Profile
Blog
Photos
Videos
Blog 2 - 10.-19. juli, Podgorica, Lake Skadar, Tirana, Berat og Ohird
(Vi anbefaler at I laeser bloggen over flere dage, saa i foeler i hoerer mere fra os).
Montenegro:
Michel spoerger sin kammerat:
"Hmm, hvad skal vi i grunden kalde stedet?".
"Tjaa, hvad med Nice Place...?"
"Det er sku' catchie, vi tager det - fedt mand, Hostel NICE PLACE!!."
Og saadan fik det lille lokale hostel,vi boede paa i Podgorica,sit navn - ingen videre diskussion, papegoejen laa der skudt og doed foran af dem. Turister er ikke dem der er flest af i Montenegros hovedstad, hvilket vi hurtigt maatte sande eftersom, vi var de eneste paa hostellet da vi tjekkede ind om formiddagen. Det gjorde os nu ingenting, efter det sande turist cruise langs Montenegros mundfuld af Adriaterhavet foeltes det nearmest rart med lidt ydmyge rammer ogen tilbagelaenet stemning. Michel skulle hverken se vores pas, have dispositum for noegle eller forudbetaling for vaerelse - her koerte dagligdagen af sig selv med oel, smoeger og staerk tyrkisk kaffe. Varmen goer de fleste steder vi kommer til spoergelsesbyer om dagen, hvilket man ikke kan bebrejde nogen som helst - her er vindharperne musestille og 35 grader i skyggen kraever ofte mere end en optimistisk solhat. De kalder mig Svend Sved. Ligeledes i Podgorica hvor byen foerst faar oejne sent hen paa eftermiddagen! I Podgorica moedte vi en robot som var faret vild - hun fortalte os om en laekker barbercue i Albanien, men vi lod os ikke nare af denne Orwell imitation. Vi ved alle at kinesere spiser hunde, faeringe Grinde, svenskere surstroeming, og roboter metal (gerne rustfrit). Roboten pegene i alle retninger, og moedte vores oejne stadig mere mekanisk og mere ellevilldt. Robotter som denne skal man lede laenge efter. Mon den fandt hvad den soegte? Kaerligheden? Vi maatte videre og grinede begge chokerede i vildensky. Taenkt jer at finde vaske aegte robotter paa disse kanter.
Man vil noedig indroemme, man ligner en forvirret turist, naar man rejser. Maaske bilder man naermest sig selv ind, at man falder diskret ind i flokken - men som Kafka skriver hviler oevrighedens oejne altid tungere paa dem som kigger. Dette giver i grunden ingen mening, hvis det da ikke lige var for Ungarn, som i medlidenhed smaekkede bilen ind til siden for at samle os op i vores stoerste forvirring over hvordan man oplever Lake Skadar bedst. "Kom med", sagde parret smilende! "Det er min kaereste Zoltan, vil I med til vinsmagning?" Jeg hedder forresten Eva med v." Gode menneskers intentioner er lette at gennemskue, saa afsted til vinsmagning hos mand som ikke kunne udstaa vin (bizart). Vi maatte tage afsked med oensket om at moedes igen, inden da havde vi begge en masse cirkler at se til. Men vi ved af erfaring at cirkler nemt krydses paa vejene. Soeen var smuk og fuld af bonusfacts om slager, delfiner?, soemonstrer og mere generalt bare dinosauere (Om muligt afspil her Jerasic Park theme song). Tommelfingeren havde til hjemturen samlet sig mod, og vendte sig modigt mod himlen. Der skulle ikke gaa laenge for der var bid - og det tilmed hele vejen tilbage til Nice Place hvor Michel ventede os med oel og venlig Syd Koreaner. Et aeldre aegtepar med hjerterne uden paa toejet fortalte vidt om bredt om situationen i Montenegro, som langt fra er ligesaa romantisk som jeg selv (blvrr)'. Nej spoeg til side. Aegteparret og Michel er helt sikkert uenige om en masse ting - men demokratiets implementering er mislykket og Montenegro er fortsat styret at korruption uden udsigt til forbedring. De havde alle affundet sig med det. Det var meget soergeligt at hoere pessimismen skinne igennem hos saa mange gode og uskyldige mennesker. Den sidste aften sagde Michel: "Well guys, i've been in prison for the last 20 years, I own at little hostel because I like travelling and yet i've only been outside the former Yugoslavia once."
Albanien:
Paa vejene hopper de smaa busser toeffende afsted. Belaegningen goer at man danser rundt i vognen uden rigtigt at vaere i kontrol mig sig selv og sin krop. Smaa ture paa faa hundrede kilometer bliver tilbagelagt i sneglefart. Vi kunne tage toget, men som befolkningen siger, ville det vaere hurtigere at cykle. Veje fortaeller meget om et lands historie.
