Profile
Blog
Photos
Videos
Da var det tiden inne for vårt siste kontinent, og vi hadde igjen en ganske interresant flytur.
Vi fløy fra Rio til Sao Paulo, ventet der i tre timer før vi fløy til Joburg. På flyet til Joburg hadde vi med oss et lag fra Colombia som skulle til paralympics, vi fikk dessverre aldri med oss hvilken idrett de representerte. Flyvertinnene annonserte dette på høytalerne og laget satt på raden rett foran oss og fremover. De hadde med seg et helt team med hjelpere, som bar dem inn i flyet, inn på toalettet osv. Da vi ventet på at alle skulle komme på plass, var det litt mye styr med en som var på toalettet som tydeligvis var dårlig, så de sprang frem og tilbake med papir, vann osv. Det tok sin tid før vi var klare til avgang, da vi står på rullebanen kommer flyverten løpende bort til treneren som sitter på raden foran oss og sier at han som er på toalettet MÅ ut før vi letter. Vi kan jo selvøflgelig ikke lette med en person inne på doen, og hvertfall ikke en som mangler begge beina. Motoren durer, flyverten blir kjempe stresset og skjønner at vi faktisk tar av fra bakken, han sier bare " å faen, vi letter"! Siri og jeg lo så vi grein, ikke pga han stakkars fyren som satt der inne, men på reaksjonen til flyverten.
Etter ca 1 time i luften kommer flere flyvertinner bort og spørr om hvor lenge han skal være der inne, trenern forklar at han har vært dårlig og at han har hatt et lite uhell der inne.. Det går 1 time til, de løper frem og tilbake med sekken hans, papir, poser, såpe, etc...
Etter ca 2,5 time der inne blir han båret ut og satt på plassen sin, og ble sittende der resten av turen uten noen problemer. Vi synes veldig synd på ham, men han ville ikke ha noe hjelp og var sikkert veldig flau.
Vi så filmer og slappet av resten av flyturen med noen latterkramper når vi tenkte på hva som faktisk akkurat hadde skjedd...
På flyplassen i Johannesburg traff vi Silje (på kaffeshappa Illy såklart), vi ventet et par timer før Sissel landet. Vi hadde gledet oss veldig til å treffe kjentfolk igjen, så gjensynsgleden var stor. Sissel fikk dessverre ikke bagasjen sin, så vi måtte rett ut på shopping! Takk gud for at det skjedde på et sivilisert sted og ikke i ødemarken i Peru eller Bolivia hvor det er umulig å få tak i klær og det man trenger.
Kvelden kom, og vi traff våre reisekamerater for de neste 4 ukene... Det var en meget skuffet gjeng, da vi skjønte at det var fem andre nordmenn i gruppen. Vi drar da ikke til Afrika for å møte NORDMENN!! Men praten gikk løst og vi ble fort kjent. To jenter og tre gutter, Ingvild og Kristine fra Stavanger og Bærum. Thore, Petter og Christian, fra Lillehammer, Narvik og Bærum. Resten av gruppen en god miks, to damer fra Italia, en fyr fra Tyskland, Mor og sønn fra Østerrike, en dame fra Sveits, og et par fra Frankrike.. Det er ikke alltid like lett når det ikke er noen som har engelsk som morsmål, italienerne snakker ikke mer enn tre ord engelsk og paret fra Frankrike snakker ikke særlig mye de heller. Guiden vår er fra Zimbabwe, og heter Doctor. Vi har en egen lastebil som vi skal bruke i 4 uker, Doctor er guide, sjåfør og kokk på en gang. Lastebilen er kjempe tøff, ekte safaribil, men store vinduer som kan tas helt ned, alle har vært sitt skap bakerst i bilen hvor vi har våre sekker og stæsj. Vi har til og med eget utekjøkken, hvor vi kokkelerer frokost, lunsj og middag de dagene vi camper.
