Profile
Blog
Photos
Videos
27.02.02
Puerto Iguazu. Bussturen tok 14 timer, helt greit i grunn. Droemmer en del rare ting paa bussen da, og senere skal det vise seg at ikke alle disse droemmene/marerittene har vaert saa langt fra virkeligheten. Vel fremme i Puerto Iguazu moette jeg Kiwi´ne, her skulle det visse seg at min teori om aa ikke booke paa forhaand loenner seg. De tok nemmelig en buss som gikk to timer foer meg kvelden foer, og hadde booket rom, alikevel satt de fortsatt i resepsjonen og ventet da jeg kom, men jeg derimot fikk gaa rett inn paa mittnye rom.
Foerste jeg gjorde var aa ta meg en liten dagstur til Paraguay, slikt er dagligdags her nede, i haap om aa finne en ikke alt for dyr linse til kamera mitt. Turen var fin jeg har slaatt alle rekorder for grensekryssninger, var innom brazil og argentina 3 ganger hver i loepet av en dag pluss paraguay.
Dagen derpaa gikk turen til Iguacu falls. Det var veldig fint, eller ordet vakkert er nok mer paa sin plass. Naturen var helt utrolig, sommerfugler over alt og ikke minst alle fossene. Vi dro paa en av de organiserte baatturene,varte bare i tolvminutten, men vi fikk gjennomfoert den "obligatoriske" doepingen i en av de stoesrte fossene. Andre dyr vi fikk sett paa naert hold i parken var noen smaa vaskebjoernlignende skapninger. Og en av de var til og med frekk nok til aa stjele maten min. Foerst hadde colan min, uten sukker vel og merke, blitt oedelagt da en bie bestemte seg for aa ta turen innom boksen og endte med aa drukne. Men jeg satt aa proevde aa faa den ut i haap om redde colan, kom en av disse smaa utrolig soete skapningene krypende opp stolbenet ved siden av meg. Blindet av dens sjarm, var jeg altfor sent ute da det plutselgi gikk opp for meg hva den var ute etter. Saa det var den maten og den colan.
Uansett alt i alt en flott dag med mye morson og severdigheter, har tatt bortimot en million bilder, men det maa dere nesten bare ta meg paa ordet paa.
01.03.09
Neste skritt Posadas. Maalet er, da jeg skrive for haand underveis og foerer inn i ettertid, for oeyblikket Peru. Nok en dag nok en buss. Ihvertfall kan en ikke klage paa kveliteten her nede. Som sagt ar maalet Peru og Machu Pichu, etter dette setter jeg kursen mot mindre byer/ladnsbyer ved kysten, da jeg har funnet ut at det er slike steder jeg trives best pa!
02.03.09
Turen gikk videre til Tucuman, med Salta som endestasjon, hvor muligheten til aa finne en buss aa krysse grensen til chile med, i retning nord, er mye stoerre. Er ikke saa mye en faar sett paa hvert sted annet enn evt. en seng og en busstasjon. Foelger i det minste godt med ut vinduet langs veien. En skulle nok valgt aa reise med bil gjennom Soer-Amerika da det er saa utulig mange steder langs veien jeg gjerne skulle ha stoppet. Om ikke for annet enn a ta et bilde eller til.
03.03.09
Da var jeg vel fremme i Tucuman. Bagasjen min var desverre ikke like heldig. Saa naa sitter jeg paa busstasjonen hvor jeg maa vente fra 07.00-09.00 paa noen som msnakker engelsk slik at jeg kan faa en litt bedre oversikt over hva som egentlig skjer. Jeg er ikke den eneste som mangler noe saa har et lite haap om at det bare har skjedd en feil og at den dukker opp igjen. Har foreloepig bare fylt ut et skjema og saa er det bare aa vente.
Og saa var det bare meg. Bagasjen er borte og den foerst historien de proevde aa holde seg til en stund, som jeg ogsaa etterhvert kjoepte under tvil, var at noen har bryti seg inn i bussen, et spesielt sted paa veien hvor bussen maa sakte ned for aa ta en nitti graders sving. Pa denne korte strekning har de klart aa bryte opp doera, loept opp trappen inn i lasterommet og tatt to runder, minst, da det ikke er noen mulighet for at en person har klart aa ta min og to andre sekker. Ikke umulig, men lite sansynelig.
Vel, jeg hadde ingen planer om aa forlate busstasjonen foer jeg foelt at jeg fikk noen bedre svar. Vel ingen svar kom, men flere spoersmaal derimot. Midt ut pa dagen kom det enda en buss fra samme selskapet hvor en familie hadde mistet to av sine bager. De saa ut til aa vaere paa flyttefot og mannen fortalte meg, hovedsaklig med armbevegelser hvor store bagene hadde vaert. Sansynlighetene for at bager paa denne stoerelsen blir tatt uten at man har tid til det er relativt liten. Denne gangen var det heller ikke noen paastaatte merker etter et brekkjern paa doera.
