Hei bloggen!
Her sitter jeg på Cayman Islands, på en resort. Altså et stort hotell med alt vi trenger på området. Kall oss gjerne gal, men vi har blitt så pakka med opplevelser de siste månedene at vi dropper å se så mye av Cayman, og utnytter at vi har alt innen 2 minutters rekkevidde. Men det vi har sett av Cayman(og det som er å se av Cayman så vidt jeg vet) nemlig sjøen og strand og palmer er jo nydelig! Og vi har jo så absolutt ikke sett en eneste strand eller palme i det siste! Knis!

Men dette skulle ikke handle om Cayman Islands, egentlig så skal det jo handle om vår fantastiske uke på Jamaica.
Vi bodde i Montego Bay, på et gjestehus som heter Bethel Court. Der vi bodde lå litt oppi åsen(mount salem) så vi var ikke direkte ved stranda og sånt, men det hadde absolutt ikke noe å si. Det kosta oss ca 30 kroner hver å komme oss t/r sentrum og stranda,
Og gjestehuset var flott, vi bodde i leilighet som vi delte med 2 andre, men vi hadde vårt eget rom. Det var meget greit å ha leilighet, for da kunne vi lage vår egen mat, iallefall frokost og lunsj. Og middag også da, for dem som gidder det.
Personalet på gjestehuset var også utrolig flotte folk. Det blir drevet av ekteparet Steve og Ingrid, og de var kjempe hjelpsomme om det skulle være noe. Det var også en som het Richard som jobba der, han ble med oss hvor enn vi skulle om vi ville det(free of charge), og viste oss rundt i byen og på byen. Kjempe greier!

Vi var å besøkte grava til Bob Marley, sånn der midt inne i landet på "the country side", vi kjørte lenge og lenge og lenge, å så masse fin natur. Og da vi kom dit var det definitivt verdt det. Ja for min del var det verdt det bare å ta den kjøreturen, for jeg liker sånne ting! Sånn bilkjøring altså!
Mr Bob Marley er begravd seks fot over jorda, i en stor marmorstein som ble gitt i gave fra et eller annet land i afrika. Jeg lærte også at han døde av hudkreft, noe jeg ikke visste, og at broren hans ble skutt og er derfor begravd med han i det kammeret i steinen som egentlig var tenkt for kona eller moren hans.
Og guiden vi hadde var kuleste fyren ever! En spretten, middelaldrende rastaman. Det var verdt det, han var verdt det!

Så var vi ved/i Dunns River Falls i Ocho Rio, det er da en foss man kan klatre opp hvis man vil. Ooog det gjorde vi jo såklart, det var jo funny, for jeg har jo faktisk aldri klatra opp en foss før. Og hurra vi klarte det helt til toppen, med sånne kule vannsko på føttene!

Vi var på stranda også da, ja strand er strand, men den stranda var fantastisk. Sanda var som mel liksom, såå utrolig finkornet! Og vannet var kjempe klart, nydelig! Og på lørdagkveld var vi på en utefest, den var kul, kjempe kul. Vi var kanskje 3 hvite blandt øhm 500 svarte folk, greit kult å bli stirra på. Men søren, det var jo en kul fest da, dancehall, reggae og hiphop er digg musikk. Ælikedet!
Og de damerne der, de kan virkelig å shake ghettoassn sin, winding hete det visst, og dæm røre hoftan som shakira "hele" gjengen. Mannfolkan er ikke så verst de heller, plutselig kan du se sånn der 6 menn som danser helt på likt til en sang, og bare flere henger seg på. Driiit kult å se på. move it move it!

Jamaica, No Problem! That's the s***, and thats how they get down YO!

Neste kapittel. På søndag var vi på landsby besøk, fikk se hvor en av dem vi ble kjent med vokste opp. Ikke no' guiding, bare to hvite med en svart fyr som kommer vandrende til landsbyen dems. Snedig, kult og nytt. Jeg likte det, og mamman til Ranaldo var en kul 60 år gammel dame, og hun også kunne danse, indeed!
Jamaica er dans, fest og fattigdom. Eller noe i den duren.
Så kan man ikke komme utenom å nevne at de røyker mye ganja der, det er en lukt du kjenner nesten uansett hvor du går i Montego Bay, forutenom på hip street som er "turistenes gate" Der er maten og drikken dyrere enn hvis du befinner deg inne i sentrum også. Til gjengjeld er det tryggere der.

Jamaica var chill! Kan godt dra tilbake dit. Fyren på bildet er Ricky, kompis av vår "guide" Richard. Han hadde Linda tattovert på arma, og var ellers en meget kul fyr!

Muss Muss

- Linda