Profile
Blog
Photos
Videos
Forflyttet meg fra det ene kuldesjokket til det andre. La Paz ligger 500 små meter lavere enn Potosí, men nettene der var ubeskrivelige kalde. Hadde jeg bare vært forberedt. Men med min, ta med minst mulig-pakking er det vanskelig å holde varmen. Etter å ha ankommet klokken 4 på natten, fortsatt fyllesyk og ingen varm seng å sove i, ble morgentimene brukt på takterrassen sammen med en partyglad gjeng som nettopp var kommet inn døren. Fra takterrassen fikk vi med oss La Paz som våknet til liv. Solen som gradvis lyste opp byen, hus etter hus og en trafikk som fort ble mer aggressiv. Og med pannekaker til frokost, fant fyllesjuken min fort topp-plassen på hylla og etter en veldig etterlengtet dusj, var jeg endelig klar for å utforske byen.
La Paz er en travel by med mye folk og alt for mange muligheter til å bruke penger. Gratis rompetrening er det og, for med sin plassering midt på en fjelltopp, er det nok av bakker å klatre seg oppover. Dagen min ble stort sett brukt til å spise meg gjennom markedet, for smakfull gatemat er det beste du kan putte i deg. Med en risiko for at det kommer like for ut igjen, selvfølgelig. Men det er verd hvert et dobesøk!
Når kvelden meldte sin ankomst var vi rask med å flokke oss rundt varmelampen i baren. Og med en gratis øl fra hostellet og et relativt bra billiard-bord, ble det fort en livlig kveld. Men med svake minner fra gårdagens fyllekule og en stor dag i ventet, gikk jeg til sengs sammen med fornuftigheten min. Klokken 7 neste dag var jeg derfor uthvilt og klar for action! The Death Road som før var eneste veien opp til La Paz. Men med sine tre meter på det smaleste og alt for mange dødsulykker, fikk de etterhvert en ny vei. Men veien er fortsatt trafikkert... av turister som er ute etter en hjerte i halsen-opplevelse og nydelig utsikt - på sykkel.
En 6 timer sykkeltur i en evig lang nedoverbakke er alt som skal til for å glede meg. Jeg kunne ikke vært mere klar! Glad for å være tilbake på sykkelsetet igjen, peiset jeg nedover. Etter en times testkjøring på en asfaltert motorvei, ankom vi endelig turens høydepunkt. En liten grusvei med store steiner og et flere meters stup bare meteren unna. Og med fossefall, grønn natur, en sol som varmet og en meterlang vei jeg kunne plyndre meg nedover så fort som overhode mulig, kunne ikke dagen vært mer komplett. Men etter å være den første i "mål", ble jeg møtt med en varm dusj, basseng og uendelig tilgang på mat! Jeg sov som en baby på den tre timers bussturen hele veien tilbake til La Paz.
Dagene etter var jeg som en vandrende zoombie. Jeg velger å tru at det var en fin kombinasjon av dårlig gatemat, høydesyke og kulden som tok knekken på meg. Med feber, hodepine og alle andre småting du kan tenke deg, valgte jeg å forlat høyden og satte heller kursen mot sol og varme. Så en liten busstur på 24 timer tok meg hele veien til kysten av Peru. Og etter bare en dag her er jeg allerede i toppform igjen - ready to rumble!
- comments