Heia bloggeen! Her kommer ny oppdatering fra oss i Laos!

Siden siste blogginnlegg har vi hatt et par fine dager i Vang Vieng. Vi nevnte at vi skulle ut paa sykkeltur, saa i forigaars leide vi oss to fjellsykler som skulle frakte oss 30km paa de humpete stoevlandeveiene mellom limestone-huler og en herlig avkjoelende elv (the blue lagoon). Vi var oppe og ute tidlig, og satte kursen foerst mot Tham Jang. Der krysset vi den store elven paa en falleferdig hengebro foer vi maatte ta beina fatt opp litt for mange bratte trappetrinn inntil vi kom til inngangen til hulen. Etter noen minutters pustepause og inntak av den velfortjente utsikten, tuslet vi inn, som de eneste som var der. Der inne ventet et fantastisk syn; et ufattelig stort rom med stalagmitter og -titter med smaa bygde gangbroer. Vi gikk langt og lenge der inne og fikk virkelig et inntrykk av dramatikken og skjoennheten som har oppstatt her gjennom vi-vet-ikke-hvor-mange aar.

Neste hule var Tham Phu Kham, kanskje den mest kjente hulen, som laa ved the blue lagoon, et stykke krystallblaatt vann med lianer man kunne svinge seg i. Det viste seg igjen at hulen ikke laa paa bakkenivaa, saa vi maatte klatre opp droeyt 200m usikret stigning. Det var ganske ok oppover, litt mer skummelt nedover. Vi kom tilslutt frem paa toppen, mer svette enn det vi noengang trodde vi kunne bli, og begynte vaar tur innover denne svaere grotten. Denne var vel enda stoerre enn den foerste og var mindre tilrettelagt for erketurister som oss. Fornuftige som vi som alltid er hadde vi joggesko og et skeptisk syn, og ble saa smaatt litt bekymret for vaar egen sikkerhet etterhvert som vi forsiktig dykket dypere ned blant skarpe og glatte berg. Vi foeler oss litt som pensjonister paa tur noen ganger (tidlig opp, tidlig i seng, og svaert saa fornuftige!). Vi bestemte oss ganske fort for at vi hadde sett nok, og at det er ingen skam aa snu (mens vi hvisket til hverandre at "vi kan jo bare soeke det opp paa google"). Og naa har vi gjort det, og funnet ut av vi fikk sett nok. Uansett var det et imponerende syn, og vel verdt turen. Da vi kom ned igjen avkjoelte vi oss i the blue lagoon foer vi satte oss paa sykkelsetene igjen paa vei tilbake til Vang Vieng. Turen i seg selv paa landeveiene var en like stor del av opplevelsen som hulene. Her fikk vi endelig se det ekte laotiske landsbylivet, der vi syklet bak smaa jenter og gutter i skoleuniform som pekte og hilste entusiastisk paa oss (sabaai-dii! Helloo!), svaere buffalo-kyr som beitet paa jordene, de smaa, skjoere straahusene der de laotiske familiene levde, galende haner og loesbikkjer. Det var en fin og ekte kontrast til det turistpregete "sentrum" i Vang Vieng, der coca cola, ritz-kjeks, oreos, magnum-is, tv-serien friends, hamburger og pizza var saa lett tilgjengelig.

Naa befinner vi oss i romantiske Luang Prabang, en liten by (alle byer er smaa her i Laos), men desto mer koselig. Vi ankom i gaar etter en 6,5 timer lang busstur gjennom det fantastiske landskapet. Laos er fortsatt ganske uberoert av industri og turisme, saa bussturen ga et veldig ekte og eksotisk inntrykk av landet. Landskapet er kupert, med svaere limestonefjell som plutselig skyter opp i veldige formasjoner, dekket av smaragdgroenn skog og jungel. Imidlertid foelger ogsaa landeveiene dette kuperte terrenget. Og det er ikke mangel paa svinger. I 6,5 timer snodde bussen seg i god fart gjennom terrenget, og selv om vi satt paa andre rad i bussen og regner oss selv som ikke-saa-lett-bilsyke (Ingvild nedgraderes litt her ifoelge henne selv), ble denne bussturen en utfordring. Heldigvis fikk vi en stoppepause da det var som verst, og to fortumlete og kvalme piker ramlet ut av bussen for aa ta noen friske (saa friskt det kan bli i 30 graders fuktig luft) pust.

Vi kom tilslutt frem og fikk en tuktuk til aa kjoere oss de siste kilometrene inn til hotellet vaart, et trivelig lite hotell med en turens hittil hyggeligste og mest velmenende hotelleier. Han hev seg rundt med bagasjen vaar, viste oss alle fasiliteter paa rommet (her er lysbryterne, her er aircondition, og husk aa skru av viften og omvendt), inkludert en egen privat balkong med utsikt over to fjell som han proevde forklare oss symbolikken ved.

I dag har vi vandret litt rundt i denne koselige byen, og har faatt med oss et par templer. Vi har kommet til rett tid - i kveld er det lysfestival, og det kommer til aa vaere en parade som gaar langsmed hovedgaten her inn mot et tempel. Det er hengt opp lykter og lanterner i tillegg til at det er lagd papirbaater i mange fine farger som skal settes ut paa Mekong-elven. Her kan man ogsaa kjoepe seg smaa baater/kurver med tente lys som man kan sette ut paa elven selv, i et oenske man haaper aa faa oppfylt. Vi gleder oss veldig mye og tror det blir veldig fint.

Haaper alt fortsatt er bra hjemme og at solen skinner litt innimellom kuldegradene.

- Ingvild og Linn, to pensjonister paa tur! -