Profile
Blog
Photos
Videos
Hei! Naa har jeg reist langt om lenge, uten aa skrive. Sorry for det. Men naa har jeg omsider havnet i Mexico city, der jeg nettopp har mott mamma og pappa for aa feire nyttaar med dem her. De brukte meg som unskyldning for aa ta seg en liten ferie, nor jeg er veldig glad for. For jeg savner jo dere der hjemme litt etter 4 maander uten annet en kontakt over nettet.
Etter at jeg hadde tillbringt en del dager i San Pedro (Guatamala), dro jeg til Xela med en fyr jeg tilfeldigvis ble kjent med dagen for jeg hadde tenkt aa dra til Coban. Jeg hadde nemmelig gaat tom for penger, og det fantes bare en type minibank i San Pedro, og den tok ikke mitt kort. Saa da lille Magali sto litt fortvilet aa stirret stygt paa minibanken, ble jeg bedt paa en gratis kopp hjemmedyrket og berent kaffe av en fyr som eide en restaurant. Det ble til at han foret med i tillegg, og ga meg fri adgang til baren resten av kvelden. Etter aa ha begynt aa synes at han ble passe innpaasliten, gikk jeg over til aa danse og prate med hans nevoe som var salsalaerer. Og det var denne nevoen, Abi, som jeg dro til Xela med.
Xela er den nest storste byen i Guatamala, og har skikkelig sjarm. Jeg ble der i nesten en uke. Vi dro en gjeng til stranden to timer unna en dag, til de varme kildene i naerheten en annen, og ellers bare koste oss i byen.
Paa Casa Argentina, som hostellet vi bodde paa het ble jeg kjent med Bear, en fyr fra USA. Med han dro jeg inn til Guatamala City, der jeg ble matforgiftet, noe som var heller kjedelig, for ikke aa si litt faelt. Derrifra dro vi til Coban, hvor vi ble to dager for aa faa meg litt frisk. Coban var en herlig liten by, med mye liv om dagen, og sote mennesker som likte aa bli tatt bilde av (bildene kommer veldig snart). Saa dro vi til Semuc Shampey, som er et av de herligste stedene jeg har vaert paa denne turen. Det var et lite sted med herlig natur. Var noen slags smaa trappe fossefall som man kunne bade i. Og det var verdens kuleste grotte som man kunne gaa inn i. Paa dagen den 24. desember tok jeg, Bear og kristian (en norsk gutt som tilfeldigvis bodde på samme dorm og hotell som oss. Og som brukte "Radar" innsektsdrepende middel som myggspray, inntil vi fortalte at det kanskje var bedre med en vanlig spray, og ga han en av våre i julegave) pluss en guide, turen inn i hulen med bare stearinlys. Inni i hulen var det steder man maatte svoemme med lyset over hodet, eller klatre opp fossefall. Var masse stalakitter og stallamitter inne i hulen, og noen av dem lagde helt utrolig kule lyder naar man slo paa dem. Vi ble et sted staaende aa jame i et kvarter helt oppslukt av ryttmene. Enormt kult!!
26. desember hiket jeg og Bear tilbake til Coban, der vi etter en natt dro oppover til El Remate for å se Tikal (Maya ruiner). Det kostet 150 kr å komme inn for å se ruinene, noe som er en latterlig høy pris for Guatamala. Men da vi hiket til Tikal fra El remate, møtte vi et par som fortalte oss at de kunne en vei for å snike seg inn. Så da vi kom frem, gikk vi bort til museet, rundt på baksiden. Der menget vi oss med resten av turistene som beundret krokodillene i en dam, før vi sakte forsvant inn en sti i skogen. Etter å ha hoppet over en sperring som sa ingen adgang, var det bare å følge en vannkanal, ta til høyre når den delte seg, og så kom man til en vei som man fulgte rett inn i området, hvor man latet som man bare hadde vært på en felles tissetur borti veien. Tikal var enormt imponerende. Man må beregne en hel dag, hvis ikke mer, for å få sett det meste. Vi ble sittende å meditere midt på hovedplassen, mens en liten gruppe Mayaindianere hadde en sermoni hvor de kastet lys inn i et bål. Noe som førte til at vi plutselig ble tatt med i sermonien, og velsignet i alle andres turisters påsyn. Skikkelig spesiell opplevelse.
Så gikk veien til Mexico. Da vi kom oss inn til Mexico, hadde ingen av oss penger, noe som førte til at vi igjen tydde til hiking. Vi kom oss inn til Palenque, en by som virket skikkelig kul. Men da vi ikke fant noe hotel med billig, ledig rom fant vi ut at vi skulle hike videre, selv om det var blitt sent. Vet at min mor, ikke hadde likt denne beslutningen, (men det gikk jo bra mamma) men vi tenkte at det var bedre å slå opp teltet litt utenfor byen. Det var ca 12 timers busstur fra Palenque til Mexico City. Og vi fikk hiket oss ca 3-4 timer nærmere den natten. Det var en Taxisjofør som ikke hadde noe å gjøre som kjørte oss to av timene gratis. Var helt enormt snilt. Han fikk oss til en bussterminal der vi sovnet på gulvet. Morgenen etter ble jeg dårlig fra noe jeg hadde spist dagen før, og jeg er enda ikke bra, selv om det er fem dager siden nå. Vi kom oss derfor sent av gårde, for jeg måtte tømme magen min i en del søppelkasser og plastposer først.
Etter å ha hiket med to biler veldig kort, fikk vi sitte på med en trailer. Sjoføren var en engel av en mann. Vi ble med på ruten hans, for han skulle helt til Mexico City etter å ha lastet av og på varer noen steder. Vi ankom Mexico City sent på natten, og han tok oss derfor med hjem, og lot oss sove i sengen (som er bak forsetene) i traileren. Dagen etter fikk vi god frokost, ble tatt med rundt i nabolaget deres, fikk så lunsj, for så at de kjørte meg inn til sentrum (en time unna) og til hotellet der jeg skulle møte mamma og pappa. Bear ble boende hos dem, og jeg, mamma og pappa ble egentlig invitert til nyttårsfest hos dem dagen etter. Men det ble dessverre ikke til at vi dro.
Vi tilbringte heller gårsdagen med å bli vist rundt av pappas gamle kollega Rodrigo, og senere feiret vi nyttår med hele hans familie. I dag har vi vært på antropologisk museum og spist god mat.
Beklager at dette ble veldig langt, men er veldig koselig at du leste alt. God nytt år min venn/kjære familiemedlem! Klemmer
- comments