Profile
Blog
Photos
Videos
Nærmere og nærmere..
Nedtellingen nærmerseg ubønnhørlig, og litt faretruende fort, avreisedato 21. oktober. Jeg må gjøre ferdig noen jobber her i Vest Finnmark denne uka samt å pakke alt ferdig før helga er over.
Mandagen starter med å injeksere de siste sprøytene med visum, virus eller var det serum det het (?) direkte inn i den solariumsgrilla og sønderslåtte kroppen min. Har vært fornuftig denne gangen og tatt noen forberedelsesknep for å kunne starte turen uten de aller verste svimerkene etter ekvator-sola på Zanzibar. Har spist noen slags lure naturmedisin-piller som skal få kroppen til å tåle UV-stråling bedre. Er litt tvilende til slik og må nok innrømme åha tatt litt lett på den kuren. Derimot har jeg vært flink denne gangen og fått med meg at det bruker å hjelpe med noen solariumstimer i forkant av møtet jeg skal ha med den brennende sola i Afrika. Endelig klarer til og med jeg å ha en ørliten tro på at jeg skal unngå å skifte hud der nede den første uka.
Straks jeg er ferdig med siste rest av vaksinene har jeg en jobb her i Alta før jeg og min assistent Geir Stian må kjøre til Vadsø. Neste morgen skal vi først innom Fossen skole for å plage ungene der med å få de til å vise sine beste sider mens vi skal fotografere de. Kanskje blir det litt enklere senere på dagen når vi skal avbilde samtlige av representantene til fylkestinget? Ikke like mye tøysing og leking med baller og fakter tror jeg. Eller kanskje blir disse politikerne en enda større (bokstavelig talt..) utfordring for meg med å få de voksne (?) politikerne til å fremstå som både troverdig og vakre samtidig..
Deretter står Båtsfjord torsdag og Mehamn fredag på lista før vi kan smyge oss inn i Merca og cruise hjemover på forhåpentligvis tørre vinterveger. Et tankekors er det at dersom det blir uvær skal det ikke så veldig mye til før jeg rett og slett mister flyet mitt til Oslo fredagskvelden. Og dermed flyene videre til Afrika lørdags morgen..
Nåvel, nok om det. Jeg må innrømme at jeg er veldig spent. Jeg kan kjenne sitringen i kroppen. Og det er ikke fordi det skyldes mangel av vitaminer eller mineraler og slikt, men rett og slett en lettere nervøsitet for hva som venter meg på "The Dark Continent"
Jeg er litt engstelig for flyturen med en lurvete Dash 8 fra Addis Abeba i Etiopia til Dar Es Salaam. Prøv bare å uttal navnene på disse stedene, det kan nesten ikke høres mere eksotisk ut eller? For ikke snakke om turen med en Twin-Otter derfra over havet til Zanzibar. For å si det pent, så tror jeg ikke disse flyvemaskinene hadde sust rett gjennom kontrollene til Avinor og de for å si det sånn.
Omtrent like skeptisk er jeg når det gjelder transporten på vann jeg blir å bruke. Det er ikke mere enn en måned siden ei av de massivt overfyllte fergene mellom øya og fastlandet sank og 600 mennesker døde. Muligens har både myndighetene og eierne lært noe av ulykkene der. I det minste håper jeg de ikke har klart å heve havaristene så man slipper å reise med slike, bokstavelig talt, dødsfeller.
Noe ganske annet tror jeg det blir å padle gjennom Okawango, verdens største elvedelta og samlingsplass for krokodiller og flodhester, i en uthult trestamme sammen med en hottentott. Ser for meg at dyrene samarbeider for å ta oss dumme turister og klarer enkelt å se for meg at den kjempedigre flodhesten bruker disse trekanoene som tannpirkere. Enten det sitter folk oppi kanoene eller ikke. Jeg er sikker på at krokofantene håper kanoene er fyllt til randen av velfødde turister, eller tørrpinner som krokodillene sikkert kaller oss.
Jeg har også tenkt en del på sjangsen for å bli frastjålet, eller enda verre, bli overfalt og ranet, dokumenter og verdier. Eller kanskje bli fengslet for en forbrytelse man ikke ante hadde skjedd. Før man vet ordet av det sitter man og utveksler fantastiske historier med Karius og Baktus i Kongo for alt man vet?
Men det er som sagt ikke så fryktelig lenge til før vi finner ut av dette. Og langt mere til...
- comments
Trygve Nygård Du er venn med penna, Losvar! Bra! Har prøvd både Dar Es Salam og Zanzibar. Med småfly og den båten du nevner, som sank. Alt gikk bra da, og hadde sin sjarm. Sleit egentlig mest med å venne meg til taxisjåførene der ned. De er utrolig djerve og gjør nesten hva som helst for å få seg inn i sin bil. Forøvrig; hvor lenge blir du? Du skal ha peng hos meg for en jobb du gjorde i høst. Treffer jeg deg før avreise?