Profile
Blog
Photos
Videos
Mitt fantastiske Waterton
Fredag 29 mai landa oss i Calgary, Alberta Canada…..Vart der plukka opp av Wanda, tremenningen te han far, og alt gikk fole bra heilt te i trudde Tale tulla om at ryggsekken min ikkje kom me bagasja. Viste se da att ho ikkje tulla og at i stod der uten ryggsekk. Meldte den da "savna" og fikk høre at den forhåpentligvis kom på neste fly fra Vancouver, så når Wanda kom og henta oss satt oss og vente en god halvtime på at neste fly sku komme og te min store glede va sekken min der da. Så da fikk i prøve å miste bagasja mi au så va no beste plassen og miste den på når d først skulle skje. Så da satt oss oss i bilen og kjørte først te Okotoks og henta litt ting og tang der før oss så satt kursen mot Waterton Lakes Nasjonalpark. Der vart d heller tidlig kveld for etter en lang reisedag va oss nokså klar og sletne.
Waterton, for en plass. D va som å komme heim igjen når oss kom dit for min del, der va d nydelige fjell som reiste se fra innsjøen og flott natur og stille og rolig, einaste store forskjellan va ferskvatn i stede for saltvatn og at oss kunne møte på bjørn. Wanda og familen henna e der kvar sommar og jobba på bedrifta som faren henna starta opp me å ta me turista ut på innsjøen og guide dei på en 2 te 2 og ei halv time lang båttur. Så når oss våkna te liv og alle dei ha reist på jobb tok i og Tale oss en liten rusletur opp på Bears hump og naut utsikta over Waterton lake derfra. Seinar den dagen etter en bedre familemiddag og dinosaurbursdagskakeva d ut en tur for da ha Keith, min firmenning, laga te e storbursdagselskap/sommarparty for å feira 22 års dagen sin og ha som en bli kjent fest for ungdomman som kjem te Waterton og he sommarjobb der. Så d va veldig kjekt.
Neste dag tok oss oss vår første tur ut på Waterton lake. Va da me båten Miss Waterton me kaptien Kevin, en kompis av han au va me, Ian, og styrte båten og ha trening me d te kaptein prøva si, mens Kevin snakka og guida oss og dei andre turistan nedover innsjøen. D va heilt nydelig så oss takka og bukka for at oss fikk lov å snike oss me på turen. Seinar den dagen for Wanda og Ed og yngsteguttan Kris og Mike tebake te Okotoks sia dei fremdeles ha skule der. I og Tale flytta da inn me Keith og Kevin og vart boande der me dei i ti herlige daga. Den kvelden for oss ut å åt middag så da fikk i prøve me på bison og va svert fornøyd me å få prøve d au.
Mother Duck Trail vart vår første heildagstur i Waterton. Da va Kevin og Ian fri og tok me se oss to jenten på slep. Kjørte da te Cameron lake og gikk derfra mot Summit lake. Der mista oss stien gang på gang fordi alt av sti og skilt va nedsnødd og d va vel egentlig gangske tilfeldig at oss plutsetlig ramla over den nedsnødde/frøste innsjøen. Der va d på me meir kle før oss for videre og Kevin for gjennom isen. Va ikkje så djupt der han for igjennom men han vart gjennomblaut godt over knea, men ka gjor vel d, han fortsatte han og i og Tale tenkte letta for oss sjølv at d ikkje va oss for oss ha nok ikkje takla akkurat d like bra. For da videre og igjen mista oss stien nåkken ganga og måtte krysse tre elve på vår vei. Den fjerde plassen oss sku krysse over elva den plassen oss va avhengig av ei bru for å komme oss over va brua vekk, berre kablan hang att og plankan låg på andre sida ta elva. Den elva turte oss oss ikkje over, kunne sikkert komt oss over på kablan men d va en sjanse oss ikkje ville ta. Så da bar d ut i bushen igjen, heilt te oss gikk oss på grensa mellom USA og Canada og fulgte den ned igjen mot Waterton lake. Gla og fornøyd gikk oss nedover grensa heilt te oss plutselig vart stoppa av ei stor kløft og elva igjen. Så da bar d ut i bushen igjen for ente gang og rundt den te oss kom oss tebake te grensa og te slutt kunne følge den heilt ned te Waterton lake. Så d va en av sa turan der alt ikkje gjeng som d ska og en lyt ta litt alternative veia og litt sånn, men guri kor en flott og artig tur d va som i kjem te å huske fole lenge.
