HELLU GODTFOLK! VI LEVER ENDA!!!

MEXICO CITY ER EN FARLIG BY. DERE MAA FOR ALL DEL IKKE TA TAXI PAA GATA, IHVERTFALL IKKE DE GRONNE (!), IKKE SPISE SALAT, EGG, KYLLING OSV. IKKE GAA MED KAMERA LETT SYNLIG. DET ER FARLIG DET.

Jaa, eh. BUSTED. Vi har syndet, og utfort alle disse farlige "aktivitetene". Dristig vil mange si, kanskje naivt, men spennende. For aa ikke gjore vaare kjaere opprort naa, saa tar vi forholdsreglene paa alvor, men vi lever livet, spiser det vi har lyst paa, og snakker med mange hyggelige taxisjaaforer. :)

Mexico City er en utrolig kul by, med masse spennende arkitektur, folk og liv. Vi endte vaar tur i Mexico der vi startet den, paa et sykt fett hostel kalt Bed and Breakfast Mexico. Og et er forsaavidt et treffende navn. Vi sover her og vi spiser frokost her. Og siden vi prover a spare penger, lager vi ogsaa middag her. Pasta med salsasaus var kanskje ikke en fulltreffer, pestoen var desto bedre.

Byen er enormt STOR. Og kaotisk. Vi har selvfolgelig lyst til aa se alt, og faa med oss alt, men sann er det naa ikke. Vi har brukt mye av tiden til aa bare gaa rundt aa se paa byen, snakke med mennesker, ta bilder og kose oss. Lett slapp tilvaerelse! :) Idag, altsaa mandag, har vi provd oss paa den Mexikanske metroen. Ifolge ALLE vi har mott er det veldig oversiktelig og lett, og koster ei norsk krone. Jaa, vi brukte vel et kvarter paa aa bare faa billettene (som forovrig kosta vesentlig mer en ei norsk krone) og desto lengre tid paa aa finne ut hvor vi skulle og hvilken buss som var best. Vi gikk av altfor tidlig, og matte derfor paa gebrokken spansk sporre etter veien. Vi ble mott med smil og utallige retninger. Ekke lett aa vaere turrist!

Men vi naadde maalet; zòcalo. Det er den sentrale plassen i mexico by, med alle dets museumer (skrives det sann?), parker og folkemengder. Det offisielle navnet paa plassen er Plaza de la Constitucion. Paa samme sted hadde aztekerne sin hovedstad, Tenochtitlàn. Paa nordsiden ligger domkirken, Catedral Metro Politana, som er den storste kirkebygningen i Latin-Amerika. Vi hadde temmelig flaks, for akkurat idag er det Constitution Day i Mexico. Denne dagen blir brukt til aa hylle Jesus barnet, og i hele byen bar meksikanere dukker, som skulle forestille Jesus. Vi var med paa en gudstjeneste (som var veldig fin), men ble lett sjokkert over alle disse dukkene som ble behandlet som menneskebarn.

Mitt paa sjolvaste plassen staar det er stort meksikansk flagg, som heises hver morgen kl 0600. (vi hadde dessverre ikke anledning til aa vaere der da, siden det tross alt er desto viktigere med god nattesovn.) Vi var innom det overlessende marmorteateret, ogsaa kalt Palacio de Bellas Artes. Det er et monument, over en forglemt tid, Porfirio Diaz tid, de forste aarene etter den meksikanske revolusjonen og europeernes innflytelse.

VI HAR BLITT SAA KULTURELLE. Vi tok en titt paa Monumento la Revolucion. Et veldig vakkert revolusjonsmonument.

Alameda Central Park er byens eldste park. Utrolig uoversiktelig, med flust av boder, gatemusikanter, matboder og leven. Veldig sjarmerende, men ikke saa veldig spesiell. Disse bodene er jo overalt hvor vi har vaert. Veldig goy aa se, men litt slitsomt med alt maset. (ikke meninga aa klage.) Det finnes dessverre enkelte ferister i denne parken, hvor det blaaser omtrent sterk kuling. Saa jeg, altsaa Kine, har laert aa ikke bruke skjort paa disse stedene, til tross for applaus og hjertelig latter. FLAUT!

Tidligere er det skrevet av Mexcio er ganske flatt. Vi tok feil. En svensk jente vi ble kjent med lurte paa om vi merka noe til at man ble saa sliten her pga hoyden. Hae? Vi trodde det bare var kondisen som utgjorde pustevansker etter 30 sekunders intensiv trappegaaing. NEI. Mexico City ligger over 2000 moh, saa vi er hakket sprekere enn vi antok.

Livet paa hostel er chill. Mange kule folk, free tequila night og mye latter og litt snorking og overraskende moter. Til tross for et par ubekveme hendelser, er dette det livet vi elsker aa leve. ALDRI MER HOTEL!

Naa gaar turen videre til Perrru, i natt kl 0400. Akk, som vi gleder oss, til tross for labre vaermeldinger og dyre flybilletter til Cuzco. Vi har laert utrolig mye om Mexico og om meksikanere. Vi har sett ca. 1 million bilder av Frida Kahlo, vi har dansa salsa, vi har hort paa Bob Marley og vi er forelska i dette landet. Man trenger saa utrolig mye mer tid her! Mest av alt kommer vi til aa savne den utrolige stemninga i Mexico. For oyeblikket det vennligste folkeslaget vi har vaert borti.

Adios amigas/amigos. Naa staar Lima for tur. Forhaapentligvis uten flere matforgifninger (det blir visstnok mindre og mindre vanlig med dopapir), med masse mot og med NYE EVENTYRLIGE FORTELLINGER.