Alle sanser i bruk

Kulturen er svært annerledes i Bolivia. Halvveis i vår tur, føler man nå at er nytt kapittel har startet. Fra en mer vestlig kultur og rikere land, får man nå fattigdommen nærmere og en kultur som er svært annerledes enn hva vi er vant med. Lukt, smak og lyder dominerer mer enn tidligere.

Etter noen timer I Uyuni tok vi bussen til Potosi, som er verdens høyst beliggende by med sine 4090 m.o.h. Høydepunktet i Potosi er sølv gruvene. Jeg har tidligere besøkt gruvene, uten at det ga mersmak, så denne gangen sto jeg over aktiviteten. Vi tilbrakte kun en natt i Potosi, før turen gikk til Sucre.

Sucre er den offisielle og historiske hovedstaden i Bolivia. Byen har gammel flott arkitektur. I Sucre finnes en mini utgave av Eiffeltårnet. Jeg klatret selvfølgelig opp til toppen av tårnet, så nå kan jeg muligens si at jeg har vært i Eiffeltårnet?! He, he… det var en ganske dårlig utgave, ikke så mye å skryte av. Derimot har Sucre en utrolig flott utsiktsplass. Tungt å gå opp, men vert slite når man er på toppen. Det tar ca 30 min fra sentrum. Bratte bakker. Fortsatt er vi mange meter over havet, 2750 m. så det føles som man er i kjempedårlig form. På toppen finner man en sjarmerende liten restaurant, hvor vi tok en liten forfriskning, før vi gikk ned igjen. Ellers har vi vært på et stort marked, med blant annet frukt og grønnsaker. Det hadde vært veldig flott om disse markedene fantes i Norge. På markedene finner man også kjøtt. Noe som ikke ser like fristende ut. Det ligger hele kylling hoder og legger/ føtter med klør. Får ikke økt matlyst av å se dette. Lukt og inntrykk står i kø…

Etter en natt i Sucre tok vi bussen til Cochabamba. Vi reiser nå lavere, og temperaturen er varmere og tørrere og solen er som vanlig på plass. Bussturen var ikke så bra. Turen skulle ta mellom 10 -12 timer avhengig av trafikk. Vi tok nattbussen, turen tok kanskje 17 timer. Grunnen til at bussturen tok så tid, var at bussen fikk problemer underveis av ukjent årsak. Så vi ble stående bom stille i ca 6 timer, kjedelig!!! Mitt på natta og helt forlatt i ødemarka. Men vi kom oss til slutt til Cochabamba. Kvaliteten på bussene har falt betraktelig etter vi ankom Bolivia. Standarden er dårlig, det samme er veiene. Så turene er ikke lenger så komfortable som tidligere.

Et lite eksampel på kulturforskjeller i forhold til lover, regler og sikkerhet. Vi jentene sto å pratet sammen under en pause på bussturen. Vi sto å klaget litt over standarden på bussen og hvor liten plass vi har til bena og ikke minst den dårlige luften i bussen, etc. Når vi står å små klager til hverandre oppdager vi plutselig at bagasjerommet på bussen blir åpnet og ut popper det ut mennesker. Hm… vi har ikke mye å klage på. Der i bagasjerommet på bussen lå det en fire fem voksne mannfolk. De har trolig ikke veldig god plass til å strekke bena sine ut, og luften misunner jeg dem ikke…

Dersom noen syntes Cochabamba høres kjent ut, kan nok det stemme. Det er her to norske jenter sitter fengslet for smugling av narkotika.
Man trenger ikke reise til Rio de Janeiro for å se Kristus statuen. Cochabamba har nemlig verdens høyeste Kristus statue. Vi tok kabelbanen opp for å se Kristus på nærhold. Vi fikk også en god utsikt over byen. Bolivias største marked finner man i Cochabamba. Vi tok turen til markedet, men tilbrakte ikke for lang tid der. Det var nokså hektisk marked. Masse mennesker, lyd, lukt og støy fra biler og busser. Vi fikk et lite hyggelig syn da vi passerte dyre markedet. Her ble fugler, kaniner, kyllinger, hamster, marsvin og mus solgt. De stakkars dyra ble ikke godt behandlet, der de delte trange bur i solen. Bilder fra markedene vil ikke beskrive stor av inntrykkene. For å få et riktig bilde av kulturen, må lukt og lyd inn i bilde…

I Cochabamba fikk Mariloes sin første kjipe opplevelse. Vesken henne ble kuttet/ snittet opp da vi gikk i byen. Det er måten de benytter her, for å stjele innholde av vesken. Heldigvis klarte de ikke å ta noe. Uansett er det kjedelig og vite at man er lett offer her i byen, uten at man merker det der og da.

Vi har benyttet kinoen i Cochabamba. Kinoen er kjempe flott, må være helt ny?! Vi så filmen "Una esposa de mentira" med Jennifer Aniston og Adam Sandler. Moro film. Hostalet, Residencial Familiar som vi benyttet i Cochabamba kan anbefales. Minner meg mer om et hotell en et hostal. Veldig bra! Vi spise pizza på Sole Mio, som skal servere byens beste pizza.

Vi har (dessverre) ikke vært ivrige deltagere på den store festen, men stort sett i byene vi har vært i har vi sett små parader. Folkene er ivrige med sine vannpistoler, som er fylt med både vann og skum/ såpe. Når man har kjent noen vannballonger og følt skummet på kroppen, da er det karneval i sør Amerika.