Dagen derpå ha Kevin au fri så da tok oss turen te Crandell lake, kjempe flott og deretter te Red Rock Canyon der oss rusla oss en liten tur te et kjempe flott fossefall som heite Blakiston falls. Han tok oss au me te ei kjempe stor innhegning så oss sku få møte bisonen på nært hold og guri malle me sjølv dei va stor nok ja. Neste dag måtte begge mine kjære firmenningen jobba så da tok i og Tale turen aleine. Turen gikk da te Bertha falls og så videre te Bertha lake. Den dagen ha oss me oss en firbeint turkamerat og d va kjemp kjekt, alltid kos å gå på fjellet og ha me se en hund. D va Dexter, hunden te naboan, Steven & Natasja. Dei ha nylig fått en liten gutt, Jadon, og Dexter fikk ikkje all den oppmerksomheta og turan han heile tida ville ha så dei takke som berre d forat oss tok han me oss på tur og i og Tale takka som berre d for at oss fikk lov å ta han me på tur så alle va svært så fornøyd me den ordninga. Så lyt i berre skryte litt meir da for den kvelden etter oss kom ned att så grilla i laks te middag og lyt vel neste sei sjølv uten å overdrive, d vart fantastisk godt.
Torsdagen vart vår første sløve dag i Waterton. Ha store plana om å rusle oss en liten tur nedmed Goat Haunt, Montana, der båtan legg te en liten halvtime før dei sett kursen tebake mot Canada og Waterton, men d ville ikkje amerikaneran ha nåkka av, berre amerikanera og canadiera som fikk gå der, bla bla bla…..så da åt oss berre litt frukost der og vart me båten tebake. D va en heilt nydelig og god og varm dag så da naut i og Tale nesten tre tima i steikande sol nedom flotte Prince of Wales hotell og naut au utsikta over Waterton lake og fjella. Te slutt fann oss ut at d va vel nok sol no så da satt oss kursen heim og laga nydelig dessert te Kevin og Keith sin store fornøyelse som bestod av brownies, vaniljekrem, vaniljeis og lune bjørnebær, nydelig, nydelig. På kvelden den dagen for oss to, Keith, Kev og Ian ut me speedbåten te gutta og fikk oss en flott, men fole kald, kveld utpå innsjøen.
Neste dag va d Keith som ha en etterlengta fridag så da va d på at me fjellskoa og oss satt kursen mot Crypt lake. Igjen va d fole mykje snø som te tider gjor at stien va heller vanskelig å finne som igjen førte te litt vandringe bratt oppover og i mykje snø og te mine ikkje alt så for vante bein va d til tider litt tungt, men fram kom me oss. D vart ellers av dagen en fole rolig kveld der i ente opp me å slokne i en stol allerede før tolv, e ikkje vant me slik frisk og god fjellluft ;) Lørdagen va resten av familien tebake i Waterton og va på jobb heile gjengen, mens i og Tale stort sett holdt oss innendørs og såg på Pirates of the Caribbean. Grunne te at oss hold oss inne den dagen va at oss stod opp te nysnø. Berre to daga før ha oss logge og sola oss i sola og no plutselig snødde d så trur faktisk oss fikk oppleve alt av vær fra sol te snø, regn og hagl i løpet av tida vår i Waterton.Utpå kvelden den dagen ha oss en bedre middag heime me Wanda og Ed. Fikk så lurt me Wanda ut en tur etterpå, turen for da te The Lounge, den eine litt finar plassen dei he i Waterton der d e mulig å få se litt drinka au og ikkje berre øl ogrom. Planen va da at oss blonde jenten sku være der og så sku guttan ta me se Ed og fare på baren The Thirsty Bear og så sku oss møtast litt seinar, men gutta kom og møtte oss nesten me en gang på The Lounge. D va en kjempe trivelig kveld og etter at Wanda og Ed tok turen heim for i og Tale, Kevin, Keith og Ian på The Thirsty Bear og fortsatte festen der.
Dagen derpå vart nok en sløve dag inne, rømmte inn fra kulda og i og Tale såg igjen Pirates of the Caribbean og kom oss dermed gjennom alle tre i løpet av den helga. Einaste me gjor den dagen va å fare ut på en kafe på en slags trubadur kveld der Watertons lokale helter spelte litt. Mandagen va nesten like ille me snø, regn og hagl om kvarandre, men da lyste d heldigvis opp utover dagen. DA satt oss oss i bilen te Keith og for først ut på bjørnejakt i håp om å få sjå en bjørn, men nei da den gjømte se vekk for oss da au. Kevin meinte på at han såg en da, men ingen av oss andre såg den så han dikta nok d opp, hehehe….Etter d tok oss turen te Prince of Wales hotell som åpna den helga så da fikk og smugkikka inn der au. D va kjempe flott. Tok så turen heim igjen og va da så heldige at ho Natasja ha laga middag te oss og den beste sjokoladeostekaka i he smakt i heile mitt liv te dessert. Sia d lyste opp så fint den kvelden fann oss ut at oss sku ta oss en liten natttur. Fann da fram lommelykte og ei flaske rom og pakka sekkan og satt kursen mot Bertha Bay. Ikkje så altfor lange turen, brukte vel berre en times tid dit i skyminga, men når oss kom fram vart d fort ganske så mørkt. Da begynte au styret me å prøve å få tent et bål, men etter to tre daga me snø og regn va d heller vanskelig. Så etter halvanna te to tima der da rommen va vekk og kulda kom satt oss kursen hiemover igjen i mørket. Stoppa da på veien på et slags utkikkspunkt og naut et heilt fantastisk måneskinn som speila utover fjella og innsjøen og mens oss stod der og naut stillheten og månen kom d klaraste stjerneskuddet i he sett på årevis fykande over oss. Så d va en heilt perfekt siste dag på et heilt fantastisk opphold i Waterton Lake nasjonalpark og i må berre takke og bukke igjen te Kevin og Keith som va berre heilt utrulig.
