Profile
Blog
Photos
Videos
Vi hadde frokost på hostellet og vet du hva? De hadde fått en ekstra smak med syltetøy, ikke verst. Martine fikk skypet litt med Serine før vi dro avgårde til Sentosa. Vi kom først ned til Harbour Front der vi måtte kjøpe egen billett for å ta toget ut til fornøyelsesparken. Kjempefin park. Den skal visst være en menneskelagd øy. Vi gikk på kino først og så "Extreme Log Ride" i 4D. Line var supernervøs før filmen startet. Vi fant også ut at vi kanskje ikke burde vært der pga alle sikkerhetsreglene. Det var sykt kult. Stolene vi satt på bevegde seg og vi satt med 3D briller på. Martine var litt kvalm når vi kom ut pga all slengingen fram og tilbake. Vi gikk ned til inngangen igjen der vi hadde avtalt å treffe to fra hostellet. De dukket aldri opp desverre. Marine hadde en liten lunsj på KFC før vi gikk for å gjøre parajump og megazip. Det var fryktelig varmt denne dagen, så vi fikk svettet oss opp bakkene til aktivitetene. Vi måtte veie oss, og begge hadde gått ned 5 kilo siden vi dro. Line gjorde parajumpen først, utrolig gøy! Martine turte ikke selv om alle sto og heiet på henne, fordi det var litt for høyt for hun. Så var tiden inne for megazip. Vi hadde en slags drakt på oss som de festet snoren i. Vi satt og dinglet ved kanten før de slapp og ned vaieren som førte oss til stranden. Veldig gøy! Vi fikk tatt av oss utstyret. Siden Martine ikke gjorde parajumpen fikk vi beger lov til å hoppe på trampolinen de hadde nede på stranden. Vi var festet i strakk og kunne derfor hoppe ekstra høyt. Line prøvde å få til en backflipp, men det funket dårlig. Vi gikk på stranden og fant en plass vi kunne sitte og se på folk som "surfet". Det var en kjempe fin strand, bare synd vi ikke tok med badetøy. Kunne trengt det i denne varmen. Vi gikk etterhvert videre bortover stranden og kom etterhvert til express stasjonen. Vi tok toget bort til Waterfront. Her kunne vi inn i universal studio, men pga for dårlig tid gjorde vi det ikke. Vi fant heller en sjappe som solgte cheese popcorn, smakte himmelsk. Vi fikk trøstespist litt kan du si. Fant ut at vi luktet ganske ille, så gikk inn på doen og tok en kattevask. Backpacker style! Vi tok toget tilbake til Harbour Front og deretter MRT til Haw Par Villa. Den norske sjømannskirken skulle visst ligge i nærheten. Vi fant et kart inne på stasjonen og begynte å gå i retningen vi trodde var riktig. Vi gikk og gikk og fant etterhvert ut at vi ikke visste hvor vi var, siden folkene vi spurte ikke hadde hørt om sjømannskirken. Vi stoppet ei dame i bil og hun visste hvor det var sa hun. Hun tilbød seg og kjøre oss dit siden det var et stykke å gå. Vi heiv oss inn i bilen og var riktig så fornøyde. Vi kjørte opp på toppen og til Kent Ridge Park, der hun slapp oss av. Skulle visst ligge i nærheten. Vi fant fort ut at dette var feil plass. Vi fikk stoppet en fyr i en lekker BMW og spurte han. Han hjalp gjerne og søkte det opp på nettet. Fant ut at vi hadde gått i feil retning. Han tilbød seg og kjøre oss fordi han trodde ikke vi ville finne fram. Folk er utrolig snille og hjelpsomme her nede. Det funker bra når to norske jenter går seg vill i storbyen. Han slapp oss av på en plass han sa skulle ligge rett ved. Endelig fant vi Den norske sjømannskirken etter en time med leting, lå i kong Harald V gate. Det ironiske er at den lå bare 600 meter unna MRT stasjonen, bare i motsatt retning av der vi først gikk. Jaja.. Desverre var det stengt, vi kom en time for sent. Det var uansett deilig å se norsk flagg og norske skilt. Vi la igjen en liten lapp om at vi hadde vært der. Så gikk turen videre til utkanten av byen for å spise middag hos familien Dysan. Vi begge holdt på å sovne på veien. Martine ble våknet av at en fyr dunket borti henne og sa hun måtte dra opp toppen. Hun kikket ned, men var ikke noe som indikerte at hun burde gjøre det, men dro den ekstra langt opp likevel. Han fortalte at noen hadde visst hatt noen stygge blikk. Kan ikke skjønne det. Vi kom oss til Tampines, der vi skulle treffe Agatha på stasjonen. Uheldigvis var mobilen vår tom for strøm så hun kunne ikke ringe oss å si hvor vi skulle møtes. Vi ble litt stresset, særlig Martine. Etter mye leting fikk Martine lånt en telefon av ei jente, så vi fant nr. til Agatha og fikk ringt henne. Var likevel ikke lett å finne plassen vi skulle møtes så vi brukte enda 10 min på å finne hverandre. 45 min for sene til middag ankom vi hjemmet deres. Bedre sent enn aldri. Hele familien var hjemme og spiste middag med oss. Ally var selvfølgelig overlykkelig for å se oss som vanlig. Hun fikk også resten av bursdagspresangen som vi glemte på hostellet i går. Til forrett fikk vi en slags soppsuppe, hovedretten besto av biff, potetmos og gulrøtter etterfulgt av chillikrabbe. Fikk også frukt og is til dessert. Tror ikke vi har hatt et så fantastisk måltid siden vi dro hjemmefra. Familien har virkelig tatt godt vare på oss her nede. Praten gikk og vi fikk vist litt bilder fra Norge. Ian ble ganske keen på å flytte dit hadde det ikke vært for våre kalde vintre. Men tror nok kanskje de kommer å besøker oss hvertfall. Plutselig var tiden inne for å komme oss hjem. Ally måtte selvfølgelig være med, dette var siste gang vi så henne for denne gang. Fikk sagt farvel til ei trøtt lita prinsesse. På hostellet ble det ikke gjort mye, var altfor slitne etter en lang, varm og innholdsrik dag!
- comments