Botswana
Første natten sov vi i en lodge, ble vekket grytidlig dagen etter, og kjørte til Botswana hvor vi campet. Første natten i telt gikk fint, men det var ganske så kjølig. Tidlig opp neste morgen, kjørte til Chobe natinonalpark, hvor vi fikk en guidet tur. Vi så sjiraffer, elefanter, impalaer, antiloper, krokodiller og flodhester. Det var kjempe gøy å se de første store dyrene i Afrika, og veldig gøy at vi fikk se de så nærme.
Zimbabwe
Etter safarien kjørte vi videre til Victoria Falls, og krysset grensen til Zimbabwe. Grenseovergangene er noe spesielle, vi måtte gi fra oss det meste vi hadde med oss av frukt, og det virket som de plukket litt etter hva de selv ønsket og politidamen kunne ikke forstå hvorfor hun ikke kunne få et par Ray-bans solbriller. Hun pekte inn i lastebilen og sa " And I want one of those"... Men vi slapp heldigvis å gi henne solbrillene våre... Vi betaler ofte en slant til grensevaktene så vi slipper å stå der i timesvis, men det tar ganske langt tid allikevel. Da vi kom frem til lodgens i Victoria falls, ble vi møtt at en hyggelig dame som sa at vi ikke måtte gå utenfor porten når det var mørkt. Vi tok de som en selvfølge da det ikke er trygt for oss med tanke på kriminalitet, men det var ikke menneskene i byen som var farlig. Det var elefantene, det var en fyr som ble drept bare tre uker siden, og det har vært syv " drap" bare de siste mnd. Vi fikk ganske så sjokk, hadde ikke akkurat ventet det!! På kvelden fikk vi deilig grillmat, og underholdning av en lokal dansegruppe som viste oss afrikanske rytmer.
Dagen etter ruslet vi ned til byen og til det lokale markedet, hvor det ble solgt håndlagde smykker, elefanter, sjiraffer og alle mulige dyr skåret ut av tre, boller, bestikk etc! Vi ble vel nesten angrepet da vi kom, vi var de eneste hvite på markedet. Det var veldig slitsomt i begynnelsen, men vi fikk litt dreisen på det etterhvert. De var veldig interesserte i å bytte med noe vi hadde fra før, Annette byttet hårstrikken sin mot et årmbånd, og vi kunne betale med hvilken som helst valuta og vi gjorde noen gode kjøp!
Zambia
Dagen etter så vi Victoria falls, det var helt fantastisk. Vi synes det var gøy at vi hadde sett Iguassu bare noen uker tidligere, Victoria er høyere mens Iguassu er veldig mye større. Vi brukte et par timer der, spiste lunsj og ventet på at vi skulle dra videre over til Zambia og se fossen fra den siden. Vi campet på en utrolig flott plass, vi nøt solnedgangen med utsikt over elven.
Neste dag dro vi videre til Kafue, fortsatt i Zambia. Kom frem da det var mørkt, spiste middag, satt opp telt og la oss tidlig. De to neste dagene var vi på Zambezi river, vi padlet kano, Silje og Annette i en kano og Siri og Sissel i en annen kano. Vi hadde med oss to lokale elveguider pluss vår guide. Vi pakket kanoene fulle, hadde med oss telt, stoler, bord, mat, grill, gass og alt mulig stash. Vi forventet turmat-poser men fikk de deiligste måltidene hver dag. Vi padlet 70 km totalt fordelt på to dager. Den første dagen startet ganske hardt med mye vind og stek strøm, vi så flodhester, elefanter og krokodiller. Noen ganger var det litt skummelt når de store flodhestene lå i vannet kun 30 m fra oss. Det var ekstra skummelt når vi hadde en flokk flodhester i vannet på den ene siden, da padlet vi nærmere sandbankene. Guiden var opptatt med å følge med på flokken i vannet, og fikk ikke med seg den flokken som plutselig var kun 10 m fra oss på land. Flodhestene flykter alltid ut i vannet når de blir redde, dette skjedde selvfølgelig nå også. Fem flodhester hoppet ut i vannet og la på svøm mot oss. Vi fikk fart på årene og kom oss unna, men det var ganske så skummelt. Vi har ledd veldig mye av dette i ettertid da guiden vår sa " Hippo to the right... hippo to the right..... hippo to the right... HIPPO TO THE THE LEFT, HIPPP TO THE LEFT, HIPPO TO THE LEFT!!!!! PADLE HARD, PADLE FAST"!!!!
