Profile
Blog
Photos
Videos
Hei igjen alle sammen
Etter nAkken fine veke i Kambodsja va det Vietnam som stod for tur. Etter en fole lang dag pA buss fra Kep i Kambodsja kom oss endelig fram, ganske sA klar, te Ho Chi Minh City, gamle Saigon. Ho Chi Minh e Vietnam sin stQrste by med en ca 10 milliona innbyggera, sA e nok som skjer i den byen. Det fQrste en legg merke te e trafikken. Trafikken her i Vietnam e berre heilt tullat, ogsA i guide bQkern sA e det trafikken som e nevnt som det du mA passe deg mest for som turist i ta landet her, det og veskenappera pA motorsykkel. E vel et system i trafikken her, men for mitt aue sA ser det sA absolutt ut som at det e den sterkaste som he forkjQrsrett. Den tuta og forventa at veien ska bli klarert for han og da me et virrvarr av folk te fots, pA sykkel, pA ymse motorsykkla osv sA bli det dessverre en del ulykke. Eine guiden som oss hadde nAr oss kom fram te Hue, kunne fortelle at i gjennomsnitt mista 33 persona livet i trafikken i Vietnam om dagen. SA e mA virkelig passe se og sjA GODT te begge side fQr en tenke pA A krysse over.
I Ho Chi Minh va oss en 3-4 daga. Mens oss va her gikk dagan med te A surre rundt i gaten og sjA pA alt folket, alt livet og alt som skjer. E i grunn en fole kul by, men bli litt for pAtrengende for min del. Lika me best i litt mindre bya, med unntak av Shanghai da, som me sine 20 milliona aldri he fQltes masat for min del, merkelig nok. PA sa dagan sA fikk oss slappa litt av etter den lange reisa, spist god mat, blitt lurt av to drosjesjAfQra og vert innom et museum. Oss besQkte da the War Remnants Museum der det va utstilt forskjellige helitkopter, tanks og fly (som i ikkje kan namna pA) men ogsA celle som va brukt te A holde nord-vietnamesiske fanga. Alt i alt va det et museum med sine gode momenter, den best laga avdelinga va den som tok for seg ettervirkningen og skaden som kom av bruken av Agent Orange og bildemontasjen deira. Det som va synd va at museumet dreiv fole propaganda. Va berre ei side som ha gjort alt mulig, og ei side som va den store stygge ulven, da selvfQlgelig USA, som e no sant til en viss grad, da dei aldri skulle blanda seg inn. Det som blei gjort under Vietnamkrigen e jo berre heilt forferdelig, men det va en krig og grusomme handlinga blei gjort pA begge side, sA det A framstille pA et museum som ska vere en plass for laering, informasjon og A ikkje glQmme, mA begge side komme fram og ikkje berre kor forferdelig den eine sida va. SA det va litt synd da, men au forstAelig da museumet ligg der det ligg.
Etter Ho Chi Minh tok oss turen te Nha Trang. PA den turen fikk oss vArt fQrste mQte med den vietnamesiske nattbussen. Det e en sovebuss med senger. Senger i tre rekke med to i hQgda, oss va veldig heldig og vart plassert heilt bakerst, sA te og med Patrick fikk strekt seg ut sA lang han e. Nha Trang e strandhouvedstaden te Vietnam. Her ha oss nAkken ordentlige slQvedaga. Fole godt A komme te litt ro og stille etter storbyen. SA her blei dagan brukt te rett og slett slQving, god mat pA favoritt restauranten "Lanterns", strand, litt dykking og en del massasje pA meg. SA ha nAkken fine daga her, vart berre en dykkedag da, med to dykk. Dykkinga her va heilt grei, men ikkje nAkka A skryte av. Viste seg i grunn fole furt at det va en meir kurs plass og dykkeplass for litt mindre erfarne dykkera. Det forventa oss egentlig etter det oss ha lest, men begge to va fole ivrig pA A komme oss i vatn igjen for det e jo alltid godt, men det vart med den eine dagen da.
