26 mars til 27 mars. 2009 Busuanga
Woi!! Hva skal jeg si?! :) Tror jeg har ligget litt på latsiden, men jeg må nok unnskylde meg med at Ventana har trengt å lade opp batteriene sine og da har muligheten til å lade opp laptopen blitt litt mindre. Så må nok si at det har vært litt av begge delene.
Men det har skjedd en del siden 25 mars! :) Vi har seilt nesten rundt hele Busuanga øya og naturen her er veldig vakker!
Etter den 25 mars så fant Rachel og Elisabeth ut at det revet som var her ikke var noe særlig å se på, så vi flyttet oss til et annet ankrings sted. Vi seilte ikke så lenge, men både Bannister og oss her på Ventana kom fram til der vi hadde tenkt å ankre og det viste seg at det var For dypt! Det var veldig synd, for det var mange flotte små strender i nærheten og vi kunne se for oss piknik på stranden med en gang. Men vi måtte komme oss videre og finne en sikker ankrings plass. Vi kom oss endelig fram inne i en bukt der dybden var overkommelig. Så vi slapp ankret og roet oss for kvelden. Rachel hadde laget deilig middag til oss og toppet det hele med en slags eple dessert. Jummy! Det var veldig blåsete inne i den lille bukta, men bare over fjellene. Dessuten så finner jeg litt bølger når jeg skal sove veldig søvndyssende^^, Men 27 mars heiset vi ankret og kom oss avgårde.
Vi siktet mot et sted som heter Club Paradise. Navnet i seg selv sier mye for min del^^, Tante Liba og jeg hadde ansvaret for å få Ventana sikkert igjennom alle hindringer på veien mens Rachel jobbet nede i båten. Vi kikket på kartet og tante dro mange gode avsluttinger på hvordan hun skulle håndtere dette. Var en del rev og grunne steder på veien, så vi måtte være på vakt hele tiden. Naturen her er bølgete fjeller med tropiske buske vekster og trær som avsluttes i en hvitsandstrand med lyst asurblått hav. Tror verken Elisabeth, Rachel eller jeg blir lei av det synet. Vi ser stadig en strand eller et sted hvor vi kunne drømme oss vekk på^^, Vi ledet veien denne dagen og Bannister holdt følge. Vi kom endelig fram til Club Paradise som lå ganske midt ute i havet. Det var en liten øy med nydelig hvit sandstrand og noen naturinspirerte bygg inne i mellom palmene. Hanny oppfordret Rachel til å ringe bort og spørre om de hadde en bøye hvor vi kunne hekte båtene fast på. Hehe, var morsomt å se Rachels annsikt utrykk mens hun snakket med denne jenta på tlf, for resepsjonisten hadde ikke peil på hva Rachel snakket om. Heldigvis på veien så hadde vi sett en bukt som det allerede lå en seilbåt i, så vi hadde et sikkerthets ankringsplass i bakhodet. Bannister kom opp og de hadde også ringt og fått like forvirret jente i telefonen. Så vi snudde og kjørte tilbake. Men på veien så sveipet vi innom en liten øy med en strand som lå noen km unnav Club Paradise. Vi ankret og hadde tenkt å spise lunch der og eventuelt gjøre et dykk. Så Henrik Jan og jeg hoppet ut i med snorkle utstyr og sjekket ut forholdene. Det var ikke stort å se i det hele tatt. Korallene var døde og det var mangel på liv, men det var en del skjell der som fanget min interesse. Henrik Jan svømte tilbake og jeg dro tilbake til Ventana. Elisabeth disket opp lunchen for oss og vi koset oss med lunch og vakker utsikt. Hehe, "uheldigvis" så kom det et par som også ville ha lunch på denne stranden så øya vi som trodde vi kunne ha for oss selv, var plutselig opptatt. Men de dro etterhvert. Tante ønsket å ta seg en snorkle tur og jeg ville gjerne gå meg en tur oppe på stranden. Denne gangen tok jeg med meg en pose og på veien så plukket jeg masse skjell. Tante plukket litt hun også, og vi hadde en rolig og behagelig ettermiddag på en vakker strand helt for oss selv. Var nesten litt magisk, man føler seg virkelig helt fredfull og helt i sin egen bobble ved å gå sånn å høre på vannet som slår inn og man ser den flotte fargen på havet og den hvite sanden gjør kontrasten enda vakrere. Da Rachel ropte oss inn ble vi litt skuffa, men det var forståelig. For vi måtte komme oss til det andre ankrings stedet og sola begynte å henge lavt på himmelen. Så vi forlot stranden og kom oss videre. Jeg husker aldri navnet på ferie steder der vi ankret, men det var et veldig flott ankrings sted. Vi fikk en bøye vi kunne hekte oss fast i og ferdig med det:) Bannister ville gjerne gå inn og ta en drink, så vi joinet dem. De hadde egen trapp til gummibåter som lå et godt stykke ut som en pir og der lå også baren. Vi snakket alle fast og løst om det som hadde skjedd iløpet av dagen og Rachel spanderte coktails på Elisabeth og meg:) Vi hadde en mango daquri som var veeeldig god^^, Det var gode kår her, for alle drinkene fikk vi 50% avslag på pluss 30% avslag på maten siden vi kom i en seilbåt! Men han som var der for å snakke med gjester osv het Tuqila Mike og han viste hva crusing gikk ut på. Vi hadde egentlig ikke tenkt å spise der, men vi gjorde det likevel. De hadde en god buffè som vi alle koset oss med. Mike var villig til å gi litt informasjon om stedene rundt her neste dag. VI møtte også den andre seilbåten som heter phoenix som er to tyskere som bor på, veldig koselige men litt spesielle mennesker:P Hehe..
Jeg tror nesten jeg må skrive de neste dagene hver for seg, for det har jammen skjedd en del i det siste;) Kos at du leste! Beklager forsinkelsene.. Klemmer fra Monika