Litt lenge siden sist innlegg naa, men vi har vaert travelt opptatt! Som sagt elsket vi Hoi An, og det var litt kjipa aa reise videre... Det siste vi gjorde var aa gaa Walk of Shame...til POSTKONTORET, med alle de nysydde klaerne. Det var faktisk saa gale at etter to min praiet vi en cyklotaxi (en sykkeltaxi, der en mann sykler mens du sitter paa). Stakkars mannen som maatte sykle oss, og ikke minst det nye lasset med klaer! En gammel mann som pustet og peset oss veldig i nakken! Kan ikke si annet enn at det var pinlig.. Paa magisk vis fikk vi stappet alt oppi en pappkasse, tapet godt igjen og fikk sendt pakken avgaardekaare til Norge. Pakken veide 15 kg, whooops.

Saa kom vi til Hanoi, Vietnams hovedstad. Her har vi bodd midt i gamlebyen, og vi har brukt dagene paa aa vandre rundt. Vi hadde planlagt aa skaffe visum til Kina paa ambassaden her, men de stenger kl 11, og vi var der 11.10.. Typisk! Akkurat i det vi skulle gaa kom det en mann ut fra ambassaden og kunne fortelle at de var aapen dagen etter ogsaa, selv om det var lordag. Han tok feil.. Saa lordag morgen kl 9 sto vi igjen utenfor en stengt kinesisk ambassade, og vi har fortsatt ikke visum.. Faar haape det gaar bedre i Sydney!

Hotellet vi bodde paa var sikkert veldig paakostet engang paa 80-tallet, saa paa badet sto det en trone av et toalett, med mer knapper enn fjernkontrollen til tv-en. Vi skjonte ikke helt spraaket, men vi skjonte nok av illustrasjonen med en straale og en bakende paa til aa holde oss godt vekke fra knappene! Kl 6 om morgenen forste natten begynte noe aa lage mye lyd. Peter er helt sikker paa at naa er alarmen gaatt paa doen og gaar ut og trykker paa alle knappene, skyller ned noen ganger og tilslutt stopper lyden.. for en stund. Det samme skjer natten etter, men vi finner ut at det ikke er doen. Det hores mer ut som et dyr, saa Peter er oppe og fikser nok en gang! Fullt trykk paa dusjen rett inn i lufteventilen, og lyden forsvinner for en stund igjen.. Fredrik, som vi har dopt vesenet, bodde ikke i ventilen heller. Helt oppe ved taket var det en liten luke, og naar vi aapnet den horte vi lyden mye hoyere. Vi hadde funnet Casa de Fredrik. Lyden hortes naa mer ut som klynking, og vi begynte aa tro at Fredrik var en liten hund. Vi lyste inn med lommelykt, men saa ingenting. Hvordan dyret hadde kommet seg inn i det isolerte rommet helt oppe ved taket er et mysterium, og de i resepsjonen hadde aldri hort noe lignende for. Tror resepsjonisten var like redd som oss! De gav oss et nytt rom, og vi sov godt siste natten. Vi vet fortsatt ikke hva som var der oppe, og hotellet vet heller ikke hvem Fredrik er.. Hmmm..

De siste tre dagene har vi vaert paa baattur i Halong Bay. Baaten vaar saa saann ca ut som den paa bildet.. Turen begynte veldig bra, vi kom oss paa baaten og seilte ut i en fantastisk natur! Lignet litt paa de flygende fjellene i Avatar (bare at de sto i vannet da..). Vi var i en svaer hule, spiste god mat, og sov godt i vaar deluxe cabin! Dagen etter var ikke fullt saa behagelig for Kristina..Vaaknet med noe som minnet veldig om matforgiftning, og naar man i tillegg er sylta forskjolet, OG er paa en baat, da er det ikke saerlig kjekt. Peter koste seg paa kajaktur med et tysk ektepar i femtiaarene, mens Kristina gjorde sitt beste for aa bli kvitt bakteriene som hadde inntatt magen hennes. Say no more. I dag har vi brukt dagen paa aa reise tilbake til Hanoi og Kristina er paa bedringens vei. Sikkert tegn paa bedring: "Pet, lop og kjop to store pizza, cola, chips, Oreos og is!!"

I morgen er det tilbake til Bankok med fly, og dagen etter drar vi til Koh Tao for aa dykke! Life is good :)