Vi campet på en liten øy hvor flodhestene lå og vaket i vannet kun få meter fra oss. Under frokosten dagen etter fikk vi besøk av noen elefanter. Det var helt sprøtt, vi satt og drakk kaffe og så på elefantene som spiste kun 20-30 m fra oss. Vi padlet videre, og var veldig heldige med vind og vær. Ikke noe vind, så vi kom frem til den øyen hvor vi egentlig skulle ha lunsj 2 timer før skjema. Vi fikk en liten snack, og padlet videre til øyen hvor vi skulle campe, da vi kom frem spiste vi lunsj og satt i solen resten av dagen. Det var veldig deilig, men ble ganske så varmt og det friste veldig med et bad. Men pga krokodiller var ikke det aktuelt. På kvelden satt vi rundt bålet, og fikk servert herlqgrillmat. Dagen etter ble vi hentet av motorbåter som tok oss tilbake til lastebilen og lodgen. Vi så igjen masse dyr, elefanter, krokodiller og flodhester. Det var to supre dager, vi fikk endelig masse farge igjen og synet av alle dyrene var helt ubeskrivelig. Den siste øyen vi bodde på lå det 4 flodhester og solte seg kun 50 m unna, de er et syn vi sent kommer til å glemme. Da vi km tilbake til campen var det veldig deilig med en dusj etter to dager i villmarken.
Etter to netter på øde sandbanker dro vi videre til Luangwa nasjonalpark hvor vi campet to netter. Vi var med på to gamedrives, en om morningen og en på kvelden. Vi var alle spente, høydepunktet ville være å se en leopard. Etter ca en time i parken hadde vi allerede sett masse dyr! Elefanter, sjiraffer, flodhester, zebra, antiloper og løver. Det var super gøy å se løvene, vi kjørte helt opp til der de lå og sløvet i solen, og noen av oss synes kanskje at vi var litt for nære. På slutten av driven fikk sjåføren fart på bilen da han hadde fått en tlf om at det var en leopard i nærheten. Vi kom frem til der hvor leopraden var sett, og der stod den og ventet på oss. Det var helt utrolig, vi kom veldig nærme den og fikk tatt mange fine bilder. Vi var veldig heldige i følge guidene, vi fikk sett alle dyrene på en dag. Det eneste vi ukke hadde sett var neshorn og hyene, men de har ikke neshorn i parken. Senere på ettermiddagen var det tid for gamedrive igjen, vi håpet å se løvene eller leoparden i action. Så vi kjørte ut igjen, så de samme dyrene vi hadde sett tidligere, og fikk se en leopard til. Denne gangen var den en liten baby leopard, så vi ventet lenge for å seom moren var i nærheten men vi så henne ikke. Men den lille leoparden stilte gladelig opp som fotomodell, og vi fikk noen super fine bilder av ham. Vi var i hver vår bil denne gangen, så det var litt forskjellig hva vi så. Silje og Annette synes det var litt lite action, så Annette sa hun ville ha nærbilde av elefantene i solnedgangen.... Rett rundt neste sving ble det bråstopp da det stod en elefant midt i veien, og den skulle hvertfall ikke flytte seg.
Sjåføren begynte å ruse med motoren for å få den til å flytte seg, elefanten ble veldig stresset, slo med ørene, rygget fort bakover mens vi kjørte mot den, og stampen med beina. Vi synes dette egentlig var ganske skummelt da det er et enormt dyr det er snakk om. Omsider snudde elefanten og gikk inn til siden, men vi måtte jo fortsatt komme oss forbi den. Den var helt klart veldig stresset og agressiv, han "tutet" med snabelen og blafret med ørene. Da vi kjørte forbi, bykset den mot bilen, men trakk seg tilbake vi var ca 6m unna. Vi synes det var dårlig at de stresset den stakkars elefanten, vi kunne jo bare kjørt en annen vei. Videre så vi flere elefanter, sjiraffer og flodhester. Da det ble mørkt så vi en hyene sl vi fulgte etter en stund, men den var ganske så bedagelig. Vi fikk ikke sett noen av dyrene på jakt etter mat, men det var en fantastisk opplevelse.
