Mighty friends!

Det tok oss tre fly og over førti timer reising for å komme oss fra Australia til Peru. Da vi endelig kom frem til hotellet i Lima var klokka tolv på formiddagen og etter litt frustrasjon over at snapchat ikke virka tok vi oss en etterlengta lur, og med unntak av noen få timer på kvelden, sov vi helt til neste morgen.
Når vi våkna neste morgen måtte vi forflytte oss til et nytt hotell der vi skulle ha infomøte om inkaturen vi skulle på. Her traff vi ca halvparten av gruppa vår, resten skulle vi møte i Cusco der turen skulle starte fra.

I Cusco ble vi møtt av Elias, guiden vår, en morosam fyr med en smittende latter som tok oss med til hotellet. Etter å ha satt fra oss tingene viste Elias oss rundt i Cusco, og tok oss med på en restaurant hvor vi fikk smakt på lokalt øl. Senere på kvelden var det et nytt infomøte og vi fikk hilst på resten av gruppa. Det viste seg at det var en svært variert gruppe på atten stykk med folk i alle aldre og fra mange ulike steder i verden, tilogmed to andre fra Norge, Karoline og Signe.
Etter møtet fikk vi utdelt små bager som vi skulle pakke i til turen, og som ikke kunne veie mer enn seks kilo siden vi hadde portører som skulle bære de for oss på inkastien, og de kunne ikke ha sekker som veide mer enn tjue kilo.
Neste dag reiste vi med buss fra Cusco til Ollyantaytambo, på veien stoppet vi ved en stor hvit Jesus, noen inkaruiner, et utkikkspunkt over Sacred Valley og vi besøkte en liten landsby hvor vi fikk se og høre om hvordan det andiske folket lever. Høydepunktet var selvsagt da vi fikk lov til å mate lamaene og alpakkaene deres!
Guiden vår, Elias, kom fra en annen liknende landsby og da han begynte å jobbe som portør på inkastien som attenåring snakka han kun Qetchua, som er språket til anderene. Han lærte seg etterhvert både spansk og engelsk og gikk fra å jobbe som portør til kokk og tilslutt guide på inkastien.

Etter å ha sjekka inn på hotellet i Ollyantaytambo tok Elias oss med til flere inkaruiner før vi gikk for å spise middag. På restauranten fikk alle en gratis pisco sour, en peruiansk drink som falt godt i smak hos flere på gruppa, spesielt hos britiske Liz som reiste sammen med mannen sin Mike.
Neste morgning fikk vi møte den andre guiden vår på turen som også het Elias. Den nye Eliasen var nesten et hode lavere enn den første Eliasen, og vi kalte de derfor for Elias og litle Elias, eller mini Elias som Liz kalte han.

Fra Ollyantaytambo var det ca en times busstur fram til startpunktet på inkastien, og herifra skulle vi bruke fire dager fram til Machu Picchu. Den første dagen var det mye inkaflatt (det vil si litt oppover og litt nedover) og vi brukte sju-åtte timer til leirplassen. De fire nordmennene på turen la seg tidlig i fronten og fikk stort sett lange pauser mens vi venta på resten av flokken. Da vi kom frem til leirplassen fikk vi hilse på de tjue portørene våre, etterpå fikk vi servert middag før det etterhvert ble tid for å legge seg.

Den andre dagen skulle være den vanskeligste, da vi skulle gå fra 3300 meter over havet til det høyeste punktet på turen, Dead Womans Pass, på 4200 meter over havet. Da det var ca én og en halv time /to timer igjen lot Elias oss gå fritt opp til toppen. DunderNina må ha sneket med seg litt dunderhonning for hun suste oppover på 35 minutter, ble nummer én til topps og sikra Norge gullet. Etter hun kom canadiske Don, Sandra og Caroline, mens BigM ble tatt av høydesjuken og måtte nøye seg med en skuffende femteplass. På toppen var det hagl og kald vind og vi måtte vente i en evighet på at resten av gruppa skulle komme seg opp. Australia fikk sisteplassen.
Videre var det ca to timer nedover til leirplassen, der lunsjen venta på oss og vi hadde resten av dagen fri.

På dag tre fikk vi stort sett gå i vårt eget tempo hele dagen og stien bestod for det meste av nedover, inkaflatt og mye venting igjen, stort sett på en ensom australer med vonde og stive bein og en masete amerikaner som ble så utslitt etter dag to at han ble anpusten bare av å prate. På den fjerde og siste dagen måtte vi stå opp klokka tre på natta for å komme oss lengst mulig fram i køen på checkpointen som skulle åpne halv seks. Da den plutselig åpna ti over fem istedenfor var selvfølgelig ikke guidene våre som hadde billettene der, og vi måtte se minst åtte grupper passere oss før noen småtrøtte og stressa Eliaser dukka opp. Vi tilga dem under tvil etter noen timer.
Etter en stund med trasking kom vi etterhvert frem til Sungate, som var en ruin hvor man kunne se utover Machu Picchu, eller det som skulle være Machu Picchu, vi så nemlig bare tåke, men etter å ha gått en stund videre kom vi endelig fram og da hadde òg tåka letta og inkabyen dukket opp framfor oss. JIIPPOO!
Etter et par selfies med Machuen var det tid for en tur til kafeen og frokost nummer to. Etterpå tok Eliasene oss med på en guida tur der vi fikk se oss rundt på egenhånd. Da vi satt oss på bussen og forlot Machu Picchu var alle glade og fornøyde med turen og vi feira med lunsj på en flott restaurant der BigM og DunderNina fant ut at det var på tide å smake på alpakka.
Vi sa farvel til litle Elias som skulle på fotballkamp, og tok toget tilbake til Ollyantaytambo og derifra buss tilbake til Cusco. Etter en kjapp dusj tok Elias oss med til en restaurant som serverte marsvin. Det er ikke å anbefale! Alpakka derimot smakte veldig godt :)

Den siste dagen i Cusco rusla vi rundt på markedet og fant oss noen flotte suvernirer. På kvelden spiste vi middag sammen med Karoline og Signe, de to andre norske fra gruppa. Neste dag skulle vi reise videre til jungelen.

Vi hadde tre dager og to netter i Amazonasjungelen og bodde i koselige trehytter som hadde prinsessenetting over sengene mot myggen og stearinlys istedenfor lamper. Den første kvelden fikk vi se en video over alt det rare man kunne møte på i jungelen, sånn som digre krokodiller, pumaer eller svære slanger som kunne sluke dinosaurer til frokost! Men det eneste vi egentlig så var en bitteliten slange, noen middels store krokodiller, en papegøye og så trodde Liz hun hørte en frosk, "OOH, I just heard a frog!", men det var egentlig bare magen til DunderNina som lagde romlelyder. Ellers ble det noen elveturer før vi dro tilbake til Lima og hadde en siste middag ute før vi tidlig neste morgen skulle reise avgårde til den neste destinasjonen; Cuba!
Snakkes! :)

-BigM&DunderNina