Profile
Blog
Photos
Videos
Naa er jeg i San Pedro, ved innsjoen Atitlan. Her er det herlig avslappende. Den lille byen er som en labyrint , og da kan dere tenke dere hvem som allltid gaar seg vill. Men aa gaa seg vill, som er noe jeg paa denne turen har blitt vant til, og som ikke lenger er noe skremmende, kan faktisk vaere ganske saa fint. Man faar sett mye av byer, steder man eller ikke ville (eller burde) sett.
Jeg ble i Antigua i tre dager. Kom meg opp paa vulkanen Pakaya, og fikk for forste gang i mitt liv varmet meg selv paa lava. Vi hadde til og med marsmelouse som vi grillet paa lavaen som veltet seg sakte nedover skrenten. Vi var saa heldig aa ha en overbegeistret geologistudent blant oss paa gruppa, som fortalte oss at det var AA lava. Dette fordi den rant saa sakte at lavamassen brakk hele tiden, slik at kantene ble veldig spisse naar den stoerkned. Og naar man da spaserte oppaa den, kom man nok til aa utbryte A A for hvert skritt man tok.
Her i San Pedro nyter jeg livet. Aa jeg kan til og med hevde at min brunfarge har startet aa bli brun naa. Det var fullmaaneparty her paa fredag, noe som alle gledet seg til. For som gutta sa, saa ble jentene gale paa saanne fester. Jeg ble ikke. Og det kjentes ut som en helt vanlig kveld hvor man danset og inntokk alkohol. Jeg hadde forste kvelden blitt kjent med en lokal guide, som hadde lovet aa ta gaarsdagen fri for aa ta meg med paa kayakktur. Det gjorde han. Vi dro over innsjoeern til San Markos. Der var det enda mere avslappende og hippiefisert. Det var noen hoeye klipper der. Som vi bedrev dagen med aa hoppe fra.
Ellers er det ikke stort aa fortelle. Jeg tror jeg drar til Coban i morgen, men er vanskelig aa bestemme seg for aa dra. Haaper dere hjemme her det fint!! Klemmer
- comments