Mission Beach kan ikke beskrives som noe annet enn en gigantisk bomtur. Vi dro fra Magnetic Island klokken ett pa sondag, og etter noen timer pa ferje og buss kom vi frem til mission halv syv. Fordi vi fremdeles hadde igjen noen gratis overnattinger pa yha skulle vi bo der, til tross for at vi visste det la noen kilometer fra sentrum. Hostel shuttelen som skulle hente oss pa bussholdeplassen var imidlertid ikke der, men etter a ha funnet en telefonkiosk og fatt etterlyst den ble vi omsider plukket opp. Etter a ha kjort i minst tyve minutter pa en ode vei midt inni bushen kom vi omsider frem til hostellet, som naturligvis la midt inni denne enorme bushen. Da var vi halvdode av sult og gledet oss til a fa en skikkelig middag pa hostellet. Der ble vi skuffet. Hostellet hadde ingen mat til salgs bortsett fra en pakke pasta og et glass darlig pastasaus. Vi brukte 40 minutter pa a koke pastaen, som viste seg a vare uspiselig, den var sa vond! Sultne som vi var matte vi ty til potetgull for a ha hap om a bli mette, men det smakte ikke sarlig mye bedre det. En mildt sagt darlig middag.

Fordi det var sa og si folketomt pa hostellet og ingenting a gjore der, foruten a blogge, gikk vi tidlig til sengs, slitne etter en slitsom uke. Det var en skrekkelig opplevelse. Foruten tusenvis av gigantnattsvermere, moll, gekkoer, kakerlakker, edderkopper, kembofrosker og gud vet hva slags andre dyr som var OVERALT i fellesomradene pa hostellet (som ikke har blitt vasket de siste to arene), hadde de ogsa flyttet inn pa rommet vart. Vi hadde et tosifret antall gekkoer pa rommet, i tillegg til oyenstikkere, edderkopper, kakerlakker og andre insekter som krop rundt pa veggene der vi skulle sove. Mens Merete var heldig og sovnet nesten med det samme ble Lisbeth liggende vaken til fire, en traumatisk opplevelse fordi dyrene pa rommet lagde lyder der de krabbet rundt pa gulv, vegger og tak. Huff! Man vil kanskje tro at frykten var for insekter var overdrevet, men det var den definitivt ikke. Morgenen etter var Meretes forste ord "jeg trenger en lege", og hun tullet ikke. I lopet av natten hadde hun blitt bitt av et insekt sa hele det venstre oyet haddet svulmet sa opp at hun knapt kunne apne det. Hun sa rett og slett ikke ut, og matte definitvt til lege. Det viste seg a vare lettere sagt enn gjort, det var nemlig Labour Day i Australia sa legekontoret i mission holdt stengt. Vi hadde ikke annet a gjore enn a ta forste buss til Cairns. Til tross for at bussturen bare tok et par timer, ble det to laaange timer. I likhet med legekontoret holdt ogsa alt annet stengt, sa det viste seg a vare umulig a fa tak i frokost. Desperate etter mat trasket vi rundt i posregn med sekkene pa ryggen pa jakt etter hva som helst a spise. Det eneste som holdt apent i mission var en minibensinstasjon som solgte bensin og potetgull. Atter en gang matte vi ty til darlig potetgull for a fa stagget den verste sulten, uten at det hjalp noe sarlig.

Omsider fremme i Cairns kom heldigvis Merete seg til legen (en god rasjon piller skal fa henne tilbake til normalen i lopet av uken), vi fikk endelig frokost (vi spiste frokost kvart pa tre!), og med en uke igjen av Australiaoppholdet satser vi pa at mission blir det eneste unntaket fra en ellers fantastisk maned down under:)