Profile
Blog
Photos
Videos
Planen var egentlig å dra sørover igjen, til Paraguay. Mest fordi det er et land som nesten ingen besøker, men også fordi jeg ville nyte livets glade dager i en hengekøye på en båt langs Rio Paraguay som frakter varer til de mindre landsbyene i ingenmansland. Også skulle jeg selvfølgelig spise meg i hel på disse ostebrødene, som er en av Brasils store spesialiteter. Første gang jeg smakte dette var i Los Angeles, på en Brasilians restaurant - All you can eat. Det ble selvfølgelig favorittplassen, og det mest på grunn av disse brødene. Nam!
Alt så ut til å gå etter planen, Jeg sto opp kl. 8 (alt for tidlig) og en liten time og en halv senere var jeg vel framme ved buss-stasjonen, svett og god! Buss-stasjonen kan sammenlignes med et eneste stort sirkus med desperate monster. Med 10 forskjellige selskap som selger samme turen, er det om å gjøre å huke tak i en potensiell kjøper før alle andre på den mest griske måten - i dette tilfelle, meg! Etter litt orisentering om pris og tidpunkt, visste det seg at alle bussene til Paraguay gikk kl.19.00, altså 9 og en halv time senere og alt for sent etter min plan om jeg skulle rekke båten i Uruguay. En luring skjønnte problemet mitt, og vandrer tilfeldig vis forbi meg i det han roper ut om at de tilbyr turer til Paraguay kl.11. Med en for godt til å være sant-følelse kommer jeg snikende etter han. Og joda, han nikket og smilte hver gang jeg spurte (som var ofte) om han mente nå kl. 11 - om en time. I dag. Søndag. Om en time. Klokken 11.00? Jeg takket så meget og vi var begge fornøyde. 50 minutter senere var det fortsatt bare jeg som satt å ventet på denne bussen, så jeg drog med meg alt jeg eier og har for å spørre om bussen var i rute. Da visste det seg at bussen ikke gikk før klokken 19.00 fordi det var sperringer i veien, dekket hadde pungtert og alt var bare kaos. Jeg kjennte det kokte innvendig, så jeg satte sinteblikket i han og krevde hver en krone tilbake på den sinteste spansken jeg kan. Etter 10 minutter skjønnte han alvoret, og overraskende nok fikk jeg tilbake mine 420 bolivianos. (360kr)
Plan B, som for øyeblikket ikke eksisterte, Jeg kledde på meg sekken og vandret rundt i kaoset til jeg ser den superturisten med gåstaver, sikkelige fjellstøvler og en stor hatt som leser Lonely Planet-boken. Just what I need! Han var fra Italia og var på reisefot sammen med kjæresten sin. Sikkleig søtt par. Jeg fikk låne boka, og etter litt skumlesing kom jeg over Sucre. "Exellent for hiking and mountain-biking.." Valget var derfor veldig enkelt og 4 timer senere satt jeg på bussen.
Ble selvfølgelig lurt igjen. Valgene var Cama og Super-Cama, og selvfølgelig valgte jeg Super-Cama for best comfor, siden vi skulle kjøre gjennom hele natten. Men det visste seg å bare være en type seter som kan sammenlignes med setene til Ryan Air. 20 Bolivianos tapt, men alikavell 5 ganger billigere enn bussen til Paraguay. I tillegg solgte dem disse fantastiske ostebrødene som ennå var varm i busskøen, så jeg gikk om bord med munnen full. Nam nam!
Siden Sucre ligger 2750 meter over havet, ble det mye klatring. Og Bolivia er ikke kjent for å ha de beste veiene, så det var ofte jeg fryktet for livet når bussen balanserte på kanten av veien og det gikk rett ned på andre siden. Skulle likt å sett mamma på den bussen. Gratis underholding! Etter 13 timer, stiv nakke og en full blære var vi nesten framme. Var litt uheldig med timingen, for landets trailersjoførene har gått til streik. Mest sannsynelig på grunn av dårlige kjøreforhold, som jeg skjønner veldig godt. Så siden de siste 5km opp til Cucre var blokkert, ble det en deilig gåtur i morgensola. Vel framme og en etterlengtet dusj senere, tok jeg turen ut i små sjarmerende gater, dro på marked og spiste frokost og satt i parken og spiste is i strålende sol. Og her blir jeg til streiken er ferdig, uten tungt hjertet. Byen er nydelig!
- comments