Etter Nha Trang va det avgArde pA ny sovebuss videre nordover mot Hue. SAlangt he folket i Vietnam vert heilt fantastisk. Dei e sA blid, hyggelig og villig te A hjelpe at det e en fryd. Einaste som ikkje e sAnn e snuskate drosjesjAfQra, dei som jobba pA bussen og dei med motorsykkel som kan bli litt overivrig nAr det gjeld A prakke pA deg hjelp etter at en he sagt hQflig nei takk minst ti ganga, men bortsett fra det e folket her en fryd. Vel framme i Hue blei som vanlig fQrste dagen brukt te A komme seg igjen etter den lange reisa, tek nesten 24 tima A komme se fra plass te plass, og A bli litt kjent i omrAdet rundt hotellet. Neste dag va det klart for utflukt. Da va det opp kl 6:00 for litt frukost og A komme se inn i bussen. Va en organisert tur sA oss va vel en 25+- med pA turen. Turen gikk da te DMZ (Demilitarised zone). Fra 1954-1975 fungerte elva Ben Hai som grense mellom nord og sQr Vietnam. DMZ sonen befann seg 90 km nord for Hue og bestod av et omrAde pA 5 km pA kvar side av grensa. OmrAdet rundt DMZ e grunn for mange historiske hendelsa og oss fikk vere med og besQke nAkken av dei. Berre sA det e sagt sA veit i fole lite om ta her sA ikkje ta alt som heilt korrekt. PrQvde A lure Patrick te A skrive den biten her, men det gikk fole dArlig, heheh, men i ska no prQve A ikkje skrive for mykje feil da
FQrste stopp pA utflukta va Khe Sanh Combat base. Her va det meste vekk no, einaste som stod at va flystripa, nAkken gjenoppbyggde bunkera, store bombe, nAkken utstilte helikopter og tanks og et museum. Khe Sanh va en av dei stQrste basan te US Marine Corps. Den lAg 130 km fra Hue, inn i landet, knappe 20 km fra grensa te Laos. Etter besQket her gikk turen te Vinh Moc tunnels. Som sikkert mange veit hadde nord vietnameseran et heilt vanvittig utbygd tunnelsystem som strekte seg over store omrAde og gav dei mulighet te A komme overraskede pA fienden og au A sQke ly fra fienden. Tunnel inngangan va sA smA at nAr dei blei oppdaga va amerikaneran for stor te A komme seg ned i Apningen, va berre et fAtall som passa og blei brukt te A finne ut meir av tunnelan, heilt aleine, i stummende mQrke uten A vite om en fiende stod rundt neste sving. Kan ikkje sei i va saerlig misunnelig pA dei. Amerikaneran prQvde det meste for A fA bukt med tunnelan, bAde gass og vatn vart prQvd, men te ingen nytte. Tunnelan va sA vanvittig bra bygd, med et utrulig ventilasjonssystem som Sa mange som 300 kunne oppholde seg i gangan og au gjerne bo inne i tunnelan. SA tunnelan va nok en kjempe fordel for nord-vietnameseran, bAde som beskyttelse, men au for A komme overraskende pA amerikaneran.
Tunnelen oss besQkte va en sAnn som blei brukt te A bo i, sA den inneheldt, mange forskjellige rom med ulike funksjona. Den e en av fA som e Apne for verden og turista, da dei fleste tunnelan fremdeles e holdt hemmelig. Tunnelen bevega som en slange som Ala se fram, sA en ser aldri meir en et par meter foran seg. Tunnelen oss va inne va delvis opplyst og ikkje sA ille, ikkje altfor klaustrofobisk. I kunne stA oppreist en god del, men stakkars Patrick fikk strekt ut ryggen sin berre to ganga inni der. SjQlv om den tunnelen ikkje va sA ille va det fole godt A komme ut av den og komme ut rett ved kysten og sjA havet, sA va i grunn fole letta og glad for A vere ferdig med det, da viste det selvfQlgelig at oss skulle inn i en tunnel te.
