Profile
Blog
Photos
Videos
Da har vi vært i Pinnewala! Aiaiai! Der var det mange turister, gitt!
Jeg hadde vel kanskje ikke ventet meg så mye annet. Men det var litt kjipern likevel :/
Vi stod opp tidlig og spiste frokost på hotellet. Deretter tok vi en tuk-tuk til togstasjonen. Her kom det en type rett bort til oss og pekte oss inn på et turistkontor. Svindel, tenkte vi, og var skeptiske. Men så kom det en kjempesmilende mann oss i møte på kontoret og spurte hvor vi skulle.
"Til Pinnewala", svarte vi :) Så ringte han til noen og kunne informere oss om at det kostet 750 Rupi per person og vi skulle bare gå bort til en skranke så lå 10 meter nedover.
Strålende! Endelig en som ikke prøvde å lure oss!
Trodde vi....
Vi kom oss inn på kontoret nedi gata, slik som beskrevet. Her stilte vi oss i en kø, og det var 15 minutter til toget skulle gå. *pust*
Lasse ble kontaktet av en tilfeldig kis med sykkelhjelm som hadde noen billetter i hånda. Da han ikke helt skjønte hva han typen sa så bare ristet han på hodet til han. Etter å ha gjort et nytt forsøk på kontakt, uten hell, forsvant han. Vi kom frem til skranken og ble fortalt at vi var kommet helt feil.
Da kommer Lasse på at kanskje typen med hjelm hadde hadde billetter til oss. Haha!
Så vi får kommet oss til en ny luke hvor det står "all stations" på (vi hadde jo bare gått forbi den omtrent 4 ganger allerede, og oversett den. Haha!), og uten et eneste menneske foran oss i kø fikk vi kjøpt billetter til 250 for TO personer! Snakk om rip-off på han dusten som skulle ha 750 Rp per pers!?
Så vet vi det til neste gang...
Vel inne på perrongen slengte vi oss inn på det ventende toget - heldigvis ganske idet det skulle til å gå. Da fikk vi stå ved døra, hvilket er en absolutt fordel dersom man ikke er megatidlig ute og får sitteplass. De fleste togene kommer dog fra nord i landet, hvilket betyr at setene allerede er okkupert innen de ankommer Colombo. Og blir man stående i midtgangen blir det fort varmt og ubehagelig på 2. og 3. klasse. Viftene i taket funker sjelden, og man må bøye seg ned for å i det hele tatt klare å se ut vinduet.
Står man derimot ved den åpne togdøra får man både luft og utsikt :)
Folkene på toget var ekstremt hyggelige og nysgjerrige på oss! Vi var de eneste hvite, og det var klart at alle kikket på oss ;) Barna pirket på neglene mine, strøk på kjolen min, hylte av latter når vi smilte til dem og haddeveldig mye å si om oss, seg i mellom ;)
Vi kom i snakk med noen skoleungdommer som hadde skulket skolen og skulle dra hjem til familien til hun ene som bodde rett ved Pinnewala. Flaks! Da kunne vi henge oss på dem når vi skulle av toget, siden alle skiltene stod på Sinhal og stasjonene ikke akkurat ble annonsert over noe høytaleranlegg.
En eldre mann, som ikke snakket mye engelsk, tilbudte seg å hjelpe oss. Han var mattelærer i Colombo og skulle hjem til Pinnewala for dagen.
Det var litt vanskelig å få ut av han hvor langt det var fra togstasjonen til elefantene, pga språkproblemene, men han kom frem til at det ikke var så langt. Og etter lokal standard er ikke 4 timer langt, det heller. Så jeg fortsatte i god tro om at det ble iallefall en halvtime-3 kvarter før vi var fremme.
Vel fremme på togstasjonen kom vi oss av toget sammen med den gamle mannen, som viste oss vei over broen ved togskinnene og videre til en tuk-tuk. Han forklarte hvor vi skulle, og vi fulgte opp med "how much?" til tuk-tuk sjåføren.