Malawi
Vi sov på samme campen i to netter før vi kjørte ovef grensen til Malawi og til Lake Malawi, det ble nok en lang dag i bussen før vi kom frem til det nye campen, opp med teltet og inn med sovepose. Vi spiste en deilig middag før vi krøp inn i soveposene våre. Dagen etter ble vi vekket rundt 07.00, frokost og så fikk vi besøk av en lokal fyr som fortalte litt om de forskjellige aktivitene vi kunne gjøre. Halve gruppen besøkte en landsby, mens resten ble igjen og sløvet i solen. Silje dro til landsbyen, A og S slappet av i solen mens stakkars Sissel var dårlig og lå i teltet store deler av dagen. Vi ruselet en tur til byen og markedet litt senere på dagen, da vi trengte grønnsaker til middagen. Silje og A lagde kjøttboller, og med litt tegnespråk fikk vi Italienerne tilå lage tomatsaus og pasta. Kjøttbollene ble veldig gode, men våre venner fra Italia klarte å velte hele kjelen med tomatsaus så vi kjente at det kokte litt i topplokket, men middag ble fortsatt veldig bra. Vi synes det var deilig med en sløvedag i solen, det skjer noe hele tiden. Og vi er oppe før solen hver eneste dag, så det passet bra med en "fridag".
Mulanje Massif var neste stopp, her var høydepunktet Mulanje mountain, som er 1800 moh. Vi kom frem til campen i dagslys, til en forandring. Sissel var fortsatt veldig dårlig så hun ble tatt med til sykehuset for en liten sjekk. Så de tok blodprøver osv og kom frem til at det måtte være malariatabelttene hun ikke tålte. Hu var ikke elt overbevist selv, men var veldig mye bedre dager etter, og helt fin etter to dager. Mens Sissel slappet av ved bassenget, beste vi andre Mulanje Mountain, vi ble hentet 07.30 om morningen. Det var ikke alle som gikk til toppen, men gikk til et vannfall hvor vi skulle forbi på veien ned. Vi klatrer opp til toppen, det var 1200m rett opp og vi startet på 600m. Det var ganske slitsomt, men veldig deilig å bevege på seg igjen. Utsikten var flott og vi spiste lunsjen vår på toppen. Det var en lang vei ned igjen, veldig bratt og glatt pga overflødig småstein som lå på stiene. Vi kom oss ned til fossen hvos v møtte de som ikke gikk til toppen. Hele turen tok 7 timer, så vi kjente det pæ kroppe da vi kom tilbake til campen. Det smaskte godt med litt vin og middag.
Mozambique
Dagen etter skulle vi krysse grensen over til Mozqambique... A sitt pass har gått i stykker, hele plastsiden er løs og faller snart av. Så guiden vår ble litt stresset da A sa det i forbifarten. Han skulle klekke ut en plan, og vi måtte krysse fingrene for at jeg traff riktig person. Da det er påkrevd visum for å komme inn i Mozambique tok det ganske så lang tid... A var førstemann ut med sitt ødelagte pass, det første som skjer er at de krever 86$ for visumet mens vi fikk beskjed fra ambassaden i Norge at det kostet50$, A prøvde å fortelle herren dette. Men den dagen kostet det 86$, vi kranglet ikke noe på det ettersom disse grenseovergangene kan fort ta 7 timer om de bestemmer seg for å lage kvalm. Vi blir kalt inn en etter en, for å ta bilde og gi fingeravtrykk.
