Profile
Blog
Photos
Videos
Hei folkens, long time no see! Kan vel ikke skylde på dårlig internett for dårlig med oppdatering denne gangen, har vel rett og slett ikke hatt den samme skrive kløen.
Vel vel side. Sist har det skjed mye å jeg har også reist mye. Får dele det opp i flere innlegg for å gjøre det enklest mulig:)
På Kimculla "tura og gjekk" dagene. Trist nytt er at Kimma ikke er med oss mere. En morgen jeg skulle mate og slippe henne ut av burdet møtte hun meg ikke med den vanlige brekingen hun alltid lagde når hun hørte at jeg ropte navne hennes. For mange der hjemme høres det vel bare ut som om hun bare var et vanlig gårsdyr, men ikke for meg. Savner henne fortsatt fryktelig, men livet ble vel for hardt for et lite lam som må leve på ku-melk og most gress jucie.
Ellers fikk jeg endelig besøk av Turi Turbækmo fra Norge! Vi hadde en morsom uke på gården før vi dro videre. Fikk også endelig møtt eldste sønn i huset Tom Ryan. Slik som brorer var det en spesiel kar, men morrsom var han uten tvil!:)
Turte endelig å sitte på med Banjo på cross-sykelen en tur også! (Men skal jeg være ærlig så kan jeg ikke skryte på meg å ha verdt så alt for høy i hatten, hadde aldri gjort det igjen!:p)
Hadde noen herlige stunder på firhjuligen da. (Elsker virkelig det kjøretøyet;p!) måtte blandt annet opp tidlig en morgen for å samle sammen noe sau som skulle inn. Sola randt gullegul over horisonten og himmelen var i alle farger i skalaen. Nydelig!
En søndag en uke senere hadde det regnet veldig natten før så Banjo lurte på om jeg ville være med på et lite mudrace før frokost. For en tur! Vi var vel ute over 2 timer på hver vår sykkel. Hjørmen sprutet virkelig over alt! På et punkt måtte vi krysse elva som var blitt ganske høy siden sisst. Banjo freser over lett som ingenting, selv feiger jeg ut i siste øyeblikk å ender med å få for lite fart for å dra over. Blir sittenede ganske så pent fast med vann til knærne. Etter litt banskap, nedgiring og hjelp av Bajo kommer da også jeg opp og over til slutt. Lærdom? Er du ikke sikker på om det går så ta ekstra sats:D
Siste arbeidsdag ble vel litt i sterkeste laget. Regner meg vel ikke som en alt for sart sjel men vi fikk en opplevelse som ikke var helt pen.
Dagen startet ganske verdagslig med at jeg, Turi, Elli og en veninne av henne som var på besøk skulle merke en lite flokk med lamm som enda ikke var gjort. Alt går da greit nok, vi gjør oss ferdige å skal til å slippe sauene ut av innhegningen for å flytte dem til nermeste beite.
Uten forvarsel hører vi et brak inne fra "the woolsheed". Om jeg ikke har nevnt det før så er det der en familie på 5 bruke å bo i helgene når di er på Kimaculla og jakter å huger ved. Inne i saueboksene har di innelåst to svære "pigdogs" som di bruker til å jakte villsvin. Det er da disse vi hører klikke helt å bryte opp boksdørene. Før vi innser hva som har skjedd har di sprengt opp både utgangsdøra og porten inn til innhegningem. På få sekunder står vi midt i en sauemasaker der hundene går helt amok på dyrene våre. Di biter dem i fjeset å river demi bena så vi hører knekke lyder. I noen minuter er det fullt kaos. Vi sparker å slår. Hundene det vi orker for å prøve å berge dyrene. Selv er jeg helt tom i hode, men da Darcy roper at vi må få tak i All løper jeg til firhjulingen å råkjører opp til huset. Vi kommer oss raskt ned igjen, der vi kan se at hundene er dekt i blod å villere før. Sjefen bryter med ene hunden som biter han i bena for å komme fri.
Til slutt klarer vi å sperre di av i en mindre innhegning der di har fått total masakrert en sau di nå spiser levende. Vi slår en ring rundt hundene med kjetting og metalrør i hendene for å hindre dem fra å hoppe tilbake til di andre dyrene mens All kjører ut i skogen for å få tak i eierne.
Hele episoden var i det hele ganske syk å uvirkelig. Som sakt er jeg ikke av di sarteste sjeler, men å se sauene bli angrepet så rått og at di lider mens jeg er helt maktesløs, ute av stand til å hjelpe di var ganske sterkt. Det er vel også første gang jeg skulle virkelig ønske jeg hadde et gevær for hånden sæ jeg bare kunne skutt å drept på stedet...
Dagen etter var avreisedag. En dag med blanede følelser. Jeg gledet meg veldig til å reise til varmere strøk, sole å se nye steder, men på samme tid var det nesten ufatelig at jeg skulle forlate Kimaculla. På disse to månedene har jeg fått så sterke bånd til stedet og ikke minst folkene! Di har behandlet meg som en av sine egne, å jeg har lært og opplevd så mye! Kimaculla vil alltid ha en plass i hjerte mitt som en av di vakreste stedene på jord. Da vi satte oss i bilen for å dra til bussholdeplassen tok sjefen av seg Akubrahatten sin å ba meg se ned i den. Der på innsiden sto det en hilsen fra All og Kimmaculla, hatten var nå min.
Takk for alt Kimaculla, vi sees nok igjen en dag<3
- comments