"750 Rupi" sa han, og ansiktet til den hvite ble helt hvitt i sjokk! Han prøvde seg på å prute litt for oss, men ville jo såklart ikke ødelegge businessen til sin landsmann.
Tuk-tuk sjåføren svarte noe tilbake jeg antok, utifra kroppsspråket hans, var noe med at vi turister hadde råd til den prisen. Så jeg skjønte det var overpriset, og fikk prutet det ned til 500 Rupi - såvidt!
Den gamle mannen var fortsatt i sjokk, men tok oss i hånden og ønsket oss fortsatt god reise.
Ganske fornøyd over å ha prutet, og egentlig til en meget god pris for en såpass lang kjøretur, satte vi oss i tuk-tuken.
10 minutter senere var vi fremme. Lurt igjen! Hahaha! Er det mulig?!
Det strømmet selvfølgelige til med lokale som ville ha oss med på "private" opplegg, men vi takket pent nei takk. Jeg liker ikke å bli med på private opplegg når det er snakk om dyr. Erfaringen min er at dyrene har det kjipt, og lever under harde kår med turister som klår på dem, underfôring, lenker og drit. Og det tåler ikke dyrevennen i meg. Så vi insisterte på å dra inn på elefant orphanaget i stedet.
Pga været var badingen blitt avlyst siden det var oversvømmelse i elven. Men vi kunne fortsatt se elefantene og bli med på fôringen. Åh, som jeg gledet meg!!
I det øyeblikket jeg innså at elefantene gikk fritt omkring løp jeg som på skyer over den åpne plassen, og med åpne armer galopperte jeg i retning babyelefantene! Halleluja! Kom til mamma!!
Jeg er sikker på at de lokale mahoutene (elefantmennene) kun så en gigantisk pengeseddel løpe som en galning ut mot elefantbabyene, når det i virkeligheten jo var meg (og de bleike beina mine). Straffen for å løpe med åpne armer og sultne øyner på det viset var en million lokale elefantmenn som ville ha 1000 Rupi hver for å ta bilde av meg i het omfavnelse med alle elefantene jeg kom over.
Det endte selvfølgelig opp med at Lasse pent måtte betale meg ut av moroa. Haha! Lurt igjen!!
Etter å ha trasket litt rundt fikk vi med oss de forskjellige elefantene (dog på litt avstand, for å beholde resten av pengene til bussen hjem. Haha!), og vi trakk oss tilbake under fôringen av babyene. Jeg hadde håpet på å få gi litt flaskemelk til dem selv, men det var laaaaang kø, og man måtte betale for hele sulamitten. Noen indiske turister tilbød noen boller og brus til mahoutene istedetfor penger, men da ble det drama! No way! Her skulle de ha cash!
Litt skuffa dro vi derifra, og kastet oss i en tuk-tuk. Klok av skade spurte jeg etter antall kilometer til nærmeste busstasjon før jeg tok kontakt med en tuk-tuk. Jeg regnet med frem til omtrent 50 Rp per kilometer var nok, og egentlig enda mindre dersom det var veldig langt. Og det viste seg å være riktig fremgangsmåte. Sjåføren prøvde seg, så klart, men da jeg sa at det var prisen jeg ville betale - ellers gikk jeg til en annen - så ble det den prisen. Pluss en røyk ;)
Han tok oss med til et busstopp, og hjalp oss med å finne en buss. Vi mistet 2 stk fordi vi var for treige på labben, men på 3. forsøk fikk vi slengt oss på en buss i fart.
Turen tok omtrent 3 timer og kostet oss 105 Rp per person. Omtrent 4 kr. Fantastisk! De kjører som noen galninger, men det var billig, luftig, plass til rumpene våre og utsikt langs veien! Great success! :D
Nå blir det Hikkaduwa next :)
- comments