Profile
Blog
Photos
Videos
Uruguay, Uruguay, du vakre Uruguay. Det landet der skuffer altså aldri!
Etter en helaften med hjemmelaget pizza, vin, foto-session og hærlige folk føltes det veldig feil å stå opp klokken halv 7 - og spesielt siden det er eneste gangen jeg måtte ha stått opp SÅ tidlig siden jeg kom hit. Trøtt i trynet, men likevel klar for nye eventyr ankommer jeg, Linda og Aina båt-terminalen med et stort smil om munnen. Helt til vi ser DEN køen. Reisetips: Ikke reis med kollektiv transport i fellesferien. Hadde jeg bare vært like lur som jentene som kun hadde med seg en liten veske med det mest nødvendige istedenfor å drasse med meg alt jeg eier og har, så hadde vi faktisk sluppet unna den køen. 2 timer senere, 1 time på overtid, sultne mager men likevel blid og fornøyd, har jeg fått sjekket inn sekken og vi kan endelig gå om bord i båten med nye stempel i passene. Med frokost og powernap på agendaen gikk en tre timers båt-tur over elven aldeles fort.
Vel fremme i Colonia de Sacramento kommer Linda på at hun har glemt å betale kredittkortregningen som har betalingsfrist dagen etter. Lur som hun er. Linda og Aina måtte derfor komme seg "hjem" til Buenos Aires samme dag og siden billettene var rundt 500kr billigere enn ellers i uken ble jeg like gjerne med. Med 5 timer til rådighet, ferske dollar i BH'en og ingen planer for dagen var det bare å ta veien fatt å se hvor vi kom til å ende opp. "D så nu veldig dødt ut hær da" kommer det fra Linda. Og rett hadde hun i det, for det viste seg at vi var kommet midt i siestaen. Til og med matbutikken var stengt - vi som hadde store planer om picknic i parken. Men det må ha vært skjebnen, for den lille gressplenen som så vidt kan kalles park var full av hundeskit og mexicansk fristet egentlig litt mer enn tørr loff med ost og skinke. På speiding etter noe som helst liv i gatene for å spørre om retning, ser vi en eldre dame på toppen av bakken. Jeg, med "huset mitt" på ryggen, springer etter mens jeg roper "pardon, pardon" som betyr unnskyld. Hun hørte ikke mine ord, men så heller ut til å gire opp et hakk. Heldigvis møtte vi på et par med svigers på slep rett rundt hjørnet og de kunne med stor glede både forklare oss hvor det er mexicansk mat å få, i tillegg til kjøre oss dit. 5 personer, hvor den ene ser mest ut som et eneste stort pakke-esel, klarer vi til slutt å presse oss inn i en liten sportsbil. Hele 3 minutter senere er vi framme.
Jeg og Linda kjører på med en sikkerlig vegetar-burrito mens Aina vil helst ha den med kjøtt. En liter øl går fort ned mens vi venter. Så, når herremåltidet endelig kommer får jeg og Linda servert tortilla med kjøtt mens Aina ender opp med vegetar-burritoen. Vi tar det hele med et eneste stort smil og bestiller like gjerne en øl til mens vi venter på ny forsyning i tillegg til å få praktisert litt spansk med de på nabobordet. Det tar ikke lang tid før servitøren vår kommer opp trappen med nye retter, denne gangen tre vegetar-burritoer. 3 av 2 riktige er godt nok for sutene mager, så vi tørr ikke si annet enn jada, det var dette vi hadde bestilt. Aina så ut til å være minst like fornøyd som meg og Linda, for dette var absolutt et av de beste måltidene på lenge!
Vel forsynt og med humøret på topp vandrer vi videre i retning neste bar. På veien får vi tatt masse kule bilder, sett på suvenirer og kule biler og flirt av oss mesteparten av alkoholen. Første og forhåpentligvis beste bar vi ser, er vi kjapp med å bestille mer øl. Vi skåler for verdens mest vellykkede dagstur og gleder oss faktisk å dra tilbake til Buenos Aires. Det er bare noe helt magisk med den byen som jeg ikke kan sette ord på.
5 timer i Colonia gikk alt for fort. Vi flirte så mye som vi aldri har flirt før, så når vi endelig kom om bord på båten igjen, tok det ikke lange tiden før vi sovnet søtt inn i hvert vårt sete.
Du kan sjekke ut bildene i Uruguay-albumet.
- comments
Hugo Må no bare få sagt det, du e no ei bra herlig jente!! MISS YOU