Kender Du englaenderen Norman Wisdom? I Albanien er han en nationalhelt. Albaniens tidligere kommunistleder Envar Hoxha var helt tosset med Wisodm - saa meget at han igennem flere aartier var den eneste skuespiller der maate vises i albanske biografer. Det vidner om et lukket land og en leder med god eller daarlig filmsmag alt efter ens perspektiv. Hoxha fik Tito til at ligne en provestlig stikkerendreng, og efter Stalins doed syntes Krelms faste haandgreb ogsaa at vaere loesnet alt for meget efter Hoxhas smag. Blikket blev retter mod Mao som den nye og vel egentligt eneste allierede. Kaempe offentlige gaarde skulle kollektivt broedfoede befolkningen og selv en mindre kulturrevolution blev gennemfoert. Styret kollepsede langtsomt med Hoxhas doed som startsskydet - men Albanien er om noget landet som synes slaaet laengst tilbage og fattigst. Her staar vi begge sommetider op og tisser. Idag veksler magten gerne mellem demokraterne og socialisterne - begge ledere er boern af tidligere magtfulde skikkelser i Hoxhas kapel. Vi stoeder hele tiden paa stof til eftertanke!
Tirana boed os velkomne med aabne arme. Hidtil den stoerste by, der indeholdt egenskaber man nu engang forbinder med en hovedstad. Det vaere sig en opera (der dog var lukket), teatrer og specialbutikker. Derudover religionens diversitet. Kirker og moskeer laa arm i arm rundt over alt. Stadig en utopi i Koebenhavn, men mon ikke snart det sker? Vi boede paa et hyggeligt hostel, hvor vi moedte mange forskellige mennesker paa godt og ondt. Mest godt heldigvis. Dog er det sku underligt at ville bekaempe klimaforandringerne og overbefolkningen paa jorden med ufrivillige aborter. Den bedste ide ifoelge fyr fra Tyrkiet. Det eneste man skulle goere var at finde en magtfuld mand, der var med paa ideen. Sommetider bliver snakken for voldsom og saa er det rart at have en god bog man kan gemme sig vaek i. Byen bar praeg af kommunisme i form af kunsten, udsmykninger mv. Maend, kvinder, arbejderen og akademikeren staende haand i haand. Ja det er faktisk ret saa fint, naar man ser det saadan.
Efter Tirana tog vi bussen sydpaa til Berat. En stille oase midt inde i landet. Her stoedte vi ikke paa mange tourister (andet end dem paa vores hostel). Mathias moedte endelig det hardcore Australier, der skulle passe paa ham paa Snake-Island i Ohrid-lake. Dog blev det kun ved snakken. Byplanlaegningen i byen fungerede godt. Specielt i parken, hvor aeldre maend med hat og stok moedtes og spillede domino og andre spil. Selv laerte vi ved hjaelp af mimik og passion et spil eller to. Byplanlaeggerne har dog endnu ikke formaeet at faa kvinderne ud i bybilledet. Maaske det er et lidt langsigtet projekt.
Vi besoegte Kala (den gamle bydel - stoettet af Unesco) Haard var turen op, da vi af en eller anden grund altid er mest aktive kl. 12.00 midt paa dagen. Hvornaar mon vi laerer det? Det var dog hele turen vaerd og efter slentren i de smaa bevarede gader indtog vi et himmelsk maaltid. Vi sang og englene sang. Den bedste lokale vegetarmad. En masse smaa retter, som sad lige i skabet. 5 stjerner faar det af mig. Mandens yngre kone lavede maden og vennens soen fra Greakenland kunne engelsk og hjalp med serveringen. Par fra Slovenien smilede, fortalte om deres interesser og anbefalede os en restaurant naer Ohrid lake. God dag. Stort set ikke praesteret andet end at sidde og spise og snakke og sige ja til Raki. Ja tak.
Farvel Albanien (kun for en stund!) og hej Makedonien - naermere Ohrid.
Makedonien:
Danmark var engang et stort land. Det samme gjorde sig gaeldende for Makedonien som med Alexander den Store i spidsen sparkede roev langt syd for Lolland! En guttermand vil nogen sige, isaer her i Ohrid hvor Alexander selv den dag i dag er som ridset ind i befolkningens hukommelse og stolhed. Ohrid er en af fremtidens stoerre turistdestinationer for skandinavere og andre som traettes ved regnvejr og vandskader gennem en hel sommer. Allerede nu kunne Astrid og jeg fornemme det - man ved en by er turistet, naar man har mulighed for at faa taget et billede med en stor Pythonslange om halsen nede i gaagaden. Astrid takkede paent nej tak, selvom jeg gavmildt tilboed at betale.