Så roper han opp Sissel, hun setter seg i stolen, tar bilde og gir fingeravtrykk. Så går det litt tid, så blir Sissel ropt opp igjen... Da viser det seg at Silje har fått bilde av Sissel på sitt visum som da allerede er limt inn i passet hennes. Han fyren blir rimelig irritert og sier at han viste henne passet om spurte om det var henne før han tok bilde. Men Sissel hadde ikke på brille og i tillegg hold han over bildet. Så da ble det masse frem og tilbake mellom de som jobbet der, og de lurte veldig på hva de kunne gjøre med dette. Vi så for oss at Sissel og Silje måtte ut med 86$ igjen. Men det løste det på hysterisk morsom måte, de sa at siden passbildene deres var så like var de liten sannsynlighet for at noe ville legge merke til det. Så Sissel ton bilde igjen, denne gagen til sitt eget visum. Hun fikk bare beskjed om å forandre på noe, så bildene ikke var identiske, hun tok håret ut av strikken og slang på et skjerf. Vi døde av latter, men kunne ikke brøle ut inn på kontoret der, så vi knakk sammen da vi kom ut. Da alle var ferdige satte vi oss i bussenm og fortalte resten av gjengen om hva som hadde skjedd. Siri åpner passet sitt for å se litt nærmere på sitt visum, så hadde de søren meg klart å sette Siri sitt bilde på, men A sitt navn og passnummer på Siris visum. Og Thore hadde Christian sitt navn og passnummer på sitt visum. Vi løp tilbake og sa at det var feil, men de mente at det ikke gjorde noe. Vi ler mye av det, og håper at vi kommer ut av Mozambique og at Siri ikke får trøbbel med dette senere. Det ble kjøring hele dagen og vi kom ikke frem til campen før midnatt, satt opp telt og lagde middag. Vi var ikke i seng før rundt 03.00, stod opp kl 06.00 igjen for å kjøre videre. Ikke så lang kjøredag, så det var deilig å komme frem til neste sted før det ble mørkt. Det blir litt mye kjøring av og til. Det neste stedet lå helt nede ved kysten, så vi brukte ettermiddagen på stranden. Solen går ned veldig tidlig, i to tiden allerede begynner solen å dale nedover, så ble ikke veldig mye sol på kroppen.
Allerede morningen etter reiste vi videre nedover kysten til Inhambane, vi hadde en ganke morsom tur over fjorden. Vi ble satt av på den ene siden og satt på med en bitteliten seilbåt som var snekret sammen av noen gamle planker. Turen over tok ca 45 min, skulle egentlig ta 20 min, men pga lite vind gikk det rimelig sakte, pluss at vi møtte vasse de siste 100m inn til land da det var for grundt for båten. På den andre siden ble vi plukket opp av Doctor som kom kjørende med lastebilen, vi spiste lunsj og kjørte den siste biten til der vi skulle bo. Lodgen lå på stranden, så vi så virkelig frem til noen dager i solen... Men neida, det var selvfølgelig overskyet den første dagen, så vi såilte kort, leste bok og sløvet. Mens dag nr to våknet vi til strålende sol, Siri, Sissel og A lå på stranden hele dagen. Mens Silje dro ut på fjorden med to av gutta og en fisker. Silje dro opp tre store fisk, konge-makrell, tunfisk og en annen rar fisk. Så vi gledet oss masse til fiskemiddag, men ble lurt av fiskern, han sa vi skulle få tre av fiskene, men fikk bare halvparten. Han tok resten selv, og solgte fisken! Ganske så frekt!! Vi sov tre netter i casitar, alle vi fire bodde i samme hus og hadde vår nye venn Thore sovende i stuen. Vi nøt tre netter i senger etter 11 dager i telt, det var ganske så deilig ja!!
Neste stopp på kartet var hovedstaden i Mozambique, Maputo. Som også blir kalt sincity, da det er en farlig by med mye kriminalitet. Vi kom sent frem til lodgen, kjørte gjennom byen uten å stoppe en eneste gang. Det var greit å komme frem til der vi skulle bo. Vi gjorde ikke stort denne kvelden, spiste middag på en lokal restaurant, og la oss tidlig.
