken var drevet bort. Vi skimtet daler i forskjellige nyanser, og var veldig fornoyd med at det ikke regnet, og at vi faktisk kunne se noe. Saa, etter vi hadde tatt bilder av alt som var aa ta bilde av, og rett for vi skal til aa gaa ned igjen, saa begynner det aa skje noe. Taaken og skyene forsvinner og vi faar se snodekte fjelltopper i det fjerne! Sjansen for det det skulle skje var saa liten at guiden vaar fortalte at egentlig ikke var saa mye vits i aa gaa til toppen annet enn for "mestringens" skyld, saa skjer dette! Det kommer naturligvis bilder i albumet etterhvert. Gjestehuset vi bodde paa hadde en fantastisk utsikt og laa paa ca 2800 meter, og vi var saa griseheldige at vi fikk se mye av fjellene utover morgenen ogsaa. Vi satt faktisk aa spiste frokost og drakk te med utsikt over Himalayafjellene. Det var helt sykt!
Turen nedover var ikke fult saa goy. 7 timer nedover slet skikkelig paa baade knaer og psyke. I tillegg var det stekende sol. Det var saa deilig aa komme frem til siste gjestehus, hvor vi sov over til sondag. Derfra kjorte vi hjem mot Pokhara, 15-17 personer i en jeep. Det var et mareritt... Paa grunn av sommermonsunen er veiene her i helt tragisk forfatning. Dette var en kyravei som gikk langs en stor elv, men selfolgelig med x-antall meter i hoydeforskjell. Jeepen laa klistret til kanten mot elven, selv om veien enkelte steder saa ut til aa svikte bare vi naermet oss. Paa et tisdpunkt trodde jeg faktisk at den veien og den elven var det siste jeg skulle faa se, noensinne (jeg er veldig glad i dere der hjemme, har jeg sagt det!?).Turen tok 8 timer istedet for 5, men herregud saa glad vi var for aa komme til trygge Pokhara.
Naa gjor vi oss klare til aa reise til Kathmandu imorgen, og har vaar siste dag med barna og Auntie. Det blir nok trist, men samtidig blir det godt aa komme seg videre paa Nesse & Nesslins eventyr!
- comments
Svahild Å - so spennande....