Tirsdagen ha igjen Keith og Kevin fått fri fra jobb, johoh. Da tok oss turen te Royal Tyrrell Museum. Nåkka Alberta e svært kjent for e at d e et område der d e vert funne og fremdeles bli funne mange dinosaur fossil. Museumet me va på den dagen e et av dei flottaste i he vert på og må vere dei fleste unga sin favoritt. D va nemlig et dinosaur museum me utrulig mange flotte utstillinge av alle mulige slags dinosaura, så d va kjempe spennade å komme dit og gå å vandre i dinosaur land. Når me for derfra satt oss så kursen mot Okotoks der i og Tale sku vere dei siste dagan våre. Da oss kom fram dit viste d se at Wanda ha stått og laga mat store dele av dagen og i tenkte for me sjølv ka e d ho he styra me no da. Viste se da at ho ha laga potetball, og guri malla me sjølv d va godt, ikkje like god som den oss e vant me heimefra, men så absolutt veldig god og nåkka i he savna veldig te tider på tur så d va stas. Den kvelden va au tida inne for å sei hade te Keith og Kevin som måtte tebake te Waterton den kvelden og jobbe igjen neste dag. D va ikkje nåkka kjekt, hata å sei hade, men oss lovte at oss sjåast igjen for dei he lovt å komme tebake te Norge og d e iallfall heilt sikkert at i ska tebake dit.
Neste dag va oss ute i lag me Wanda og besøkte tanta henna, ho Ruby, som da bli søskenbarnet te farmora mi, og va ute på lunsj me ho. Så d va kjempe trivelig og ho au va kjempe gla for å få helse på slekta som va på besøk heilt fra Norge. Etter d tok Wanda oss me på Bernard Collanbaut og hamstra inn sjokolade. Lite god, herlig belgisk sjokolade. Så etter oss he vert der tok oss turen innom polet og kjøpte me oss litt vin før oss satt kursen heimattover og kosa oss resten av kvelden me vin og sjokolade.
Torsdagen va oss å såg på The Big Rock. D e Okotoks sin eine turistattraksjon og d e en monster stor stein som skille se litt ut der den ligg midt på prærien, va vel isen som en eller anna gang ha dratt den me se dit. Oss fikk au da vite at Okotoks betyr visst akkurat d, stor stein, på indianerspråket. Etter d satt oss kursen mot Calgary og tok da turen te dyreparken der. Kunne jo ikkje forlate Canada uten å ha sett en einaste bjørn. Og sia oss ikkje møtte på dei på våre mange tura måtte oss berre ta turen dit, men fikk au da sett både grizlybjørn og svartbjørn. Vel heime igjen va d først en bedre middag før oss havna i sofaen og berre slappa av der. Da merka Ed at jenten som he blitt svært så gla i rom på na turen her satt der uten nåkka og kom fort da me to svært store glas me fole mykje rom i og sa me et stort glis om munnen at jenten måtte jo ha se en siste rom før me for. Da den va tømt kom Wanda på at ho ha jo lovt oss å lage Tequila Shooters te oss. Ho laga da sine to spesialiteta "Test tube baby" og "Electric Banana", og d va godt, farlig godt. Så slik vart vår siste kveld i Okotoks, oss tre blonde jenten som stod på kjøkken og shotta, heheh…..
Så va dagen komt da oss sku fare, va ute og åt en bedre frukost/lunsj i lag me Wanda og Kris og Mike tok se au turen, alltid godt å ha ei unnskyldning for å sleppe unna en time på skulen. Etter maten kjørte Wanda oss te Calgary, te flyplassen, der oss to jenten måtte vente nåkken tima på flyet vårt, men ka gjor vel d når oss satt der me sjokolade fra Bernard Collanbaut. Da va d berre å finne kosligaste plassen me fann på flyplassen og kjøpe se et godt glass me rødvin der og nyte vin og sjokolade så da fauk tida rett så fort. Så slik va tida mi i Alberta, for d meste i Waterton og veldig gla for d, men au litt i Okotoks og Calgary. Fint va d overalt og at i ska tebake dit d e iallfall heilt sikkert.
- comments