Profile
Blog
Photos
Videos
Hei hei!
Litt forsinket kommer det nå et innlegg om vår første dag på Inka Trail;
Dagen etter Ollyantaytambo satte vi kursen mot utgangspunktet for Inka-Trail. Etter å ha kledd oss opp i turtøyet følte vi oss klare, og hodepinen fra dagen før hadde stort sett gitt seg, heldigvis!
Etter en liten biltur kom vi til plassen der vi skulle møte de 28 bærerne våre (eller portørene som de kalles her) og to kokker. I og med at de skulle bære tingene våre, telt, mat, bord, stoler også videre fikk vi en vektbegrensning på 6 kg på baggene våre. Portørene har nemlig ikke lov til å bære mer enn 20 kg hver, forståelig nok! Da sovepose og liggeunderlag til sammen veide 3,5 kg, var det ikke mye vi kunne ha med oss til 4 dager i fjellene!
Gruppen vi gikk Inkatrailen med bestod av 3 fra England, 4 fra Canada, 6 fra Australia, 1 fra Irland og oss. Noe av det som er skikkelig kult med å være på en slik tur er alle de ulike menneskene vi møter fra overalt i verden.
Første dag gikk turen fra 2700 meter i relativt lett terreng, opp til 3100 meter der vår første teltplass lå. Til sammen gikk vi denne dagen 11 km, noe som i seg selv ikke er spesielt langt, men i høyden føltes det myyye lenger og vi måtte ha masse pauser.
Etter par times gange og en liten oppvarming til de neste dagene, passerte vi den nest største inka-strukturen langs Inkatrail (Machu Picchu er den største!). Denne byen lå gjemt mellom fjellene og nede ved elven. Inkaene hadde bygget en utsiktplass på det ene fjellet, slik at de kunne speide etter fienden. En inka-struktur som er plassert på denne måten er noe uvanlig, da de gjerne befinner seg i høyden fordi de vil være så nærme himmelen som mulig. Vår hovedguide, Henry, ga oss her vår første innføring i hvordan inkaene levde og bygget sine byer. Veldig interessant!
Årsaken til at disse inkastrukturene fremdeles står er at Inkaene ødela første del av Inkatrailen da spanjolene kom til Peru slik at de ikke skulle finne byene, noe de heller ikke gjorde. Under inkatiden dekket inkatrailene nesten hele Sør-Amerika.
Halvveis på turen stoppet vi ved en liten elv. Da vi kom hit hadde portørene allerede ankommet, satt opp telt og laget 3-retters lunsj til oss. Vi følte oss som en gjeng med skikkelig pyser i forhold til dem! Dette var noe de gjorde alle dagene… Det bare løp Inkatrail de.. Noe de gjør 3 ganger i løpet av en måned…
Da vi ankom campingplassen for den første natten, ble vi møtt med full applaus fra portørene (litt flaut). Campingplassen lå med åpningen til teltene mot en nydelig fjellutsikt. Hver dag før middag var det tea-time og vi fikk coca-te, kakao eller kaffe med popcorn og kjeks. En hyggelig liten stund før middag. Den første dagen var derimot litt spesiell, da vi istedenfor brukte "tea-time" til å bli introdusert og klappe for portørene. Alle portørene er bønder som bor i bygdene rundt Inkatrail. Gjennom jobben som portører tjener de ekstra med penger, noe som blant annet er med å bidra til at barna deres kan gå på skole. På grunn av dette er det ikke lov å lage stasjonære camper, da dette vil gå utover de mange arbeidsplassene som hører med.
På grunn av litt nedoverbakke var første natt i teltet til så som så, men kl 05.00 var det uansett opp og stå for å gjøre seg klar for en ny dag i fjellene.
Marius & Michelle
- comments
Janne Myre Eng Hei kjære dere!Jeg lærer masse pga. dere som er på tur!! Takk! Det er SÅ spennende!:) :) :)Jeg innser at livet er mer enn bomveien, men den har mye magi den også!! Det har noe med om man vil SE..!:) God tur i nuet og videre!! Klem, klem...