En aften fulgte vi slovenernes raad og opsoegte restaurant for enden af universet, som de havde anbefalet os. Restauranten laa i byen Vevcani et godt stykke udenfor Ohrid, saa vi allierede os med taxi-chaufoeren Dimitri. Dimitri har en lang lillefinger negl paa venstre haand, saa i kan kende ham, hvis i selv en dag vaelger at laegge vejen forbi Alexanders detroniserede, men fanstastisk smukke rige. Dimitri udroebte hurtigt sig selv til turistguide og fortalte vidt og bredt Makedonien som land og landets fremtidsudsigter. Fra forruden tronede det oprindelige makedonske flag fra foer graekkerne fik det galt i halsen og protesterede. Dimitri troede tydeligvis paa fremskridtet og Makadonien. Paa vejen til restauranten koerte han os en mindre omvej for at se nogle smaa landsbyer. Foerst en lille ydmyg makadonsk by og dernaest en flot og prangende albansk. D var tydeligt oprevet over det albanske mindretal i Makedonien som ikke oenskede at integrere sig og interessere sig for landet de nu engang var bosat i. En generelt tendens vi har oplevet flere berette om paa vores vej. Spaendingerne ligger tydeligvis stadigvaek og ulmer lige under overfladen af et baere, der muligvis igen kan flyde over. D var en god mand med et slesk smil - han inviterede diskret sig selv til middagen og bestilte hurtigt de retter vi maatte smage.. Efter nogen tid blev situationen dog for akavet og han efterlod os alene, for at vente til maaltidet var ovre. Maden var fantastisk - isaer fisken fra Ohrid soen (en form for lille Oerred)!
Manden var flink, men en man ikke rigtig ville loebe ind i igen paa en eller anden uforklarelig maade. Vi vidste han koerte rundt i byen og kunne samle os op ved hvert et hjoerne, saa vi besluttede os for at tage et af de aeldste midler i brug: Forklaedingen!!!! Saa nybarberet, med hat og store briller begav vi os ud for at finde en taxi, der efter tre dage ved soeen, ville bringe os tilbage over graensen. Men lur mig om han ikke var for snedig! Straks ud af oejenkrogen fangede han os og insisterede paa trods af vores soeforklaringer paa at bringe os sikkert over graensen!
Ohrid udvikliede sig til en ordentlig sneppetur, hvis du forstaar.
Om lidt fortsaetter vi i retning mod Korca og faar os en oel eller ti - det er jo fredag! Vi er glade og passer paa hinanden. Og hver gang vi glemmer vores pung, kommer vi heldigvis i tanke om det kort tid efter.
Kaerlige droemme hilsner og hygge hygge sildemad, Mathias og Astrid Marie
- comments
Pushpak Heisann:))M f rst og fremst si meg enig i utasgnet: "Hvem bryr seg om Trine Grung ??2 osv osv faktisk ogs Hvem orker bry seg om slike som den her meget taletrengte Hilde Larsen?? Jeg har psoriasisartritt, og m tte slutte med "cellegift" i juni 2010 fordi jeg ikke lenger orket bivirkningene. Problemet mitt med slutte med den medisinen er at jeg fkatisk nesten ikke kan g selvom jeg ikke er kvalm lenger!! Prednisolon funker ogs kjempebra som "st ttemedisin", s nn bortsett fra at jeg ser ut som en middels flodhest med m neansikt etter ca 1 uke. Fortsatt klarer jeg nesten ikke g p det ene beinet MEN jeg trener flere ganger i uka, dytter inn smertestillende og g r p Zumba, styrketrening, Yoga osv. Fordi jeg biter tennene sammen og g r p treningene klarer jeg faktisk g litt!! Jeg er uf r, men jobber litt!!Datteren min p 18 r har samme diagnose som meg. Hun har g tt p Arava og Humira, men m tte kutte ut i slutten av november. Fordi hun fikk mononukleose!! (Alts kyssesyke, som medf rer bl.a. leverbetennelse.) Hun har m ttet avslutte skole ret sitt, og ligger hjemme p sofaen fordi hun ikke klarer seg selv lenger!! Hun klarer ikke trene heller for den sakens skyld. I f lge Trine Grung og Hilde Larsen og for vrig mange andre av deres likemenn er det da min egen skyld at jeg ikke klarer g n r jeg ikke bruker medisinene?? Er det min datters skyld at hun ble s syk da hun m tte slutte med medisinene at hun ikke klarte fortsette sin skolegang og hybeltilv relse??Ja, jeg bare sp r, og venter spent p hva vi faktisk skal gj re for bli HELT friske slik som disse selvutnevnte guruene hevder ha blitt