South Africa
Opp tidlig dagen etter, klare for det store høydepunktet, Kruger nasjonalpark. Dette skulle bli vår aller aiste natt i telt, hipp hipp hurra! Det tok veldig lang tid på grensen inn til Sør Afrika. Det var mange lange køer, feil køer, folk som sniker, etc... A kom gjennom med sitt ødelagte pass, damen i skranken bemerket det men sa ikke så mye mer! S kom også trygt gjennom med A sitt navn på sitt visum. Endelig over etter noen timer, gjenstod det kun noen få timer før vi kom frem ti Kruger. Vel fremme satte vi opp teltene våre for ALLER SISTE GANG. Så fikk vi enedlig en fiskemiddag, ekstra stas da det var Silje, Thore og Petter som hadde fisket fisken. De smakte utrolig godt, og alle ble rimelig matfjerne! Vi krøp tidlig inn i soveposen og var klare for gamedrive dagen etter. Opp rundt 6 tiden, spiste en rask frokost og kastet oss i bilen. På vei til campen den første dagen så vi en flokk med nesehorn, vi var veldig happy da dette var det siste dyret av big five som vi ikke hadde sett.
Dag to i Kruger så vi nesten inge dyr før lunsj, så noen elefanter, zebra impalaer og flodhester. Pluss at vi så en løve, den var et stykke unna, men med et godt øye fikk vi sett henne. Det var en hun løvinne, som hadde kost seg hele natten med en fangst som lå rett ved henne. Vi tror det var en gnu hun hadde fått tak i, men den var ganske så oppspist så det var ikke lett å se. A var misfornøyd da vi spiste lunsj, forventingene til Kruger var skyhøye, men da vi ikke hadde sett spesielt mange dyr var hun ganske misfornøyd. Det viste seg at klagingen fungerte, for etter lunsj så vi mange dyr. Vi så enda en løve, flere sjiraffer, zebra, gnu, bøffel og en stoooor flokk med elefanter. Vi fikk også oppleve to elefanter veldig nærme, da da krysset veien rett foran lastebilen vår. Vi så også masse bavianer og en liten gjeng med vortesvin! Veldig gøy! På ettermiddagen kjørte vi ut av Kruger og til vår aller siste natt med gruppen, lodgen lå ikke langt fra parke så vi kom frem før det ble mørkt.
Dagen etter kjørte vi tilbake til Johannesburg og til lodgen der vi startet 24 dager tidligere. Vi tok farvel med gruppen og var enige om at det ikke er alle vi vil savne like mye. Men det har også vært mange hyggelige folk på denne turen. Det kan bli en utfordring av og til når det er så mange forskjellige språk men med litt tegnspråk løste vi alle verdensproblemer. To av gutta fra Norge, Petter og Thore er de vi vil savne mest. De har bidratt med godt humør og morsomme historier i gruppen. Doctor (guiden) har vært en bra guide, sjåfør og ikke minst, kokk! Vi har savnt historietimer og har måttet lese oss opp på de forskjellige landene selv. Men alt. Alt har vi fire storkost oss, måtte bare forstå at man kan ikke bli venner med alle i en så stor gruppe. Vi har ledd og kost oss, laget mat, drukket vin og fortalt hverandre mye sladder :)
Høydepunkt Southern Circle:
Chobe gamedrive
Victoria falls
Kanotur på Zambezi river
Luangwa nasjonalpark, så to leoparder
Lake Malawi
Mulanje Massif fjelltur
Kruger nasjonalpark
Etter gruppeturen var avsluttet hadde vi fortsatt et par netter i Joburg før hjemturen. Alle 4 er helt klare på at vi må gjøre det beste ut av dagene som er igjen av ferien. Første kvelden drar vi til luksusstrøket av Joburg (for der er vi heeelt trygge) for en fantastisk middag. Vi kommer til en skikkelig Afrikansk restaurant, får en utrolig 3retters middag med vin, og etterhvert til å med maling i ansiktet for å sette hele stemningen. Utrooolig herlig å være i sivilasjon, spise på et ordentlig sted, bli servert vin i vinglass - ja vi var i himmelen, noe servitøren vår tydelig kunne se ;-)
Morgenen etter blir vi hentet av en sjåfør kompisen til Siri, Børge har fikset for oss. Vi drar først til Cradle of Humankind og er inne i gruver der de har funnet sjeletter som har hatt stor betydning for å finne ut om menneskenes historie. De hadde også et overraskende bra museum ala teknisk museum med masse duppedingser. Vi lekte oss på museet i mange timer!
