Profile
Blog
Photos
Videos
Hola....
Neida, jeg er ikke i Norge eller paa vei hjem enda...Norway eller Noruega har blitt mitt nye kallenavn de siste ukene.. Mye enklere aa si enn Marit tydeligvis og jeg synes det er helt greit..
Faktisk trodde jeg nesten selv jeg var i Norge da jeg slo opp oynene etter aa ha sovet paa vei gjennom Honduras, furutraer og norsk natur. men neida, det er fortsatt over en maned igjen av turen min.. hurra!!!
Vel, mye har jeg gjort siden sist, men husker langt i fra halvparten av hva jeg har gjort hvor... sann er det... Men ihvertfall.. Jeg er DRITTLEI av humpete veier og altfor smaa vaner uten hodestotte. Ja, jeg liker litt komfort, sann er det :) Stiv i nakken og stiv i knaerne etter altfor lang tid i minibussen er ikke behagelig.. og WTF... nar de sier 3 timer er det alltid 5 timer turen tar... Jeg som vanligvis er talmodigheten selv blir litt utolmodig iblant kan man si.
Vel, siden sist har jeg vaert i Copan, en bitteliten village i Honduras. Nydelig lite sted, koselig smaa gater, ruiner.. Jeg er ikke den som er superinteressert i ruiner og museer, men var fasinerende aa se Mayaruinene og hore litt historie. Jeg har ikke tenkt til aa ga i detalj for de som lurte pa det, det kan slas opp pa internett...
Naa er jeg altsa i Guatemala, Antigua.. Stikker jeg hodet ut igjennom vinduet pa hotellet ser jeg en vulkan, nei den er ikke aktiv, sa ikke fare for at jeg skal bli askefast her. Igjen en nydelig liten by med koselige gater, deilig norsk sommertemperatur og en haug med turister. De andre jentene skal i morgen opp pa en vulkan, jeg blir igjen i byen her fordi jeg har fatt saa innmari vondt pa siden av kneet. Kan ikke fatte hva det er og det virker ikke ustabilt heller.. bare vondt aa gaa opp og nedog boye benet noen ganger... Saa 2 timer trasking opp og 2 timer trasking ned av en vulkan er ikke det beste da, dessverre. Har allerede sett og vaert pa 2 vulkaner sa det er ikke saa ille a ikke kunne bli med :) Far bli igjen her og sette meg pa en cafe og nyte fruktjuicer og god bakst :)
Idag er ogsaa siste dagen med gruppen. Vi skal ha gruppemiddag for vi ungfolene skal ut aa danse salsa og hva annet som maatte staa paa menyen her. Enkelte av de eldre i gruppen begynner aa irritere oss, men saann er det vel bare. Men han paa 82 er still going strong. Han bor i LA, saa det er nesten saa jeg sier han maa invitere meg pa middag. hehe.. For en gjeng vi er ...
Dagen i morgen har jeg altsaa her, for jeg drar videre til Belize city og til Caye Culker der jeg i to dager skal ligge paa stranden og vente paa Elin.. Gleder meg saaaa mye til hun kommer ned naa.. Savner alle venner saaaa mye naa, og familien ogsaa!!! Saa etter elin moter meg i Belize kommer Stine til LA... Woop wooop
- comments



Nuray Takk! Du skriver utiorlg godt. Jeg har selv blitt mobbet pe5 skolen, be5de fysisk og psykisk uten at det har blitt gjort noe med. Mamma gjorde det hun kunne, stilte opp for meg, snakket med le6rere, foreldre og andre. Ingenting hjalp. Etter e5 ha blitt bundet fast og slept langs bakken etter armene i 2km etter skoletid, fe5 slengt kommentarer pe5 hvem jeg er, utseende osv. i slutten av 8. klasse snakket le6reren med mamma, og ba om at jeg (JEG) skulle bli flyttet til en annen skole en skole for spesielt vanskeligstilte elever . En skole for ungdommer med ADHD, epilepsi, talevansker osv. (jeg har ingen spesielle problemer se5nn sett, ingen diagnose)Le6reren oppfattet det som at det var jeg som var problemet.Det er en av mange opplevelser fra skolee5rene.Jeg er ne5 20 e5r gammel og klarer ikke e5 stole ordentlig pe5 folk. Jeg er trygg pe5 familien min, og har etterhvert ogse5 klart e5 stole pe5 og ve6re trygg pe5 forloveden min. Jeg har ogse5 noen fe5 gode venninner som jeg stoler pe5 se5 langt det ge5r de er klar over min fortid, og stiller opp for meg, og gjorde det ogse5 pe5 ungdomsskolen.Mange kan si at jeg har ve6rt heldig, men jeg klarer ikke e5 se at jg er heldig. Jeg klarer ikke jobbe, ge5 ut i menneskemengder, stoler ikke pe5 meg selv eller andre, og fe5r angst bare jeg tenker pe5 en telefonsamtale som me5 til. Jeg er f8delagt psykisk de fysiske se5rene er borte, men de psykiske vil jeg slite med resten av livet. mobberene f8dela meg!