Profile
Blog
Photos
Videos
Vi møttes i ved flytoget i Oslo, Matias hadde kjøpt seg nye klær for anledningen. 23 timer på reise ventet. Jeg var i ferd med å bli syk, hadde vond i halsen og i kroppen og så mørkt på den lange reisa. Vi kom for sent av gårde fra Oslo og måtte vente på å få lande på Heathrow, så flyturen London-Johannesburg startet med en liten løpetur til gaten. Bare for å oppdage at flere andre kom ruslende bak oss. Og de var ikke svette. Matias var opptatt med å spille og se på film, så han fikk ikke sove. Jeg forsøkte fortvilt å ta ny rekord i tetris og sov heller ikke noe særlig. På flyplassen i Johannesburg fikk vi tid til å spise og se oss litt rundt i denne nye verdenen. Innflyvningen til Livingstone var helt fantastisk. Vi så utover endeløse sletter med trær og mark. Vi så vanndampen fra Victoria Falls, men vi så dessverre ingen giraffer som stakk hodet opp.
På flyplassen ble vi hentet av tre veldig hyggelige menn fra Livingstone school of nursing and midwifery, blant annet rektoren. De fikk hentet nøkler og låste oss inn i leiligheten. Der luktet det stygt. Det var skittent og lå en død rotte i en skuff. Vi holdt maska mens begge tenkte «hvordan skal dette gå?». Rektor ble ganske flau og satt i gang vasking mens vi ble kjørt til byen for å handle.
Da vi kom til minibank kom jeg på at jeg hadde regionsperret visakortet for Afrika. Matias fikk heller ikke til å ta ut. Heldigvis hadde vi med oss noen løsningsorienterte lokale som fant noen på gata som kunne veksle dollar til en ok pris. Vi fikk handlet, kom tilbake til leiligheten og så straks lysere på tilværelsen. Der luktet det vaskemiddel og var rent.
Helgen gikk ellers med til å sove ut etter reisen, prøve å overleve den uvante varmen og å se oss om.
Mandag kveld var vi på Italiensk restaurant sammen med Tor Ketil (fysioteraoeut fra Tromsø som var her i 2010/2011), Tone (ergoterapeut fra kurbadet som har vært her i to omganger), Inger (norsk fysioterapeut som bor i Lusaka), Iris (ergoterapeut som bor her og driver et prosjekt for å få tidligere sexarbeidere ut i jobb), hennes kjæreste John (som eier Jollyboys, et backpackersted) og to venner av de fra Canada. Det var veldig hyggelig. Godt å prate med andre som kan dele erfaringer og komme med tips og triks. Og som vi kan fortsette å ha kontakt med.
Fysioterapeutene på sykehuset er hyggelige og imøtekommende. Det er bare kvinnelige fysioer, så de er glade for å ha fått en mann sammen med seg. Vi kommer til å få mange varierte pasienter, alt fra barn, voksne med nevrologiske problemer, ortopediske pasienter og de som er innlagt på sykehuset. Rehabiliteringsavdelingen fungerer som poliklinikk før lunsj, mens etter lunsj går fysioene på sykehuset til pasientene som er innlagt og trenger behandling.
I morgen skal vi til Choma for å hilse på immigrasjonsmyndighetene slik at de kan gi oss Study Permit. Ei fra skoleadministrasjonen skal være med oss så alt går ordentig for seg. Det tar 2-3 timer med buss hver vei, vi starter kl. 06.30 og regner med å bruke hele dagen. Ting tar tid i Zambia.
Vi vasker klærne for hand, koker vann, mangler vann og har tregt internett. Ellers har vi det veldig bra. Matias blir brun og jeg får soleksem.
- comments
Karen Unni Olsen Spennende og følge dokker og d som dokk e m på! Husk no å ta godt vare på dokker sjøl og hverandre! Klem
Sigrid Marie Hehe. Je! Hakuna matata