Det har gaat noen dager siden vi kom tilbake fra turen til Trigana; men her er et sammendrag av turen :)

Dagen etter jeg ankom Medellin var planen aa ta buss til en by som heter Turbo, og baat videre derfra til et sted som heter Trigana, som ligger ved kysten opp mot Panama. Jeg ble fortalt at det er ikke mye aa gjore i Trigana, det gaar mest i bading og avslapping og bading og mer avslapping. Likevel pakket jeg masse med meg klar for aa pynte meg paa nyttarsaften og greier... Men forst av alt hvordan vi kom oss til dette nydelige stedet som dere ser bilde av paa forsiden av innlegget. Vi kom med godt mot ned til bussterminalen, ihvertfall var jeg ved godt mot, jeg ante ikke at det skulle bli saa himla vanskelig aa faa tak i billetter, mulig Juan ikke turte aa nevne det for meg.... Ihverfall; forst stod vi i en ko, men de kjorte visst ikke buss til dette stedet idag, saa videre til en annen ko der vi etterhvert fikk vite at de heller ikke kjorte til Trigana.. neivel, da var det bare aa gaa til neste buss-selskap. Yes, endelig i riktig ko, men denne koen var lang, kjempelang.... og den gikk ikke fremover for fem ore... "Hvorfor gaar ikke koen fremover?" spurte jeg Juan. Det var visst fordi de ikke visste om de skulle selge noen flere billetter til Turbo... "Neivel, de vet ikke???" tenkte jeg... "Det er vel noe de bor vite. Har de ikke et visst antall avganger?" Skjonner godt at dette er min forste reise langt vekk der ikke alt fungerer som i Norge.. Vel vel, etter to timer i koen er vi nesten fremme i maal ved billettluken og faar beskjed om at de ikke selger flere billetter til Turbo for det kommer en buss tilbake derfra, de kjorte for et par timer siden og det tar minst 2-4 timer for de er i Medellin... Dermed finner vi ut at vi heller kjoper billetter til et sted lenger nord og satser paa at buss-sjaaforen lar oss hoppe av i Turbo.

Avgangen var satt til 2045 eller noe i den duren, selvfolgelig kom vi oss ikke avgaarde for over en time senere, men det skal sies at bussen var super, vi hadde gode seter og MYE bedre benplass enn det Norway bussekspress kan tilby:) vi skulle jo kjore om natten, saa jeg saa frem til aa sove nesten hele veien. MEN DEN GANG EI, NEI!!!! Turen startet egentlig med at vi holdt paa aa kjore paa en taxi, og jeg maa si jeg var litt (meget) engstelig for selve kjoringen.. vel vel, saa var vi paa veien igjen, det varte vel i litt over 40 min. for i Colombia har det regnet veldig mye de siste to aarene, og ogsaa de siste maanedene, saa veien var ikke noe vei, men hullete og bumpete som jeg aldri har opplevd for og da det var litt asfaltert vei speedet sjaforen paa som bare det. Som dere skjonner tok turen meget mye lenger tid enn planlagt, men vi kom oss trygt frem til Turbo paa morgenen en gang...

Navnet Turbo maa jeg si passer bra til byen, for her var det fart opp og ned og i mente. Vi ble mott av en av fetterne til Juan som skulle kjore oss til baaten. Jaggu hadde han ikke en motorsykkel og seff bare plass til en og det var jeg som var saa heldig (uheldig folte jeg akkurat da) aa sitte bakpa den. Uten hjelm, aldri sittet paa en motorsykkel for (ihvertfall nesten ikke) og der folk kjorer paa hoyre og venstre side av veien etter hva som passer dem best, folte jeg meg ike hoy i hatten. Det gikk selvfolgelig bra. Det var bare litt mye inntrykk og nytt for meg paa en gang. Igjen fikk jeg erfare at ting aldri har avgang naar det skal og baaten var seff to timer senere ute enn den skulle :) Hurra, jeg er glad jeg er taalmodig :) Baaturen var ogsaa et kapittel for seg selv. fylt til randen av folk og bagasje tok turen halvannen time. HALVANNEN TIME med meget svaere bolger, folk som spydde, syyyykt vondt i rumpa i flere dager etter bolgene og jeg provde aa tenke hvordan jeg skulle komme meg best ut av baaten hvis den tippet over... hehe.. jeg skjonner at jeg har en del aa erfare... vel, dette endte jo ogsaa bra :) Naa har det vaert nok om transporten; Et helvete vil jeg oppsummere den som, men naa var i i paradis... Strender, palmer, kokosnotter, cabañas, fisk, og barn som badet i bolgene :

Vi bodde i en hytte med elektrisitet sann av og til etter kokken 16 eller noe, og ikke saerlig mye vann.. men jeg har vel vaert ute en vinternatt paa fjellet for, saa det gikk bra. Utlistte etter reisen ble det ikke noe saerlig nyttaarsfeiring, men vi horte et par raketter :)

Dagene gikk med aa spise frokost, fikk faktisk varm kakao til frokost her hver dag, fisk til lunsj og middag :), lese bok, bade og ligge i hengekoye :)

En av dagene var det livlig helikopter-trafikk over Trigana og vi fikk hore at militaeret hadde skutt og drept et narkoboss ca en time lenger nord. Det resulterte faktisk i at det ble streik dagen etterpaa i alle smaabodene langs strendene fordi disse "narkofolkene" truet befolkningen hvis de hadde butikkene sine aapne og ogsaa store deler av det nordlige Colombia maatte streike.

Saa alt i alt en deilig uke med stranliv og avslapping.

Turen tilbake med baat var saa mye bedre, vi kjorte vel med bolgene eller noe.. eneste aa sette fingeren paa naa er at det var posende regnvaer nesten hele veien, saa vi ble gjennomvaate... Aaaaighhht... jaja, det var jo ikke det vaerste :) Vi tok ogsaa fly istedet for buss tilbake fra Turbo til Medellin. Det var saavidt jeg fikk lov til aa komme med flyet fordi jeg bare hadde kopi av passet med meg (selv med "gyldig kopi"-stempel paa).

Da vi var fremme igjen i Turbo med baaten, fikk vi besoke juans onkel, tante og fettere, se bananplantasjer og en rundtur i Turbo, som er en relativt fattig by for vi satte oss paa flyet tilbake til Medellin. Det som overrasker meg noksaa mye, det gjelder store deler av det jeg har sett av Colombia, er alt soppelet som rett og slett flyter rundt. Overalt!!! I vannet, langs strandkanten og i gatene...

Puuuhh.. en deilig uke som startet ikke saa bra, men endte flott :) Veldig glad jeg ikke er alene her, da ville jeg folt meg veldig lost :)