Ghost walk....

Den neste natta/dagen ble en lang men spennende affære.
Da vi kom fram med båten var kl nærmere 2 på natten og det gikk ingen tog fra holyhead som da er det lille tettstedet hvor båten kommer inn (litt som Vanvikan?) så vi slo oss ned på gulvet med soveposene og sekken som pute for å ta natten der, uheldigvis for oss var det noen uteliggerstoffmisbrukere like ved som på død og liv skulle skravle med oss og siden Turimor er alt for snill til å overse folk ble enden på den visa at Ingrid tok med seg soveposen å la seg alene midt i ventesalen! Da det ble tid for å bytte sove vakt la Turi seg ned og sov mens den muligens litt mindre høfflige Ingrid demonstrativt ikke svarte på plageåndspørsmål:)...

Men endelig kom da morgenen og vi satte oss på første (ok andre, ville ikke vekke Turi) inn til Liverpool. Etter å ha dusjet og byttet klær hev vi oss på en slik jump on and off buss så resten dagen brukte vi på å utforske Liverpool på egen hånd. Vi fant også fram til puben Beatles spillte på før de ble verdenskjente, jeg må vel innrømme at det var med en smule ærefrykt jeg gikk ned de samme trappene som Beatles, Queen, Clapton og så mange fler har gått før meg!

Det begynte å bli en lang dag, men vi tar ikke kveld! Da klokken nærmet seg halv ti vandret vi ut i Liverpools mørke gater, vi skulle nemlig på Ghost Walk! For de som er nye for dette primsippet så handler det om at man blir med en guid og blir fulgt rundt om i byen mens man blir fortalt spøkelsesshistorier som er knyttet til bestemmte steder. Den turen vi hadde meldt oss på hadde 2 guider som i tilleg var skuespillere. De var utkledde i mildt sakt grusomt nifse kostymer og kakklet og hylte rundt oss. De oppdaget rask hvem som var den mest mørkredde og lettskremte i gruppen (ja riktig, meg!) å brukte det for det det var verdt. Vi ble ledet gjennom byen og til slutt in på en kirkegård der vi måtte stå inne i en mørk undergang oppå en gammel massegrav. Da den ene guiden vrælte og grep etter meg spruta tårene ganske enkelt og jeg hoppet bak en ung fyr som var så uheldig å stå ved siden av meg.
Jaja var jeg ikke mørkredd fra før så er jeg det ivertfall nå!!

Snuffse, hikkst hilsen fra
Ingrid og Turi!