Inne i tunnel nr 2 va det bekmQrkt, ikkje nAkka lys anna enn det som kom fra folk sine kamera og telefona. Igjen veldig trang og smal gang som bukta seg framover, sA en gjeng og dulta skuldran borti veggan heile tida nAr det kjem en sving og en trur tunnelen gjeng rett fram. Det va en mindre hyggelig opplevelse, ikkje e i sA kjempe glad i mQrket og iallfall ikkje innestengt i mQrket. I og Patrick gikk heilt bakerst av heile gruppa, i foran han og dersom i kom meir en 20 cm foran han ha han ikkje sjangs te A sjA me. Plutselig hQre oss ei av jenten foran oss ikkje veit kor ho ska. Ho ha da komt te en plass der tunnelen delte seg og hadde mista personen framfor seg og ha ingen aning pA kor ho sku gA. Ikkje hOrte oss andre folk eller lyda, sA der stod oss da midt inni en kQlsvart tunnel, great. Etter litt om og men gikk nAkken og sjekka ut kvar av retningen og kom sA tebake. Bestemte oss da for at det beste va A holde i lag og heller prQve A gA tebake samme veien som oss ha komt. Da vart det Patrick som leda oss avgArde og alle holdt i personen foran og bak seg, og etter ei stund kom oss oss ut. Det va GODT det!!!! SA veldig letta, men au ganske forbanna over at dei ikkje he en guide fremst i gruppa og en te A gA bakerst, sA en ha sluppe situasjona som ta.
Ellers gikk tida i Hue med te koselig kafea og restauranta og the Imperial City og the Purple forbidden city. Hue va byen der keisern i Vietnam bodde og ha palasset sitt te keiserdQmme forsvann i 1945. I dag e palasset og det som ikkje vart Qdelagt under Vietnamkrigen Apent for turista, sA dit va no det obligatorisk med et besQk. I skrivende Qyeblikk he oss et par daga te i Hue fQr Hanoi stend for tur. Etter to-tre daga i Hanoi gjeng sA flyet te Shanghai og nye eventyr der.
SA med det e tida i Vietnam au over og det e Kina som stend for tur, dei neste seks veken. MA sei i gler me nAkka vanvittig te det, e jo snart et Ar sia i sist sAg storebror og verdens beste Silje, sA gler med vanvittig mykje te det
Oss landa i Shanghai 16.mai og etter det bli oss ikkje A nA pA facebook og det kjem heller ikkje te A bli nAkka blogg. I Kina stenge dei nemlig ute facebook og alle webadresse med ordet "blogs" i seg, en fer berre fint og hQflig opp "the page can't be found". Kinablogg mA dAkke derfor vente pA te oss kjem te Japan i mAnedsskifte juni/juli, men oss bli fremdeles A nA pA skype, mail og tlf
Hei sA lenge
- comments
Gry Elen Tusen takk for fantastiske skildringer så langt...:) God tur videre ! Klem Her er det forresten 5 plussgrader og regn...
Helfrid Birgitte Ekpete Hei dere to - helt utrolig tur dere har, nå plages jeg virkelig av reisefeber, også Vietnam da, er Hue en stor by? Alle opplevelser og erfaringer håper jeg kommer godt med senere i livet. Klem til dere begge !
Lise Hei hei :) SkjQnna godt det kan komme litt reisefeber ja :) Hue e ikkje sA veldig stor, ca 300000 innbyggera, og en veldig trivelig by, Vert her i ei veke no og trives fole godt :) Stor klem tebake te dAkke begge :) ps. her e det forresten 35 plussgrader :) :) :) fole svert
Marianne og Pål Å hoi.... Dåkkå må være fullstappa med inntrykk, opplevelsa og kunnskap :D :D Å hjelpes.... inni na tunnelen hadde ikkje i vore så høg i hatten kjenne i... hadde nok fått tendensa til sterk klaustrofobi og angst da ja!!! Bra du hadde en trygg og god guide ut att :D Shanghai blir nok strålandes. Kjekt å få være så lenge i Kina. Kos dåkkå så mykje i lag med Silje og Harald. Me snakkast på Skype! God 17.mai og hels Patrick så mykje. Tenke mykje på dåkkå :) Stor klem fra farmor, mamma, pappa, Marianne og Pål PS: Korta e kommet fram :)
Marianne For nåkken FANTASTISKE bilde.....I lar me stadig forbausa og IMPONERE over kva folk greie å lage ut av stein og andre materialer. Det e berre heilt utrulig :D :D :D Det blir ingen enkel oppgave å lage fotoalbum fra denna turen her ;) Det begynne å bli ganske fullt på kartet dåkkå på framsida no. E no så bereist! Klem