Mang en time ble tilbrakt paa busstasjonen denne dagen, taarer har blitt felt, mest av sinne og frustrasjon, og kun paa tlf til en vis mamma. Politirapport har blitt fylt ut, til tros for ingen engelsk, det si politiet, og daarlig spansk, undertegnede. Til slutt hadde jeg faatt nok og hoppet paa foerste buss til Salta. Dette etter et vaatservietbad paa doen, og innkjoep av en truse, i minstelaget, paa naermeste supermatked. Alt jeg oensker meg paa dette tidspunktet, bortsett fra aa faa tilbake sekken min, er en klem. Takket vaere en av Tucumans loese fugler som holder til rundt politistasjonen, har jeg kommet ganske saa naerme en gang i dag, da hun ga meg et stort, vaatt, tannlost kyss paa kinnet! Ja ja, man tar det man faar.
Turen gaar som sagt mot salta hvor jeghar et haap om aa faa gjort unna noe shopping, hovedsaklig undertoy og toalettsaker . Det meste er heldigvis erstattelig, og de viktigste tingene hadde jeg med meg i haandbagasjen. Det mest bittre er alle bildene paa datan. Saa alt jeg har fortalt om turen saa lanmgt maa dere bare ta meg paa ordet for.
04.03.09
Saa begynner jeg sakte med sikkert aa sette sammen den matrielle delen av livet mitt igjen. Begynner ogsaa sakte men sikkert aa kommer over det. Selv om det kommer noen boelger over meg fra tid til annen. gaarsdagen gikk med til innkjoep av det mest noedvendige. Jeg savner H & M, du aner ikke hvor vanskelig det er bare aa finne noen anstendige truser i dette landet!
Dagen i dag skal tilbringes paa utflukt til Cafayette, vingaarder og flott natur!
05.03.09
Tiltross for mine fordommer mot alt for organiserte utflukter var gaarsdagen ganske saa fin! Gode vine, god lunsj og jeg fikk tatt igjen for noen av de tapte bildene. Moette ogsaa ei belgisk jente paa hostelle som var utrulig snill og brant ut alle hennesbilder av Iguazu til meg og i samme slengen toemte hun minnebrikka mi ogsaa. Saa da var det en bekymring mindre der!
Naa har jeg kommet meg til chile. det var en relativt lang busstur hvorav mesteparten befant seg midt i ingenmannsland. Fortsatt flott aa se paa til tider. Dagens film paa bussen var nok en gang Dark knight, men denne gangen paa spansk. Jeg faar vel bare belage meg paa aa laere denne filem utenatt, moette ei jente som hadde sett den paa over aatte forskjellige bussturer.
For oyeblikket sitter jeg i en food court pa et kjoepesenter i Calama, Chile. Venter paa neste buss, som skal ta meg videre til Iquique. Skal bli godt aa komme seg ut mot havet. Bortsett fra aa legge til avsnitt paa neste innlegg i bloggen, debaterer jeg litt med meg selv hvorvidt jeg skal ta turen tilMachu Pichu eller ikke. Har selvfoelgelig veldig lyst, men etter siste dagers begivenheter maa jeg innroemme at jeg har mistet litt av gnisten.
09.03.09
Lykken smiler ikke til meg om dagen. Hadda et par fine dager i Iquique, moette blant annet noen nordmenn. Det var litt deilig aa faa luftet noen tanker verbalt paa norsk, og samtidig se personen jeg snakket med i oynene. Blant disse nordmennen jeg moette var det spesielt to jenter fra stavanger paa min alder jeg kom godt overens med. Synd vi maatte dra hver vaar vei, vel deres plan er aa ende opp i mellom-amerika om ikke saa lang tid ogsaa, saa vi moetes kanskje igjen. Vel Bussturen gaar naa mot Peru og Lima. Klokken er 10.50 og vi har staatt stille fra et sted mellom 5-6 i dag morges midt i en bitte liten landsby oppi fjellene. De foerste timene valgte jeg aa sove meg igjennom det, men etterhvert som tiden gikk, og trailere og busser begynte saa stille seg opp langs fjellsiden paa motsatt side av dalen vi var paa vei til aa krysse, foelte jeg at det var paa tide aa bevege seg ut av bussen og orientere seg litt.
Det viser seg at en elv har valg aa krysse veien og opprydningsarbeid er i full gang. Og jeg er selvfoelgelig tom for stroem paa kamera! Turen til Lima skulle tatt 16 timer. I alt ble 36 timer tilbrakt paa buss det suste doegnet.
10.03.09
Vel fremme i Lima, fant et hostel rimelig kjapt. Utrulig kult hostell i grunn, med gammel herskapsbolig, med tilsvarende kunst rundt omkring. Byster i alle kriker og kroker, store malerier, utstoppende fugler, og hodeskaller i glass montere. Stemninga blant klientellet er derimot ikke saa spennende. Jeg satt klokka paa 04.30 og proevde aa faa meg noen timer paa oyet. Da klokka ringte, spratt jeg opp og fullfoerte neste prosjekt. Billetter til Panama City er booket. Flyet mitt gaar i morgen tidlig 07.12 (!?) lokal tid. Dagen i dag tilbringer jeg med aa traske opp og ned Limas gater med at nyanskaffet engangskamera. Natten skal jeg tilbringe paa flyplassen!
Mari
- comments