Videre dro vi til Nelson Mandelas (for en mann!) første hus i Soweto før vi dro videre til Kliptown.
Videre i Soweto, nærmere bestemt Kliptown (skikkelig slum) har Børge bygget en ballbinge på et ungdomssenter som han veldig gjerne ville vi skulle besøke. Vi hadde ingen forventninger når vi kom til senteret SKY (Soweto Kliptown Youth), men det skal vise seg å bli et av de høyeste høydepuntkene på hele turen!
2 lokale møter oss i gården når vi kommer kjørene, og tar oss imot med åpne armer. Vi kommer fort godt overens med dem begge og de gir oss en rundtur i slummen. Utrolig sterke inntrykk med blant annet 4 barn på rundt 3-5 år som sitter rundt et lite bål, og prøver å steke mat oppi en Heineken ølboks. Vi får også se én av 50 vannkraner som hjelpeorganisasjoner har satt opp, noe de lokale helt klart var veldig fornøyd med. Vannstasjonene var møteplassen i områdeder man møtte nye og gamle bekjente.
Videre kommer vi tilbake til SKY-senteret. Sammen med Børge har deler av senteret vært i Norge på Norway Cup og de har hilst på blant annet Drillo og Torbjørn Jagland noe de stolt fortalte. Drillo hadde tydelig gitt de landslagsdraktene da det var mye røde norske trøyer med Telenor reklame på.
Ungdommene og barna på senter var stolte av hva de hadde fått til og viste oss stolt rundt på de forskjellige rommene og "familiene" de bodde sammene med. Hver familie bestod av barn/ungdommer med forskjellige roller, noen var barn, noen foreldre og noen besteforeldre i huset og levde opp til de enkelte rollene. Bestefar feks var en mann man hadde stor respekt for og alle behandlet han deretter.
Som avslutning på omvisningen ville de synge for oss - det var helt utrolig!!! 7-8 av ungdommene sang/rappet/beatboxet en egetmixet sang fra kjente melodier, de var så flinke - for en opplevelse det var!!! TUSEN TAKK BØRGE!!!
Den siste kvelden på ferie bruker vi igjen på en restaurant i luksusstrøket - utrolig rart å skulle reise hjem igjen. Veldig blandede følelser for oss begge.
Avreisedagen bruker vi igjen sjåføren får Norris som kjører oss til løveparken og innom et stooooort kjøpesenter før vi setter kursen mot flyplassen. Siri og Annette har samme fly hjem, mens Sissel og Silje har vært sitt fly og vi må derfor reise hver for oss hjem.
Flyuren til S og A ble ikke like morsom på hjemturen som turen til Afrika med med det Colombianske paralympisk laget, men vi har sett på film og sovet omhverandre. På Gardermoen blir vi møtt av en velkomstkomitee bestående av
foreldre, PilPil, Nick, Sonia og Rikke. Utrolig hyggelig og veldig veldig rart å være tilbake i Norge etter 112 dager på tur!
På de 112 dagene har vi blant annet;
- Vært innom 18 land
- Kjørt 430 timer i buss
- Sovet på 50 forskjellige hoteller
- Flydd i 49 timer
- Spist 250 ganger på restaurant
- Blitt kjent med 95 nye folk fra verden over
- Sett 10.000 tonn med stein
- Tatt 3449 bilder (og masse film)
- comments
Mariann, sirkus mamma Takk for oppdateringer under deres fantastiske tur. Glad for noe informasjon direkte før bloglesing!!! Fint å ha dere lykkelige og trygt hjemme igjen og hverdagen. Stor klem til to flotte jenter fra siris mamma
Mariann Siris mamma Mente ikke sirkus mamma, men ikke lett å rette når ser feilen for sent, slik er det med ordliste. Siri er seriøs og flink:-)